05.01.2006: Tidsskriftet 125 år – speil og messingskrin Det første nummer av Tidsskriftet – som den gang het Tidsskrift for praktisk Medicin – utkom 1. januar 1881. Med nr. 1/2006 markerer vi at Tidsskriftet er blitt 125 år. Et jubileum er en anledning til å gjøre opp status – til å reflektere over hva og hvem vi er, hvor vi er og hvor vi går. I jubileumsnummeret har vi gjennom tekst og bilder forsøkt å koordinatfeste hvor vi – legene og Tidsskriftet – befinner oss akkurat nå. Vi har forsøkt å holde opp et speil for å se oss som vi er og sette dagens medisinske virkelighet inn i en sammenheng. Vi har sett...

10.12.2002: Legerolle og legekultur Kollegialiteten leger imellom er under press. Samtidig strever mange leger med balansen mellom arbeid og familie. Hvordan står det til med legerollen ved utgangen av 2002? Lege for livet Legekultur og kollegialitet under press – Leger er for strenge mot seg selv Fotball og medisin I 2001 vant Rosenborg Ballklub Tippeligaen på målstreken foran Lillestrøm Sportsklubb etter en nervepirrende innspurt. Var leger ansvarlige for resultatet? Ble Lillestrøm degradert til en andreplass fordi Odd Grenlands spillere ble sykmeldt og derfor fikk en kamp utsatt? Utbrudd av...

30.11.2002: Laparoskopisk reseksjon av lever Leverreseksjon er etablert behandling hos selekterte pasienter med lokalisert sykdom i leveren. En gjennomgang av de siste års behandlingsresultater fra Rikshospitalet viser at reseksjon trygt kan gjøres laparoskopisk. Laparoskopisk reseksjon av lever Behandling av herpes genitalis Systemisk behandling med aciklovir eller valaciklovir har rask og god symptomatisk effekt og gir sjelden bivirkninger. Men behandlingen har ingen innvirkning på residivfrekvensen. Systemisk antiviral behandling ved herpes genitalis Diagnostiske markører for hjertefunksjon Måling av...

20.11.2002: Forskningsmetoder Temaserien om forskningsmetode avsluttes med artikler om bruk av personopplysninger og taushetsplikt, samt en kort innføring i nytte-kostnads-analyser. Personopplysninger brukt i medisinsk forskning Unntak fra taushetsplikten ved visse forskningsprosjekter Helseøkonomi – kort innføring i nytte-kostnads-analyser Måling av feber hos barn En sammenlikning av infrarød tympanisk termometri med digitalt rektaltermometer viser at øretermometeret har en del klare fordeler fremfor et rektalmål. På den annen side er det lite sensitivt med henblikk på å avsløre feber hos barn i en...

10.11.2002: Ultralyd ved inflammatorisk tarmsykdom Transabdominal ultralydundersøkelse kan gi meget detaljert informasjon ved inflammatorisk tarmsykdom, men er fortsatt bare et supplement til mer avanserte bildediagnostiske metoder. Hvilken plass har ultralyd-undersøkelse ved inflamma-torisk tarmsykdom? Ultrasonografi ved inflammatoriske tarmsykdommer – foreløpige erfaringer Røykeavvenning Røykeslutt er det mest kostnadseffektive forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer som finnes. I hvilken grad benytter fastleger røykeintervensjon blant sine pasienter? Dette er tema i en undersøkelse som...

30.10.2002: Registerforskning Norge har helseregistre av svært høy kvalitet. Dette gir gode muligheter for medisinsk forskning, særlig når opplysningene brukes sammen med biologiske data og helseundersøkelser. Fra kodekultur til livsviktig kunnskap Medisinsk fødselsregister – et sentralt utgangspunkt for perinatalmedisinsk forskning Det sentrale folkeregister i medisinsk forskning Dødsårsaksregisteret – en viktig datakilde for medisinsk forskning Bruk av pasientregister i kirurgi Kostbar behandling Hvordan skal leger forholde seg til påtrykk fra legemiddelfirmaer, pasienter og politikere når nye, kostbare...

