Kronikk

En kronikk skal være aktuell, og skal plasseres i en større sammenheng. Den presenterer konklusjoner eller standpunkter og premisser for disse.

Kronikker i Tidsskriftet omhandler aktuelle medisinske og helsepolitiske emner, og er ofte mer populariserte enn tradisjonelle medisinskvitenskapelige artikler.

Slik bygger du opp artikkelen

Totalt kan teksten bestå av inntil 2 000 ord, inkludert tittel, ingress, referanser og eventuelle figur-/tabelltekster.  

Innled med en poengtert ingress på to eller tre setninger. Som utgangspunkt er 25 ord ofte nok. 40 ord er grensen.

Begynn brødteksten med et anslag på 3–5 setninger som presenterer hovedpoenget. Fortsett med et lengre, utdypende avsnitt der du forklarer hvorfor det du skriver om er viktig og aktuelt. Det er her du skal presentere de viktigste referansene du bygger artikkelen på. Samtidig presiserer vi at det også skal refereres fortløpende i andre deler av teksten. Etter hoveddelen bør du gå over i en diskusjonsdel, før kronikken avsluttes. Del opp med mellomtitler.

Tips:

En kronikk skiller seg fra en vitenskapelig artikkel på flere måter. Noe av det viktigste er at konklusjonen skal komme først og premissene etterpå.

Ha en klar tanke om hva ditt hovedbudskap er og hold deg til dette. Ett hovedpoeng er nok. Hvis du syns det er vanskelig å skille mellom kronikk og debattartikkel, kan det være greit å tenke at en kronikk gjerne bygges opp på en mer strukturert måte (jamfør over), den presenterer oftere en sak fra flere sider og er skrevet for å “sette dagsorden”, mens en debattartikkel i større grad kommenterer en pågående eller aktuell sak – “kronikk er aksjon, mens debatt er reaksjon”.

Vi hjelper deg med:
– språklig bearbeiding
– formatering av referansene

Én kronikk i hvert nummer illustreres av Tidsskriftets illustratør.

Studer gode eksempler: 
Om vanskelige luftveier og nødlandinger 
Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv
Mer enn bare gode historier