21.11.2022: Keisersnitt blant kvinner født i utlandet Utdanningsnivå påvirker risikoen for keisersnitt ulikt hos innvandrerkvinner og norskfødte kvinner. Dette kommer frem i en registerbasert studie over alle fødsler i Norge i perioden 2008–17. Blant kvinner med høyere utdanning hadde kvinner født i lavinntektsland, særlig i Afrika sør for Sahara, en høyere risiko for akutt keisersnitt enn norskfødte kvinner. Det omvendte var tilfellet for planlagt keisersnitt blant kvinner med kun grunnskole eller videregående skole. Innvandrerkvinner har også høyere risiko for andre komplikasjoner knyttet til...

07.11.2022: Gule stafylokokker og antibiotikaresistens Staphylococcus aureus er den vanligste og viktigste bakteriearten ved infeksjoner i hud og bløtdeler og kan også forårsake invasive infeksjoner. Resistens mot ulike antibiotika er en økende bekymring. Forekomsten av meticillinresistens blant gule stafylokokker i sårsekret fra barn i Norge er likevel lav. Dette viser en studie basert på data fra overvåkingssystemet for antibiotikaresistens for perioden 2013–21. Forekomsten var noe høyere i sårsekret fra barnehagebarn. Funnene styrker valget av betalaktamasestabile penicilliner ved infeksjoner i hud og...

24.10.2022: Gråsonen mellom føflekk og melanom Vurderingen av om en pigmentert hudlesjon er benign eller malign, kan være vanskelig. Tre erfarne patologer, blindet for de opprinnelige diagnosene, anga ofte ulik diagnose ved histopatologisk revurdering av melanocytære hudlesjoner eksidert for flere år siden. Noen lesjoner ble gitt en mer alvorlig diagnose. Dette kommer frem i en studie ved Oslo universitetssykehus med snitt fra 196 melanocytære lesjoner, inkludert 60 melanomer. Forskjellene kan skyldes uklare diagnostiske kriterier og økende oppmerksomhet om tidlige malignitetstegn. En viss endring i...

10.10.2022: Helsehjelp uten samtykke Noen lover og regler er utformet med liten innsikt i og forståelse for medisinens kompleksitet. Dette skriver Jørgen Dahlberg, som er anestesilege og advokat. Leger må bidra mer i utviklingen av dette rettsfeltet og på den måten ta ansvar for å bedre helsetilbudet til befolkningen, mener han. Ansatte i ambulansetjenesten må håndtere pasienter med uavklarte tilstander og av og til bruke maktmidler for å ta seg av utagerende pasienter. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse blant ambulansepersonell i Innlandet. I prehospital tjeneste mangler det et entydig regelverk...

26.09.2022: Moyamoya: progressiv angiopati i hjernen Moyamoya er en sykdom som medfører forsnevring av de store hjernearteriene og påfølgende utvikling av kollaterale karnettverk. Ved angiografisk undersøkelse fremstår disse som en «uskarp sky» – på japansk moyamoya. Sykdommen er sjelden og kan gi transitorisk iskemisk attakk eller hjerneinfarkt, også hos barn og unge. Uspesifikke symptomer som hodepine, kramper, lærevansker, fatigue, synkope og bevegelsesforstyrrelser forekommer også. Tilstanden er lite kjent, diagnosen stilles ofte sent, og etiologi og patogenese er ikke avklart...

05.09.2022: Fastleger med omstillingsevne Fastlegenes evne til omstilling var viktig da koronapandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en fokusgruppestudie med 19 fastleger i Innlandet fylke. Legene opplevde at deres ansvar ble utvidet fra å gjelde egne listepasienter til å omfatte hele befolkningen. De så seg selv som en viktig del av kommunens helseberedskap. Kan legers ansvarsfølelse og mestringsevne gjøre den enkelte lege og hele fastlegeordningen mer sårbar enn nødvendig? Slike egenskaper kan kamuflere stor og uforsvarlig arbeidsbelastning når den oppstår, mener vår lederskribent...

16.08.2022: Eksamen avgjør hva og hvordan man lærer Muligheten for å bruke eksamen som drivkraft for læring blir ikke utnyttet godt nok. Det mener to medisinstudenter og deres veiledere som har kartlagt hvordan eksamen ved de fire norske studiestedene i medisin gjennomføres. Valg av eksamensform synes i stor grad å være basert på et ønske om objektivitet og standardisering. Flervalgsoppgaver, der studentene skal krysse av for «det mest riktige svaret» på gitte spørsmål, dominerer. Klimakrisen er også en helsekrise, og helsetjenesten bidrar selv til å endre klimaet. Medisinstudiet må gi kommende leger de...

27.06.2022: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt. I patologifaget kan digitalisering og kunstig intelligens hjelpe patologene, særlig med måling og kvantifisering. Ingen vet hvilken rolle maskinlæring og dyplæring vil kunne spille i rutinediagnostikk, men det er liten grunn til å tro at digitalisering i seg selv vil bedre arbeidssituasjonen for patologene eller øke kapasiteten på...

