10.12.1999: Sammendrag Gjennomgang av et tidligere ubearbeidet materiale av sykelister fra Blaafarveværket på Modum 1822-32 viste at mage- ogtarmsykdommer, skader og luftveissykdommer utgjorde de viktigste årsakene til legesøkning, i tillegg til uspesifikkeinfeksjoner.

10.12.1999: Sammendrag Alle laboratorieresultater er beheftet med en viss usikkerhet. Pasientforberedelse, prøvetaking og håndtering avprøven, analytisk variasjon og systematisk avvik vil påvirke analyseresultatet. For ikke å forstyrre tolkingen avresultatet, bør analytisk standardavvik ikke være større enn halvparten av det intraindividuelle biologiskestandardavviket, og systematisk avvik bør ikke være større enn 1/16 av referanseområdet. Men dette er ikke alltidpraktisk oppnåelig. Laboratoriets kontrollprosedyrer har begrenset evne til å avsløre feil som oppstår ianalyseprosessen. Ved én analyse av...

10.12.1999: Sammendrag Det har vært antatt at sunnhetskommisjonene i norske herreder (landkommuner) etablert gjennom Sundhedsloven i 1860 varpreget av passivitet og ineffektivitet gjennom siste del av 1800-tallet. Denne undersøkelsen omhandler aktiviteten tilsunnhetskommisjonene i Vinje, Seljord, Hitterdal (Heddal), Gjerpen og Bamble. Møteaktiviteten var generelt lav i 1860- og 1870-årene. Manglende interesse og dårlig kommunikasjon mellom legenesom kommisjonsledere og kommunestyrene ble fremhevet som årsaker til dette. De fleste sakene var informasjon fra legeneom sykelighet og hygieniske forhold. I 1880...

10.12.1999: Sammendrag 1000 år tilbake i tid er et voldsomt sprang, ikke minst i medisinsk sammenheng. De mer enn 30 generasjonene som harlevd innenfor dette tidsintervallet har vært vesensforskjellige, og deres tanker, holdninger og ikke minst syn påhygiene, sykdom og helbredelse tilsvarende uensartet. I denne artikkelen skal vi gå tilbake til det forrige tusenårsskiftet, og se nærmere på helsetilstanden i landet dengang, i den grad vi har opplysninger om vår fjerne fortid. Det har åpenbart ikke bare vært et markert skifte i politiskog religiøs forstand, men også i helsemessig sammenheng.

10.12.1999: Sammendrag Hensikten med denne studien var å undersøke om fødselsvekten til skandinaviske barn varierte etter foreldrenes,spesielt mors, sosialklasse. Data ble hentet fra en studie av faktorer som påvirker fostervekst. Yrket til den gravide, hennes partner og hennesforeldre da hun vokste opp, og ved det aktuelle svangerskapet ble registrert. Den nordiske yrkesklassifiseringen ersvært detaljert og har vært kritisert for å være mindre egnet i epidemiologiske studier. For å prøve å omgå disseproblemene ble opplysningene kodet om til tradisjonell britisk klassifisering med fem grupper. Jentebarn...

10.12.1999: Sammendrag Smertefull blå flegmasi (phlegmasia cerulea dolens) er en alvorlig tilstand som skyldes trombosering i sentraleekstremitetsvener, som proksimalt i lårvenen, i bekkenvener og/eller v.cava inferior. Ubehandlet vil blå flegmasioftest progrediere til venøst gangren med tap av aktuell ekstremitet. Vi beskriver i denne artikkelen en pasient som utviklet blå flegmasi i venstre underekstremitet som følge av etudiagnostisert lumbalt aortaaneurisme.

10.12.1999: Sammendrag Hvis man ser folkehelsens, medisinens og helsevesenets historie gjennom de siste tusen år i et demografisk perspektiv,fremgår det at grunnlaget for medisinens virkeområde har forandret seg meget sterkt, spesielt i løpet av de siste tohundre år, både hva angår den faglige og administrative bakgrunn og når det gjelder befolkningens størrelse,bosettingsmønster og levekår. Til tross for en langvarig befolkningstilbakegang etter svartedauden, har det vært enbefolkningsøkning som på 1800-tallet var spesielt preget av at dødeligheten sank før fødselstallet begynte å avta, slikat...

10.12.1999: Sammendrag Helsevesenet har gjennomgått store forandringer parallelt med utviklingen i samfunnet. Det offentlige helsevesenet erikke bare et resultat av den vitenskapelige og tekniske utvikling, men også et produkt av de ulike epokers rådendesamfunnssyn og ideologier. Kvalitetsutvikling og tjenestenes etiske rammer og verdigrunnlag bør prioriteres i dekommende år.

