Terminbestemmelse ved hjelp av ultralyd - kan metoden bli bedre?

Kiserud T, Rasmussen S Om forfatterne
Artikkel


Sammendrag


I Norge tar gravide, med få unntak, imot tilbudet om en ultralydundersøkelse i andre trimester, noe som ofte fører til endring i fødselsterminen. Føtal biparietal diameter blir målt med ultralyd, og fødselsterminen fastsatt i henhold til Eik-Nes & Grøttums metode. Vi ønsket å evaluere metodens presisjon.

En uselektert populasjon på 8029 gravide med enkeltbyrd og spontan fødsel ble ordnet i grupper i henhold til svangerskapslengden ved tidspunktet for ultralydundersøkelsen. Presisjonen i terminfastsettelsen ble bestemt for den enkelte gruppen. En ny, alternativ engelsk metode utarbeidet av Altman & Chitty ble også testet på populasjonen.

Eik-Nes & Grøttums metode bestemmer terminen godt når målingen er gjort i 18.-20. fullgåtte svangerskapsuke. Terminfastsettelse før 17. uke er mer usikker, spesielt i fullgåtte uke 13-16, hvor feilen er gjennomsnittlig fire dager. Ved å bruke Altman & Chittys metode er feilen lik for alle aldersgruppene, men med en systematisk forskyvning på 3-4 dager.

Eik-Nes & Grøttums metode for å bestemme svangerskapsvarigheten bør ikke brukes før 17. svangerskapsuke. Å innføre en metode som er utarbeidet for andre populasjoner, kan også lede til betydelige feil. Terminfastsettelsen ved hjelp av ultralyd kan forbedres ved at det utarbeides en ny standard for norsk befolkning.

Anbefalte artikler