13.06.2022: Kjærligheten er for alle I år er det 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Siden da har levekårene for skeive i Norge endret seg i positiv retning. Men fortsatt lever mange homofile menn og kvinner i frykt, skyld og skam. I andre deler av verden blir homofile, lesbiske og transpersoner forfulgt og undertrykt. Alle pasienter må behandles med samme åpenhet, forståelse, empati og respekt. Dette gjelder ikke minst personer med kjønnsinkongruens og ønske om kjønnsbekreftende behandling. Legers kunnskaper om seksuell helse må styrkes. Lederartikkel: 50...

23.05.2022: MDMA-bruk: rus og dødsrisiko 3,4-metylendioksymetamfetamin, bedre kjent som MDMA, er det viktigste amfetaminderivatet i ecstasytabletter. Antallet dødsfall assosiert med MDMA i Norge har økt fra 2014 og har steget parallelt med økt antall MDMA-beslag hos politi og tollvesen. Dette viser en studie basert på data fra rettslige obduksjoner og beslagsstatistikk for perioden 2000–19. MDMA ble oftest påvist i kombinasjon med andre rusmidler. Andelen døde med høye MDMA-konsentrasjoner var betydelig høyere i slutten av studieperioden. Men de subakutte og langsiktige nevropsykologiske effektene av MDMA...

02.05.2022: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt Ved hjerneinfarkt med akutt okklusjon av de store arteriene som forsyner hjernen, har trombolytisk behandling ofte begrenset effekt. Ved slike okklusjoner, som kan være lokalisert i a. carotis interna eller i første del av a. cerebri media, er nå mekanisk trombektomi standardbehandling. Prosedyren innebærer at man fører et kateter opp via a. femoralis under angiografi og gjennomlysing. Tromben fjernes så ved aspirasjon eller med en uthenterstent. I 2020 ble det utført og registrert 401 slike prosedyrer på landsbasis. Hele «slagkjeden» i helsetjenesten må...

04.04.2022: Giftige planter og mord Plantetoksiner har vært involvert i flere mord gjennom tidene, og forekomsten av forgiftninger med plantetoksiner synes å være økende. Barlind, en prydplante som også vokser vilt, inneholder kardiotoksiske alkaloider som kan føre til død innen få timer. Hva karakteriserer legers kriminalforfatterskap? Magne Nylenna omtaler ti norske leger som har utgitt til sammen 39 krimbøker; to av dem har vunnet Riverton-prisen. Hvordan kan man avgjøre om påvist etanol i liket skyldes inntak før døden, eller om stoffet er dannet etter døden? Og hva er forskjellen på drept og omkommet...

22.03.2022: Autisme blant innvandrerbarn Autismespekterforstyrrelser kan være vanligere blant barn av mødre med migrasjonsbakgrunn enn blant andre barn. Dette viser en studie fra Trøndelag. Barna var yngre da de fikk diagnosen og hadde et mer alvorlig symptombilde sammenlignet med barn av norskfødte mødre. Både genetikk og miljøfaktorer har betydning for utvikling av autisme. Språklige og kulturelle forskjeller kan gjøre det vanskelig å fange opp og diagnostisere barn med tilstanden. Barn med innvandrerbakgrunn kan være ekstra sårbare. De må oppdages og hjelpes – uten å stigmatisere enkeltgrupper i...

28.02.2022: Når er en potensiell organdonor død? Beslutningsforum for nye metoder har godkjent en ny prosedyre for organdonasjon til transplantasjon, der donasjon kan gjøres når donors sirkulasjon har stanset. Meningene om metoden er delte. Til nå har organdonasjon forutsatt at donor er død «når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme». Hva ligger bak denne godkjenningen, og hva er innvendingene? Saken har betydning for legers og befolkningens holdninger til organdonasjon og...

14.02.2022: Oral medisin er også medisin Munnen er en del av kroppen, sies det gjerne for å påpeke at sykdom i munnhule og kjeve krever et godt samarbeid mellom tannleger og leger. Her er noen eksempler fra denne utgaven av Tidsskriftet: Oral helse kan være en markør for sosial status og risiko for fremtidig sykdom. Munntørrhet er ofte et betydelig problem for alvorlig syke og døende pasienter med behov for palliativ pleie og behandling. Osteomyelitt i kjeven kan utgå fra bakterielle tanninfeksjoner, men kan også ha andre årsaker. Pasienter med ensidig nummenhet i leppe og hake vil ofte søke tannlege...