10.12.1999: Sammendrag Sandnes ble eget legedistrikt i 1866. Helsetilstanden og levekårene i distriktet i siste halvdel av 1800-tallet kanfølges gjennom distriktslegenes årlige rapporter i medisinalberetningene. Alt tallmateriale og eventuelle utfyllende kommentarer vedrørende Sandnes legedistrikt i medisinalberetningene fraperioden 1866-1900 er studert, og det er laget oversikter over endringer i insidens for et utvalg av sykdommer. Sinnssykdommer syntes å ha vært mer utbredt i Sandnes enn ellers i Stavanger amt. I legenes rapporter ble dettedelvis forklart med at distriktet var preget av en streng...

10.12.1999: Sammendrag Befolkningens helseoppfatninger formes av et stort antall demografiske, sosiale og individuelle faktorer. Forskningenpå området har i hovedsak hatt et sosialpsykologisk og sosiologisk tyngdepunkt, og tre hovedmodeller har dominertfeltet: en modell basert på kognitiv utviklingspsykologi, en modell som tar utgangspunkt i personens opplevelse avkontroll og en med personens sårbarhet som kjernevariabel. De aktuelle samfunnsmessige rammefaktorene har vært mindrestudert. Med utgangspunkt i en modell som inkluderer sentrale elementer fra alle de tre ovennevnte modellene diskuterer vi...

10.12.1999: Sammendrag Det kan argumenteres for at trygdelovgivning og velferdspolitikk har hatt større betydning for folkehelsen i dettehundreåret enn de rent medisinske nyvinninger. Trygdene har bidratt til utjevning av levekår, som i seg selv befordrer bedre folkehelse bidratt til at sykdom og uførhet vanligvis ikke medfører økonomisk ruin og sosial nød bidratt til å gjøre leger og helsetjeneste tilgjengelig for folk flest. Med folketrygden som sentralt tema gir denne artikkelen synspunkter på hvor ideene til trygdene kom fra, hva somdrev dem frem, hvorfor de antok sin særskilte skandinaviske form, og...

10.12.1999: Sammendrag Fødselshjelp og kvinnesykdommer utvikler seg til å bli en spesialitet med en svært høy andel kvinnelige leger. Slik hardet ikke alltid vært. Det medisinske fakultet protesterte i 1882 mot at kvinner skulle få adgang til å bli leger. Den første kvinne avlamedisinsk embetseksamen i 1893, og de første kvinnelige leger ønsket å skaffe seg spesiell kompetanse ikvinnesykdommer. Imidlertid var det svært vanskelig å få de nødvendige utdanningsstillinger i gynekologi. Da en velkvalifisert kvinnelig søker, Louise Isachsen (1875-1932) i 1914 ikke fikk stillingen som reservelege...

10.12.1999: Sammendrag En epidemiologisk transisjon har funnet sted i løpet av det 20. århundre. Dermed har alderssammensetningen i hele denindustrialiserte verden også forandret seg. Forandringene er uttrykk for lavere fødselstall og endret dødelighet avflere sykdommer. Dette er endringer som henger sammen med bedre hygiene, kosthold, oppvekstforhold og andre sosialeforhold. Forandringene er ulikt fordelt i forhold til sosiale grupper. Både forebyggende tiltak, enten de er villeteller ei, og diagnostiske og terapeutiske fremskritt vil bidra til en eldre befolkning med økning i det absolutteantall...

10.12.1999: Sammendrag Dette hundreåret er modernitetens hundreår. I medisinen har moderne naturvitskap og teknologi ført til grunnleggjandeog positive endringar i folks helse. Dei store infeksjonssjukdommane er under kontroll, og helsevesenet har gjennomgåttei kraftig institusjonell utbygging. Likevel får ein ofte inntrykk av både frustrasjon og misnøye på mange plan.Forfattarane reflekterer over dette paradokset gjennom ei skissemessig gjennomgang av nokre hovudtrekk iprimærmedisinen si utvikling i dette hundreåret. Dei peikar på helsedirektør Karl Evangs rolle både som idéskapar ogleiar, og set rolla...

10.12.1999: Sammendrag Det er i disse dager 100 år siden professor Cæsar Boeck (1845-1917) publiserte sitt arbeid Multipelt benignthud-sarkoid. Hans artikkel var innledningen til en omfattende internasjonal forskning om dette sykdomsbildet, som i dagkalles sarkoidose. 100 år etter, ved terskelen til et nytt hundreår, er sarkoidose fremdeles en gåtefull sykdom. Boeck var en fremragende vitenskapsmann og er grunnleggeren av moderne dermatovenerologi i Norge. Artikkelenbeskriver Boecks familiebakgrunn, karriere og personlighet.

