Kort kasuistikk

Her publiseres fagfellevurderte korte kasuistikker med lærerike historier.

Kasuistikker har en viktig plass i Tidsskriftet og er populære blant leserne våre. Hensikten med Kort kasuistikk-sjangeren er å vekke leserens interesse og stimulere til læring. Artikkeltypen skiller seg fra Noe å lære av ved at den er vesentlig kortere, og utformingen av brødteksten er friere. Kasuistikker fra allmennpraksis kan være særlig egnet for denne artikkeltypen.

Medforfatterskap og involvering

Behandling og utredning av komplekse tilstander involverer gjerne mange fagområder og ulike behandlingssteder/-nivå. Ofte vil det derfor være nødvendig å involvere forfattere fra ulike faggrupper og institusjoner i utarbeidingen av manuskriptet, slik at sykehistorien gjengis så nøyaktig som mulig. Tidsskriftet anbefaler at involvert helsepersonell som har vært sentrale i utredning og/eller behandling, tilbys å bidra som medforfatter(e) på manuskriptet. Uansett forventer vi at disse er informert før innsending av manuskriptet og har fått mulighet til å bidra med relevante supplerende opplysninger (omfattes av samtykke på Tidsskriftets skjema). Vi publiserer ikke kasuistikker i tilfeller hvor det er en pågående klage- eller tilsynssak.

Vi ber om at forfatternes relasjon til kasuistikken redegjøres for i følgebrevet, sammen med en beskrivelse av hvordan sentrale behandlere har blitt involvert.

Slik bygger du opp manuskriptet

Manuskriptet kan inneholde inntil 1000 ord inkludert tittel, ingress, referanser og tabell-/figurtekster.

Tittelen på disse artiklene skal som hovedregel være diagnosen som pasienten fikk.

Teksten innledes med en ingress på maksimalt 40 ord, som gir leseren et inntrykk av hva artikkelen handler om.

Teksten deles i to, der den første delen inneholder selve Pasienthistorien og den andre Diskusjon rundt emnet. Diskusjonen bør knyttes opp mot den aktuelle pasienthistorien. Dersom laboratorieverdier gjengis, skal referanseområdet for det aktuelle laboratoriet oppgis i parentes.

Vi oppfordrer til å inkludere en ramme med pasientens (ev. pårørendes) perspektiv, i tråd med CARE guidelines (se under). Her får pasienten mulighet til å beskrive sin opplevelse av sykdommen og behandlingsforløpet. Rammen bør ikke overstige 70 ord.

Til slutt kommer litteraturreferanser og eventuelle figurtekster. Artikkelen kan inneholde to figurer (med figurtekster).

Legg ved et engelsk sammendrag på inntil 150 ord. Engelske sammendrag publiseres i Tidsskriftets nettversjon og i PubMed og struktureres med disse overskriftene: Background, Case presentation, Interpretation.

CARE (Case Reports) guidelines er et internasjonalt initiativ for å hjelpe forfattere til bedre fremstilling av kasuistikker. På CARE sine nettsider finner du mange gode tips, men vær oppmerksom på at Tidsskriftets artikkeltype Kort kasuistikk skiller seg noe fra CAREs mal for kasuistikker.

Anonymisering og informert samtykke

Det må foreligge skriftlig informert samtykke til publisering, som innhentes på Tidsskriftets skjema. Forfatteren må opplyse i følgebrevet om slikt samtykke foreligger, men skal av hensyn til pasientens personvern ikke laste opp samtykkeskjemaet ved innsending av manuskriptet. Skjemaet skal lagres i henhold til det aktuelle sykehusets/institusjonens/legekontorets interne rutiner, vanligvis i pasientens journal. Som forfatter har du ansvar for at pasienten får den ferdige artikkelen til gjennomlesning før publisering. Det skal skrives inn i teksten at pasienten har samtykket til publisering.

Selv om samtykke er innhentet, skal historien anonymiseres i størst mulig grad. 

Vi hjelper deg med:
– redigering og klargjøring av bilder
– tilrettelegging av video for publisering
– språklig bearbeiding
– formatering av referanser