20.10.2002: Forskningsmetoder Tidsskriftet starter en artikkelserie om metoder i klinisk og epidemiologisk forskning til hjelp for leger og studenter som vil komme i gang med forskningsaktiviteter. Grundig planlegging med utarbeiding av en forskningsprotokoll er avgjørende for å lykkes med et prosjekt. Kvalitative forskningsmetoder er egnet for beskrivelse, analyse og forståelse av en rekke fenomener innen medisin. Mer eller bedre forskning? Hva er en forskningsprotokoll og hvorfor er den nødvendig? Kvalitative metoder i medisinsk forskning – forutsetninger, muligheter og begrensninger Kvalitative metoder...

10.10.2002: Infeksjoner og sykehjem Forekomst av infeksjoner, kontroll av importinfeksjoner og bruk av antibiotika er undersøkt ved norske sykehjem. Disse undersøkelsene tyder på at infeksjoner er et vel så stort problem i sykehjem som på sykehus. Infeksjoner og bruk av antibiotika i sykehjem Nosokomiale infeksjoner i sykehjem i Oslo Kontroll av importinfeksjoner ved sykehjem Bruk av systemiske antibiotika ved et norsk sykehjem Hygieneprosjekt med tilsiktet smitteeffekt Sykepleierstreik og ventelister En analyse av ventelistedata fra tiden før og perioden under sykepleierstreiken ved St. Olavs Hospital...

30.09.2002: Schizofreni Temaserien om schizofreni avsluttes med artikler om barn, vold og etikk. Schizofreni hos en av foreldrene påvirker barns oppvekstsituasjon i varierende grad, og risikoen for å utvikle egne psykiske vansker kan være stor, viser en gjennomgang av publisert forskning og klinisk erfaring. Ved alkohol- og stoffmisbruk øker sannsynligheten for voldsatferd mer blant personer med schizofreni enn hos andre. Vill og gal – mytene vi helst fortrenger De usynlige barna – når mor eller far har schizofreni Schizofreni og vold Noen etiske aspekter ved schizofrenibehandling Lungesykdom Lungekreft...

20.09.2002: Hørselsscreening av nyfødte Universell hørselsscreening av nyfødte kan nå utføres på en enkel og nøyaktig måte. Barn med hørselstap kan dermed diagnostiseres tidligere. Dermed vinnes verdifull tid til hørselshabilitering og taleutvikling. Konsekvensrike kortslutninger Universell hørselsscreening av nyfødte med otoakustiske emisjoner Screening for medfødt hørselstap – en pilotstudie Tidlig diagnose av døvhet og alvorlig hørselstap Tilpasningsdyktige bakterier Vancomycinresistente Staphylococcus aureus ble påvist i juni 2002. Dette er bekymringsfullt og understreker nødvendigheten av å fortsette...

10.09.2002: Bedre sarkombehandling En gjennomgang av data for 1 813 pasienter med bein- eller bløtvevssarkom tyder på en vesentlig bedret kvalitet på utredning og behandling ved Radiumhospitalet gjennom de siste 20 år. Studien er et eksempel på at kvalitetsforbedring lykkes best når den skjer på medisinske premisser. Sentralisering av behandling av sjeldne krefttyper Bein- og bløtvevssarkomer behandlet ved Det Norske Radiumhospital 1980 – 99 Trombolyse og hjerneslag Prinsippet bak trombolytisk behandling ved hjerneslag er logisk. Resultatene er lovende, men behandlingen er fortsatt omdiskutert...

30.08.2002: Schizofreni – en folkesykdom Schizofreni rammer mer enn 400 nordmenn hvert år, og om lag 10 % av alle uføretrygdede har schizofreni. Sykdommen er forbundet med stor menneskelig smerte for både pasienter og pårørende. Likevel står ikke forskningsinnsatsen i forhold til sykdommens betydning, og behandlingen er ikke alltid tilfredsstillende. Tidsskriftet starter i dette nummer en artikkelserie om schizofreni for å gi norske leger oppdatert kunnskap om denne folkesykdommen. Schizofreni – gåte ved gåte Schizofreni – omfang og betydning Tidlig påvisning av schizofreni – er primærprofylakse mulig...