10.12.1999: Sammendrag Artikkelen gjev eit oversyn over måla for helsetenesta i Noreg slik desse er formulerte i sentrale statlegestyringsdokument i tidsrommet 1672-1999. Ein modell for analyse av desse måla blir presentert. Metoden er ein historiskinspirert dokumentanalyse. Omsut for pasienten, oppfatningar om behovet for medisinske tenester i samfunnet og administrative føresegner pregarmålsettet gjennom heile tidsrommet. Effektiv utnytting av tilgjengelege ressursar kjem inn som mål mot slutten avperioden. Dei uttrykte måla for den norske helsetenesta er meir retta inn mot helseteneste enn mot helse i...

10.12.1999: Sammendrag Den franske filosofen Michel Foucaults bok om galskapens historie fra 1961 har hatt meget stor innflytelse påoppfatningene om psykiatriens historie utenfor det psykiatriske fagmiljøet, men den blir relativt sjelden diskutertblant dem som utøver faget. Foucault beskriver psykiatriens hovedkjennetegn i lys av det han kaller "den storeinnesperringen" av de gale og andre outsidere. Han hevder at en slik innesperring fant sted over hele det sentraleEuropa i perioden fra 1650 til 1800, og at interneringshuset i en viss forstand ble sinnssykeasylets modell. I denne artikkelen diskuteres...

10.12.1999: Sammendrag Det er mange anekdotiske indikasjoner på at humor og latter kan brukes som terapi, men den vitenskapeligedokumentasjonen av effekten på ulike sykdommer er mangelfull og delvis motstridende. De metodiske problemer er blantandre vanskene med å definere hva humor er og at folk ler av andre årsaker enn humor. Det er tvilsomt om vi har nokbevis til å konkludere med at humor og latter har noen sykdomsbehandlende virkning. Likevel er det rimelig god dokumentasjon for at humor bedrer deler av immunforsvaret og at humor kan brukes som enpositiv mestringsstrategi i møte med stress, sykdom og...

10.12.1999: Sammendrag De siste hundre år før tusenårsskiftet har brakt med seg omfattende sosiale endringer som har hatt stor betydning forkvinnehelsen. Mange av fremskrittene har vært knyttet til kvinners særegne stilling i reproduksjonen. En lovbestemtrett til selvbestemt abort er blitt kjempet frem, parallelt med utviklingen av kvinnekontrollerte og sikreprevensjonsmidler. Kvinners deltakelse i yrkeslivet har økt, og kvinner har styrket sin posisjon i samfunnet. Dengenerelle nedgang i dødelighet i vårt århundre har vært spesielt gunstig for kvinner. Men kvinner rammes i større gradav kroniske...

10.12.1999: Sammendrag Intensjonen bak fastlegeordningen er både å sikre befolkningen et likeverdig behandlingstilbud og ivareta den enkeltepasients rett til rask og optimal behandling. Samtidig skal ordningen imøtekomme samfunnets krav om effektivressursbruk til fellesskapets beste. Denne todelingen er imidlertid ikke uproblematisk. Innføringen av etfastlegesystem er et politisk vedtak basert mer på helseøkonomiske vurderinger enn på medisinsk-faglige prioriteringer,der effekt av ressursbruken måles i kvantitative mer enn i kvalitative størrelser. Dette åpner for en rekke faglige ogetiske dilemmaer som...

10.12.1999: Sammendrag Helse har fungert som en premiss for byformingen i Norge fra forrige århundre og frem til i dag. Legene var i detforrige og begynnelsen av dette århundret aktive i debatten rundt byplanleggingen. Planleggerne brukte legenes kunnskaptil å utvikle nye prinsipper for organisering og forming av byen. Lys, luft, lav tetthet og funksjonsdeling har værtviktige virkemidler for å oppnå en sunn by, og moderne byplanlegging ble basert på disse prinsippene. Dette har førttil en stadig mer oppløst og funksjonsdelt by og til økende transportbehov og utslipp av klimaødeleggende gasser...

10.12.1999: Sammendrag Innenlandsflyene i Bolivia går ikke alltid til det sted som er angitt på billetten. Vi skulle til byen Riberalta vedRio Beni, men de andre passasjerene ville heller til Guayaramerïn ved Rio Mamoré, nær grensen til Brasil. Det er lett åforstå fordi grensebyen er skattefritt område. Særlig populært er det å kjøpe forbrukerelektronikk og lette motorsyklerder. I stedet for å bruke penger og ressurser til å avsløre og straffe smuglere, har regjeringen i Bolivia her gjortsmuglingen ulønnsom, og samtidig stimulert det lokale næringsliv. Under en mellomlanding på en idyllisk gressbane kom...

