Tabeller, figurer, bilder og appendiks

Gode illustrasjoner øker lesbarheten og kan erstatte mye tekst. Med illustrasjoner mener vi alle elementer som kommer i tillegg til teksten. Formen kan være tabeller, figurer, tekstrammer, bilder og tegninger, samt video og lyd. Slike elementer skal kunne stå alene. Tilhørende tekst utformes med dette for øye.

Opphavsrett

Dersom du ikke har laget materialet selv, må tillatelse til bruk innhentes fra rettighetshaver.
Alle former for illustrasjoner kan være rettighetsbelagt, og det er forfatters ansvar å undersøke dette og innhente tillatelse når det er aktuelt. Tillatelsen må omfatte bruk i alle Tidsskriftets kanaler (digitalt og på papir) og ev. modifisering og oversettelse. Kopi av tillatelsen lastes opp sammen med manuskriptet ved innsending. Sørg for korrekt kreditering. Ved bruk av fotografier må fotografens navn eller institusjon oppgis.
Rettighetshaver(e) for tidligere publiserte elementer kan være det aktuelle tidsskriftet, forlaget eller forfatterne selv. Når det gjelder fotografier eller tegninger, er det gjerne fotografen/illustratøren som har rettighetene.

Utforming av tabeller

1. Bestem deg for hva du ønsker å vise. Av og til kan det være hensiktsmessig å presentere bakgrunnsdata, men vanligvis er det ønskelig å trekke frem sentrale resultater i tabellform. I slike tabeller er det vesentlig å ta bort all overflødig informasjon, slik at budskapet blir lett tilgjengelig for leseren.
2. Vurder rekkefølgen dataene kommer i. Ofte vil det være hensiktsmessig å ordne tallene etter størrelse. Det gjør det lettere for leseren å se ev. mønstre og unntak i dataene.
3. En tabell bør inneholde en rad eller kolonne som oppsummerer innholdet, f.eks. et gjennomsnitt med standardavvik eller totalt antall.
4. Tall som skal sammenlignes bør stå nærme hverandre. Bytt om på kolonner og rader for å få til dette. Hvis mulig, plasser tall som skal sammenliknes under hverandre i kolonner (tall står tettere i kolonner enn i rader).
5. Vurder hvilket presisjonsnivå (antall desimaler) som er nødvendig og hvilket presisjonsnivå datamaterialet gir grunnlag for.
6. Tabeller skal kunne leses uavhengig av teksten. Ta med i tabellteksten hva som er studert, hvor og når, samt hvilken enhet som er brukt og antall observasjoner tabellen er basert på. Forkortelser må av samme grunn forklares i tabellteksten selv om de er forklart i brødteksten. Ta med referanse(r) når det er aktuelt.

Utforming av figurer

1. Bestem deg for hva du ønsker å vise. En figur bør være enkel å forstå for leseren.
2. Vurder rekkefølgen dataene kommer i. Ofte vil det være hensiktsmessig å ordne søyler e.l. etter størrelse. Det gjør det lettere for leseren å se ev. mønstre og unntak i dataene.
3. Bruk linjediagram kun for å vise utvikling over tid.
4. Figurer skal kunne leses uavhengig av teksten. Ta med i figurteksten hva som er studert, hvor og når, samt hvilken enhet som er brukt og antall observasjoner figuren er basert på. Ta med referanse(r) når det er aktuelt.

Bilder og video

Bilder kan være fotografier eller radiologiske bilder. Vi vil gjerne ha flere videoer, og kan bistå med redigering og tilrettelegging av video for publisering på nett. Ved bruk av pasientbilder/-videoer skal det innhentes skriftlig informert samtykke til publisering, med mindre det er umulig å kjenne igjen pasienten ut fra bilde/video, bildetekst eller annen tilhørende tekst/lyd. Bilder med sladding av øyepartiet anses ikke som anonyme. Personalia og dato for billedtaking må fjernes fra radiologiske bilder før innsending.

Appendiks

Supplerende materiale som ikke regnes som en del av artikkelen, kan følge artikkelen som et appendiks. Slikt materiale vil ikke bli redaksjonelt bearbeidet, og vil typisk kunne være et spørreskjema, en søkestreng eller liknende.

Formater

Bilder må sendes inn i uredigert form, med høyest mulige oppløsning. Filformatene .tiff, .png, og .jpg er å foretrekke. Radiologiske bilder sendes fortrinnsvis inn i originalt DICOM (.dcm) format, som er det native formatet for alle radiologiske bilder. Dersom det er vanskelig å finne .dcm-bilder, kan radiograf på angjeldende scanner antakeligvis hjelpe til med å laste opp dette råbildet.
Vi ønsker ikke bilder levert i Word-dokument eller som PDF-fil. Dersom det skal settes på piler eller andre markører, laster du inn filer både med og uten piler/markører. Bilder med piler/markører kan leveres i et samlet Word-dokument, hvis du ikke har annen programvare for å markere bilder med grafiske elementer.
Ved levering av figurer som søyle- eller linjediagram ønsker vi at datapunktene legges inn sammen med figuren som enten csv- eller excelfil.

Dimensjoner og oppløsning

Oppløsningen må være minimum 300 dpi i ønsket størrelse for at bildene skal egne seg for trykk. For å se om et bilde har en brukbar størrelse kan man sammenligne dets dimensjoner med våre tre spaltebredder:
Én spaltebredde ≈ 59 mm ≈ 167 px
To spaltebredder ≈ 123 mm ≈ 346 px
Tre spaltebredder ≈ 186 mm ≈ 525 px
NB! Bredden på to og tre spaltebredder inkluderer marger.
Til bruk på nett, har Tidsskriftet to muligheter. Bilder kan gjøres klikkbare slik at de vises i en egen ramme. Slike bilder kan gjerne være 1500-2000 px bred og 1500 px høye. Vanlige bilder som ligger i artikkelteksten i full bredde nå være 595 px brede.

Innlevering

Alle illustrasjoner lastes inn som egne filer i ScholarOne Manuscripts. Her er størrelsesbegrensningen på 60 MB. Har du filer som er større enn dette, ta kontakt med redaksjonen for å avtale leveringsmåte.

Vi hjelper deg med

• å tilpasse figurer til Tidsskriftets oppsett.
• å bearbeide skisser. Tidsskriftets illustratør lager publiseringsklare tegninger ut fra enkle skisser, gjerne håndtegnet.
• å tilrettelegge videoer og lydfiler for publisering.