20.08.2002: Medisinstudiet Starten av et nytt høstsemester markeres med en rekke artikler om medisinstudiet. Hele den ”nye” studieplanen ved Universitetet i Oslo – Oslo96 – er nå gjennomført av ett kull. Oslo96 var en omfattende pedagogisk og organisatorisk reform med mer studentaktiviserende læringsmetoder og mer pasientkontakt som noen av målsettingene. Men med flere studenter og færre pasienter kan pasientkontakten heller ha blitt mindre enn før. – En god studieplan med et stort forbedringspotensial, er vurderingen fra en av studentene. Engelsk som arbeidsspråk i medisinstudiet – et feilgrep...

10.08.2002: Kvinner, østrogen og sykdomsrisiko Østrogentilskudd, som hormonsubstitusjon eller p-pille, har både effekter og bieffekter, og fordeler og farer må veies opp mot hverandre. Saklig opplysning er bedre enn skandaleoppslag i pressen som grunnlag for pasientenes valg. Ingen gratis lunsj En alternativ hypotese som forklarer kjønnsforskjellene i risiko for koronar hjertesykdom Bruk av p-piller og risiko for kreft Hormonbehandling i overgangsalder og hjerte- og karsykdommer – nok en gang Dieseleksos og piggdekk Forurensning fra dieseleksos, med svært små partikler, kan utløse og forverre allergiske...

30.06.2002: Reiser – farer og gleder Sommer betyr reiser, og interessen for reiser til svært høytliggende fjellområder er økende. Høydesyke kan være livstruende, men kan forebygges ved langsom oppstigning. Reisende til andre eksotiske reisemål kan møte dyr som er farlige, enten på grunn av sin gift, fysisk angrep eller ved å overføre smittsomme sykdommer. Yrkesreiser utenlands innebærer andre utfordringer for helsen enn de fleste typer feriereiser. Reiser til de store høyder – akutt høydesyke Farlige dyr Yrkesreiser og helse Verden venter på en malariavaksine Nye nasjonale retningslinjer for...

20.06.2002: Reiser og helse Sommer innebærer økt reiseaktivitet, og reiser kan ha medisinske implikasjoner. Reisemedisin som fagdisiplin omfatter helserelaterte spørsmål knyttet først og fremst til utenlandsreiser, men i bred forstand også til innvandring og flyktningleirer. Reiser til ikke-vestlige land kan kreve omhyggelig planlegging, særlig for småbarnsforeldre og gravide, og i likhet med andre reisende bør de tegne forsikring. Lange flyreiser innebærer en viss risiko for venøs trombose. Vestlig turisme og velstand står i sterk kontrast til forholdene for somaliske flyktninger i Kenya, beskrevet av en...

10.06.2002: Selvmord blant eldre Selvmord skjer i alle aldersgrupper og er et alvorlig samfunnsproblem. En norsk undersøkelse av selvmord blant eldre viser at psykiatrisk sykdom, spesielt depresjoner, er et dominerende trekk blant selvmordsofre, og at mange på forhånd hadde hatt kontakt med helsetjenesten. Obduksjoner og selvmord blant eldre Selvmord blant eldre i Norge Svimmelhet Pasienter med svimmelhet er en svært uensartet gruppe, og riktig diagnose er avgjørende for valg av behandling. I dette nummer av Tidsskriftet publiseres to artikler som omhandler svimmelhet, en om benign paroksysmal...

30.05.2002: Abort blant innvandrere Fremmedkulturelle kvinner utgjorde 24,5 % av alle abortsøkende i 1999, men bare 15,5 % av den kvinnelige befolkningen, viser en ny undersøkelse fra Oslo. Fremmedkulturelle var også overrepresentert blant fødende kvinner, mest uttalt blant de yngre. Provosert abort blant kvinner med fremmedkulturell bakgrunn i Oslo Blodtypedietten Alternative kostholdsretninger har fått økende oppmerksomhet, også i Norge. Randomiserte kontrollerte forsøk med blodtypedietten foreligger ikke, til tross for at det er relativt enkelt å gjennomføre slike forsøk. En bredt sammensatt gruppe...