10.12.1999: Sammendrag Forhold som gjelder arbeid og helse har endret seg betydelig de siste hundre år, både hva gjelder arbeidsmiljø,arbeidervern, lovgivning, statistikk om arbeidsrelatert sykdom og skader, bedriftshelsetjenesten og annetarbeidsmedisinsk fagmiljø. Det er vanskelig å vite om vi har et optimalt arbeidsmiljø i Norge, da pålitelig statistikkover forekomst av arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom mangler. Slike data er nødvendige for å kunne vurdere om detiltak som er satt i verk i Norge, har effekt. Myndighetene bør lage en enhetlig plan for arbeidsmiljøarbeid i Norge,og Arbeidstilsynet...

10.12.1999: Sammendrag Under forberedelsene til et foredrag i Norsk Våpenhistorisk forening om boerkrigen oppdaget jeg at en norsk lege,Wilhelm Boeck Bidenkap (1868-1911), hadde vært sjef for den skandinaviske ambulanse i Sør-Afrika under boerkrigen. Viaetterkommere av Bidenkap-familien i Norge fikk jeg tilgang til en lang rekke brev og avisartikler fra denne legen.Brevene og artiklene gir et godt bilde av forholdene i Sør-Afrika på den tiden og de primitive forholdene leger måttearbeide under.

10.12.1999: Sammendrag Helseskadelige faktorer i det ytre miljø har de siste tiår endret seg mye, ofte i gunstig retning. Vannverk somforsyner vann til mer enn 800000 nordmenn er blitt utbedret i løpet av den siste femårsperioden. Nivået avsvoveldioksid og bly i byluft er nå meget lave, mens svevepartikler og nitrogenoksider fortsatt er på nivåer som kanutløse helseeffekter. Radon og tobakksrøyk er nå viktige årsaker til forurensning innendørs. Fuktskader i boliger kanskape helseproblemer, men omfanget av slike skader er ikke kjent. Et stort antall fjordsystemer er fortsatt forurensetmed metaller, PAH...

10.12.1999: Sammendrag På grunn av arveegenskaper fra far kan fosteret betraktes som et allograft i mors organisme. I artikkelen gis enoversikt over svangerskapsrelaterte immunologiske mekanismer, basert på tilgjengelig litteratur og forfatternes egnestudier. Under implantasjonen invaderes maternelt vev av trofoblaster av føtal opprinnelse. Disse uttrykker HLA-G, som er entrofoblastspesifikk variant av HLA-klasse I-antigener. Gjenkjenning av HLA-G stimulerer naturlige drepeceller i uterustil å produsere cytokiner som bidrar til en intrauterin immunsuppresjon. Disse cytokinene regulerer placentasutvikling...

30.11.1999: Sammendrag I Norge tar gravide, med få unntak, imot tilbudet om en ultralydundersøkelse i andre trimester, noe som ofte fører tilendring i fødselsterminen. Føtal biparietal diameter blir målt med ultralyd, og fødselsterminen fastsatt i henhold tilEik-Nes & Grøttums metode. Vi ønsket å evaluere metodens presisjon. En uselektert populasjon på 8029 gravide med enkeltbyrd og spontan fødsel ble ordnet i grupper i henhold tilsvangerskapslengden ved tidspunktet for ultralydundersøkelsen. Presisjonen i terminfastsettelsen ble bestemt for denenkelte gruppen. En ny, alternativ engelsk metode utarbeidet...

30.11.1999: Sammendrag Teknologisk utvikling legger både press på og representerer håp for forbedring av helsetjenestene. Enprosessundersøkelse av fremveksten av teleradiologi i Nord-Norge viser at teknologi er en nødvendig, men ikketilstrekkelig betingelse for å oppnå målet om samarbeid og ressursdeling. Teknologien brukes på måter som er innvevd igamle tankemodeller og etablerte rutiner, og som virker tillukkende og konkurransefremmende i stedet for å åpne for nyeløsninger for solidarisk fordeling. Det foreslås forandringer i samsvar med teknologisk potensial, noe som åpner for etstørre mangfold av...

30.11.1999: Sammendrag Kombinasjonen av ny informasjonsteknologi og en økende konsumentbevissthet i befolkningen fører til mer krevendepasienter og større utfordringer for legene. Gjennom en spørreskjemaundersøkelse har vi kartlagt i hvilken utstrekning legene mener at deres kliniske arbeidpreges av kvalitetsbevisste og velinformerte pasienter, og hvordan Internett påvirker kommunikasjonen mellom leger ogpasienter. I alt 1276 yrkesaktive leger (78%) besvarte skjemaet. Et stort flertall av legene mener at stadig bedre informerte pasienter preger deres hverdag. Tre firedeler av norskeleger har opplevd at...