Oversiktsartikkel

En god oversiktsartikkel skal både oppsummere kunnskapsgrunnlaget, tolke, vekte og vurdere kunnskapen som artikkelen er basert på.

Gode og relevante oversiktsartikler er av stor betydning for den enkelte leges praksis og for legenes innflytelse i helsetjenesten. Oversiktsartikkelen skiller seg fra Klinisk oversikt ved at det stilles krav til reproduserbare litteratursøk. Artikkeltypen omfatter meta-analyser, systematiske oversiktsartikler og oversiktsartikler med et godt beskrevet kildegrunnlag, men som ikke oppfyller kravene til en systematisk oversiktsartikkel. I noen tilfeller vil det kunne stilles som krav at manuskriptet utformes som en meta-analyse eller systematisk oversikt. Dette gjelder bl.a. alle artikler med problemstillinger knyttet til diagnostikk og behandling, hvor funnene kan få direkte kliniske konsekvenser. Kontakt gjerne redaksjonen i forkant for å drøfte format. 

Vi vurderer som hovedregel ikke sonderende oversiktsartikler (eng. scoping reviews).

En god oversiktsartikkel skal både oppsummere kunnskapsgrunnlaget og tolke, vekte og vurdere kunnskapen som artikkelen er basert på. Det er viktig å planlegge litteratursøket nøye, gjerne i samarbeid med en bibliotekar. Erfaringsmessig er det en fordel å være flere forfattere sammen om en oversiktsartikkel.

Slik bygger du opp artikkelen

Meta-analyser og systematiske oversiktsartikler kan inneholde inntil 3000 ord, inkludert tittel, strukturert sammendrag (inntil 200 ord), hovedfunn og figur-/tabelltekster, men ekskludert referanser. Detaljert beskrivelse av søkestrengen kan etter avtale med redaksjonen publiseres kun i Tidsskriftets nettversjon av artikkelen.

Meta-analyser og systematiske oversiktsartikler skal være i tråd med relevante retningslinjer og sjekklister for rapportering, som PRISMA. Dette inkluderer en formell vurdering av den interne validiteten ("risk of bias") i de inkluderte studiene og av hvor stor tillit man har til resultatene samlet sett (f.eks. ved bruk av GRADE-verktøyet). 

Andre oversiktsartikler kan inneholde inntil 2 500 ord, inkludert tittel, strukturert sammendrag, hovedfunn og figur-/tabelltekster, men ekskludert referanser.

Artikkelen innledes med et strukturert sammendrag på inntil 200 ord , som inneholder følgende deler:

• Bakgrunn
• Kunnskapsgrunnlag
• Resultater
• Fortolkning  

Artikkelens bakgrunnsavsnitt skal være kort og presentere temaet, kunnskapsstatus og hensikten med artikkelen. Deretter følger et avsnitt der du gjør rede for artikkelens kunnskapsgrunnlag. Vi ønsker at artikkelforfatterne grundig redegjør for sine kilder, slik at leseren kan forstå hva artikkelen bygger på.

Beskrivelsen av kunnskapsgrunnlaget må være så detaljert at det blir lett for leseren å forstå hva artikkelen er basert på. Vi forventer at du gjør et grundig søk i kildelitteratur og databaser der du angir følgende: eksakt søkestreng (kombinasjon av søkeord og bruk av boolske operatorer som AND og OR), kilder (databaser, gjennomgang av referanselister osv.), avgrensinger ved søket (tidsavgrensning, språk, type studier osv.), antall treff ved de ulike søkene og ev. dubletter. Du må angi kriteriene for utvelgelse av artikler og begrunnelsen for kriteriene. Bruk personlig litteraturarkiv kun som supplement.

En mulig oppbygging av avsnittet kan være:

Vi søkte i databasen(e) XXX med søkeordene XXX i følgende kombinasjoner: XXX. Søket ble avsluttet dato XXX og var avgrenset til artikler publisert etter dato XXX, artikkeltyper XXX, språk XXX etc. Vi fikk XXX treff. Artiklenes relevans ble først vurdert på bakgrunn av tittel og sammendrag. XXX artikler ble gjennomlest i fulltekst og XXX inkludert. Vi inkluderte artikler som oppfylte følgende kriterier XXX. Eksklusjonskriteriene var XXX. Vi inkluderte også XXX artikler fra eget litteraturarkiv.

Benytt gjerne et flytskjema som beskriver søkeprosessen og utvelgelsen av artikler.  Det er ofte bedre og mer intuitivt enn mye tekst. Se eksempel her.

Detaljert beskrivelse av søkestrategien kan etter avtale med redaksjonen publiseres kun i Tidsskriftets nettversjon av artikkelen.

Etter beskrivelsen av kunnskapsgrunnlaget står du fritt til å velge en inndeling av artikkelen som du anser som hensiktsmessig. Så fremt mulig, angi hva slags kilde du henviser til, f.eks. enkeltkasuistikker kan tyde på at.., ifølge nasjonale retningslinjer skal…., ifølge funn fra en randomisert kontrollert studie… etc. Den siste mellomtittelen bør vanligvis benevnes Diskusjon. Du må tolke, vekte og vurdere kunnskapsgrunnlaget, samt gjøre rede for hvor kunnskapen er usikker eller mangelfull. Det bør fremgå hvis det er stor uenighet i fagmiljøene omkring områder som du omtaler. Det er viktig å huske at din selvstendige fortolking av kunnskapen er et vesentlig element i en god oversiktsartikkel. En oversiktsartikkel bør munne ut i konkrete konklusjoner eller anbefalinger som underbygges i inkludert kildegrunnlag.

Artikkelens hovedfunn oppsummeres i 2-4 korte setninger. Hvert punkt skal bestå av kun én setning og skal gi leseren anledning til raskt å gjøre seg kjent med forfatternes hovedfunn. Unngå å bruke identiske setninger i hovedfunn og sammendrag.

Det er ønskelig med gode tabeller, figurer og levende bilder som bidrar til å fremheve artikkelens budskap og elementer. 

Vi hjelper deg med

• språklig bearbeiding
• rentegning av figurer og tabeller
• redigering og klargjøring av video og bilder

Se også: «Af ovenstaaende korte Fremstilling tør formentlig fremgaa…» Leder i nr. 12/2011