Noe å lære av

Dette er kasuistikker presentert i form av leseverdige historier som vekker leserens interesse og fremmer læring.

Målet er at leseren både skal lære om tilstanden den aktuelle pasienten viste seg å ha, og om utredning, aktuelle differensialdiagnoser og behandling av pasienter med liknende symptomer.

Medforfatterskap og involvering

Behandling og utredning av komplekse tilstander involverer gjerne mange fagområder og ulike behandlingssteder/-nivå. Ofte vil det derfor være nødvendig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet, slik at sykehistorien gjengis så nøyaktig som mulig. Tidsskriftet anbefaler at involvert helsepersonell som har vært sentrale i utredning og/eller behandling, tilbys å bidra som medforfatter(e) på manuskriptet. Uansett forventer vi at disse er informert før innsending av manuskriptet og har fått mulighet til å bidra med relevante supplerende opplysninger (omfattes av samtykke på Tidsskriftets skjema). Vi publiserer ikke kasuistikker i tilfeller hvor det er en pågående klage- eller tilsynssak.

Vi ber om at forfatternes relasjon til kasuistikken redegjøres for i følgebrevet, sammen med en beskrivelse av hvordan sentrale behandlere har blitt involvert.

Slik bygger du opp manuskriptet

Manuskriptet kan inneholde inntil 2 500 ord, inkludert tittel, ingress, referanser og figur-/tabelltekster.  

Tittelen skal være konsentrert om pasientens presentasjonssymptomer, f.eks. En kvinne i 40-årene med feber og magesmerter.

Artikkelen skal ha en ingress på rundt 40 ord som gir leseren et kortfattet inntrykk av hva artikkelen handler om, uten å røpe løsningen på det kliniske problemet.

Start manuskriptet med å beskrive pasienten og symptomene han eller hun først presenterte seg med. Beskriv deretter kronologisk det videre forløpet med utredning og behandling. Disse kronologiske avsnittene skal så veksle med avsnitt der du kommenterer forløpet og drøfter hvilke diagnostiske eller terapeutiske vurderinger som ble gjort, eller som kunne vært gjort. Avsnitt som beskriver hendelsesforløpet skrives i kursiv, mens avsnitt som inneholder kommentarer og vurderingene som ble gjort skrives i vanlig tekst. Det som viste seg å være den endelige diagnosen eller løsningen på det kliniske problemet, gjemmes til et stykke ut i manuskriptet.

Dersom laboratorieverdier gjengis, skal referanseområdet for det aktuelle laboratoriet oppgis i parentes.

Vi oppfordrer til å inkludere en ramme med pasientens (ev. pårørendes) perspektiv, i tråd med CARE guidelines (se under). Her får pasienten mulighet til å beskrive sin opplevelse av sykdommen og behandlingsforløpet. Rammen bør ikke overstige 70 ord.

Artikkelen avsluttes med avsnittet Diskusjon, samt litteraturreferanser og eventuelle figurtekster. Diskusjonen bør knyttes opp mot den aktuelle pasienthistorien.

Artikler i denne spalten bør inneholde noen gode bilder/illustrasjoner/videoer/tabeller. Vurder om bilder bør ha piler eller andre markeringer for å hjelpe leseren til å forstå innholdet. Ikke sett piler eller andre markeringer i den originale bildefilen – dette tas hånd om av Tidsskriftets grafiker. Vi ønsker imidlertid at du legger ved en hjelpefil, f.eks. i word-format, som viser hvor markeringene skal være.

Legg ved et engelsk sammendrag på inntil 200 ord. Engelske sammendrag publiseres i Tidsskriftets nettversjon og i PubMed, og struktureres med disse overskriftene: Background, Case presentation, Interpretation.

CARE (Case Reports) guidelines er et internasjonalt initiativ for å hjelpe forfattere til bedre fremstilling av kasuistikker. På CARE sine nettsider finner du mange gode tips, men vær oppmerksom på at Tidsskriftets artikkeltype Noe å lære av skiller seg noe fra CAREs mal for kasuistikker.

Anonymisering og informert samtykke

Det må foreligge skriftlig informert samtykke til publisering, som innhentes på Tidsskriftets skjema. Forfatteren må opplyse i følgebrevet om slikt samtykke foreligger, men skal av hensyn til pasientens personvern ikke laste opp samtykkeskjemaet ved innsending av manuskriptet. Skjemaet skal lagres i henhold til det aktuelle sykehusets/institusjonens/legekontorets interne rutiner, vanligvis i pasientens journal. Som forfatter har du ansvar for at pasienten får den ferdige artikkelen til gjennomlesning før publisering. Det skal skrives inn i teksten at pasienten har samtykket til publisering.

Selv om samtykke er innhentet, skal historien anonymiseres i størst mulig grad.

Vi hjelper deg med:
– redigering og klargjøring av bilder
– tilrettelegging av video for publisering
– språklig bearbeiding
– formatering av referanser

Her er et utvalg artikler som du kan bruke som inspirasjon:

• En kvinne med tilbakevendende arteriovenøse tromboser
• Ei ung jente med magesmerter
• En 55 år gammel mann med residiverende hjerneinfarkt