20.05.2002: Funksjonelle lidelser Nakkeslengskade (whiplash) og fibromyalgi er omdiskuterte medisinske diagnoser. Kunnskapsgrunnlaget for disse tilstandene er fortsatt sparsomt, og flere forklaringsmodeller er foreslått. Kontroversielle diagnoser aktualiserer spørsmålet om valg og bruk av referanser for oversiktsartikler. Slike valg kan være avgjørende for konklusjon og klinisk praksis. Beslutningsstøtte Nakkeskader med whiplashmekanisme – et psykosomatisk perspektiv Kronisk nakkeslengsyndrom – en oversikt Fibromyalgi – en oppdatering Karsykdom i hjertet Koronar angioplastikk hos 136 pasienter i alderen...

10.05.2002: Leger og rusomsorg Leger har et viktig ansvar i behandlingen av rusavhengige – uansett om rusomsorgen er forankret i sosialvesenet eller i helsevesenet. Rollen som lege for stoffmisbrukere innebærer mange utfordringer. I medisinens grenseland Regelmessig forskrivning av A- og B-preparater til rusavhengige i allmennpraksis Fra ”kvoteforskrivning” til legemiddelassistert rehabilitering – erfaringer med overgangsbestemmelser Akutt pankreatitt En retrospektiv gjennomgang av 376 pasienter med akutt pankreatitt behandlet ved sykehuset i Levanger i perioden 1980 – 98 tyder på at intensiv medisinsk...

30.04.2002: Funksjonelle lidelser En artikkelserie om funksjonelle lidelser starter i dette nummer av Tidsskriftet. Begrepet omfatter somatiske symptomer uten diagnostiserbar organsykdom. Men de funksjonelle lidelsene er slett ikke så ubestemte som de kan se ut ved første blikk. Med riktig behandlingsstrategi og ikke minst et godt lege-pasient-forhold kan mye gjøres. Somatisering – en dårlig diagnose Lege-pasient-forholdet ved funksjonelle lidelser Hypokondri og kognitiv terapi Den somatiserende pasient i det moderne samfunn Behandling av hårcelleleukemi Cladribin er etablert som standardbehandling for...

20.04.2002: Warfarinbehandling – fortsatt vanskelig Antikoagulasjonsbehandling med warfarin mot tromboembolisk sykdom stiller store krav til både lege og pasient. En studie fra Tromsø viser at behandlingen var tilfredsstillende dosert hos bare 57 % av pasientene de første fire uker etter utskrivning fra sykehus. Antikoagulasjonsbehandling med warfarin – fortsatt vanskelig Warfarinbehandling av venøs tromboembolisme Thyreoidalidelser Forekomsten av hypotyreose og hypertyreose er høyere enn hva som fanges opp av helsetjenesten, viser den store HUNT-undersøkelsen fra Nord-Trøndelag. En sjelden og lite kjent...

10.04.2002: Hypotyreose Tidsskriftet starter i dette nummer en artikkelserie om thyreoideaforstyrrelser, hvorav hypotyreose er den vanligste. Oppmerksomheten rundt hypotyreose har økt både hos leg og lærd. Det er bra, for denne sykdommens lite spesifikke symptomer kan gjøre at den kan glemmes som aktuell differensialdiagnose. Men oppmerksomheten har også ført til overdiagnostisering og overbehandling. Hypotyreose Hypotyreose – mangfoldig klinisk bilde Behandling av hypotyreose ”Subklinisk” thyreoideasykdom Spleiselag med næringslivet Mye tyder på at Norge kan få sitt første senter for...

20.03.2002: Vaksinevegring Vaksinasjon er basert på kunnskap, tillit og troverdighet. Leger, helsesøstre og journalister må være seg sitt ansvar bevisst. Postmoderne vaksinevegring Lakris og sopp Lakris og sopp smaker godt. Inntak av lakris i store mengder kan gi hypertensjon, hypokalemi og metabolsk alkalose. Visse sopparter kan gi alvorlige forgiftninger. Lakris – ikke bare sukkertøy Alvorlige soppforgiftninger med giftslørsopper og hvit fluesopp Nyresykdom og humor En god latter forlenger livet, heter det. En studie fra Trondheim tyder på sammenheng mellom høy sans for humor og økt livskvalitet hos...