31.01.2022: Kommuneoverleger i spagat Alle kommuner er pålagt å ha en kommunelege som skal gi ledelsen råd i samfunnsmedisinske spørsmål. De fleste kommuneoverleger arbeider i deltidsstilling i kombinasjon med fastlegejobb. Mange opplever at balansen mellom samfunnsmedisinsk rådgivning og kliniske oppgaver er vanskelig, og at den formelle plasseringen i kommuneorganisasjonen er uklar. Kommuneledelsens forståelse av behovet for samfunnsmedisinsk kompetanse varierer mye. Dette viser en kvalitativ fokusgruppestudie med deltakere fra ulike kommuner og fylker. Lederartikkel: Kommuneoverleger i...

06.09.2021: Rike land må gjøre mye mer – og mye raskere Klimakrisen er vår tids største helseutfordring. Tidsvinduet for handling krymper, mens konsekvensene øker. Vi trenger en politikk med et tusenårsperspektiv og en hippokratisk ed for de ufødte, skriver biologiprofessor Dag Hessen. Sjefredaktører for verdens ledende medisinske tidsskrifter har gått sammen om et opprop til våre politiske ledere om nødvendige hastetiltak for å begrense den globale temperaturstigningen, gjenopprette biologisk mangfold og beskytte folks helse. Rike land må gjøre mye mer – og det raskt. Også helsesektoren må bidra. Forside...

16.08.2021: Mange obduksjonsrapporter er ikke gode nok Antallet medisinske obduksjoner er lavt og synkende. Kvaliteten på rapportene er ofte lav. Dette viser en gjennomgang av 389 obduksjonsrapporter fra 15 norske patologiavdelinger. Andelen rapporter med feil i oppsett av dødsårsak var uventet høy, og dødsårsaken ble ofte endret i dødsårsaksstatistikken. Svartiden var lang, noe som svekker læringsutbyttet for klinikerne. Det bør etableres en ordning for å kvalitetssikre medisinske obduksjonsrapporter, tilsvarende slik det er for rettslige obduksjoner. Originalartikkel: Kvaliteten på medisinske...

28.06.2021: Antibiotikabruk og antibiotikaresistens Andelen urinveisinfeksjoner med E. coli med resistens mot trimetoprim er høyere hos barn enn hos voksne. Dette viser en studie basert på flere enn 13 200 urinisolater registrert i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Forfatterne anbefaler at trimetoprim kun bør brukes etter resistensbestemmelse. Evidensgrunnlaget for retningslinjer for antibiotikabruk må styrkes, skriver Sigurd Høie i sin lederkommentar. Han leder arbeidet med å revidere de nasjonale retningslinjene for bruk av antibiotika. I en global sammenheng trengs...

07.06.2021: Seksualopplyser og mektig helsedirektør Karl Evangs innsats for allmenn seksualopplysning i mellomkrigstiden er godt dokumentert. Også etter krigen var han sterkt engasjert i saken som helsedirektør med stor faglig og politisk innflytelse. Evang mente at seksualundervisning i skolen var viktig for å fremme et sunt seksualliv. Historien om seksuelle minoriteter er også en fortelling om kamp mot sykeliggjøring og for tilgang til helsetjenester, skriver Ketil Slagstad. Kjønnsbegrepet i medisinen har blitt til i legers møte med personer hvis kropper eller identiteter ikke lot seg innordne i...

25.05.2021: Vaksinering med utilsiktet effekt En ung kvinne fikk hodepine etter få dager og utviklet en fatal hjerneblødning ti dager etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen. Senere undersøkelser tyder på at hun døde av vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni. To friske leger i 30- og 40-årene utviklet dyp venetrombose fire uker etter vaksinering med samme vaksine. De hadde lav Wells-skår, til tross for sikre funn ved ultralydundersøkelse, og normale blodplatetall. Veien ut av koronapandemien krever årvåkenhet for mulige bivirkninger av vaksinering, kloke valg og at folk følger helseråd. Snart går...

03.05.2021: Bare ta en CT? Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for diagnostisk avklaring. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av mindre alvorlige hodeskader hos voksne anbefaler serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undesøkelse. Disse retningslinjene ble fulgt hos 96 av 150 pasienter med slike hodeskader utskrevet fra Universitetetssykehuset Nord-Norge i 2018/19. Overforbruk av CT var den vanligste årsaken til mangelfull etterlevelse. S100B-analyse ble ofte gjort på feil indikasjon, og mange pasienter med negativ test ble...

19.04.2021: Type 2-diabetes i en travel fastlegepraksis Mange fastleger oppfatter etablerte behandlingsretningslinjer for type 2-diabetes mer som veiledende enn som førende. Mange synes det er krevende å motivere pasienter for ønskete livsstilsendringer og å holde seg faglig oppdatert, delvis pga. tidspress. Dette kommer frem i en fokusgruppestudie med 17 erfarne fastleger, utført av medisinstudenter og forskere ved Universitetet i Bergen. Kan en slik pragmatisk tilnærming i fastlegepraksis medvirke til at enkelte pasienter med type 2-diabetes ikke blir fulgt opp på en god nok måte? Leder: Diabetes og...