10.03.2002: Galleveispankreatitt Akutt pankreatitt er en fryktet komplikasjon hos pasienter med symptomatisk gallestein. Gjennomgang av et pasientmateriale fra Levanger sykehus tyder på at sanering av galleveiene under primæroppholdet er en fordel fremfor senere operasjon. Akutt gallesteinspankreatitt Akutt gallesteinspankreatitt – når skal galleveiene saneres? Tuberkulose i Norge Norge har lav tuberkuloseinsidens. Genetiske undersøkelser av bakteriestammer viser at det er lite aktiv transmisjon av tuberkulose her i landet. Relativt få pasienter, både etniske nordmenn og innvandrere, ser ut til å være...

28.02.2002: Arteriegraft eller venegraft? Hjertekirurgi har effekt både på overlevelse og livskvalitet. Mange operasjonsteknikker benyttes, men det er få studier som sammenlikner ulike metoder. Fra Tromsø og Trondheim presenteres gode resultater ved bruk av arteriegraft i stedet for venegraft ved koronarkirurgi. Er arteriegraft bedre enn venegraft? Langtidsresultater med a. mammaria interna sinistra som koronar bypass Koronarkirurgi – arteriegraft i stedet for venegraft? Forskjell i respons på kjemikalier Det er interindividuelle forskjeller i respons på kjemikalieeksponering. Dette er det viktig å kjenne...

20.02.2002: Geriatri Å være lege for gamle byr på spesielle faglige og menneskelige utfordringer. En ny serie om geriatri innledes med tre artikler om demens. Vårt intervjuobjekt, Bettina Husebø, argumenterer for en styrking av sykehjemsmedisinen. Å være lege for gamle Diagnostikk og behandling av demens Demens med Lewy-legemer Arvelige forhold ved Alzheimers sykdom – Styrk sykehjemsmedisinen før du blir gammel og ingen vil ha deg Leger og legemiddelfirmaer Kan leger utvikle avhengighet av legemiddelfirmaer på samme måte som man kan utvikle avhengighet av legemidler og andre stoffer...

10.02.2002: Frihet fra røyk Med forbud mot tobakksreklame må tobakksindustrien finne nye metoder og nye allierte for å fremme markedsføringen av sitt dødbringende produkt. Andre forsøker å få skoleungdom til å la være å røyke. Hvem lykkes best? Røyking er assosiert med økt risiko for ekstrauterin graviditet, viser ny studie. Tiedemanns nyttige idioter VÆR røykFRI – evaluering av et tiltak for røykfrie skoler VÆR røykFRI – fra forsøk til nasjonal implementering Røyking er assosiert med økt risiko for ekstrauterine svangerskap Epikrisen I epikrisen oppsummeres sykehusets eller spesialistens vurdering av...

30.01.2002: Temaserien om røyking fortsetter . . . To artikler i dette nummeret viser hvordan befolkningen ble informert om tobakk og røyking for bare noen tiår siden. Det er tankevekkende hva både den populære helselitteraturen og reklamen formidlet. Nikotinavhengighet – medisinsk-biologiske forhold Røyking i den populære helselitteraturen i årene 1940 – 60 Hva kommuniserte norsk tobakksindustri til forbrukerne i reklamen? Ny behandling av aortaaneurismer Rikshospitalet har evaluert behandlingsresultatene etter endovaskulær stentgraftbehandling av abdominale aortaaneurismer. Det er ulike syn på hvordan...

20.01.2002: Røyking i Norge Tobakk dreper. Man skulle tro at helseinstitusjoner ville være de første til å ta hensyn til dette. Men er de det? Tobakk dreper Røyking i norske sykehus – status ved utgangen av år 2000 Røykerestriksjoner i en psykiatrisk avdeling Leger og sykmeldinger Betydelige legeressurser brukes på sykmeldinger, ikke minst Sykmelding II. Er dette vel anvendte ressurser i forhold til pasienter og samfunn? Legene, fraværet og det inkluderende arbeidsliv Fører systematisk vurdering av Sykmelding II-erklæringer til lavere trygdeforbruk? Kvalitetsvurdering av Sykmelding II – en nyttig...