25.09.2023: Kostnader ved overvekt og fedme Personer med alvorlig fedme har høy risiko for sykdom og høyt forbruk av helsetjenester. Likevel har dette mindre betydning for samfunnets totale helsetjenestekostnader ved overvekt og fedme, fordi de er færre enn dem med overvekt eller lav grad av fedme. Dette viser en analyse av data fra HUNT-studien i Nord-Trøndelag. Den viser hvor viktig det er å ha med et populasjonsperspektiv i forskning og helsepolitikk. Gode befolkningsstudier er avhengige av muligheten til å kople data fra flere registre. Lederartikkel: Nyttig perspektiv på overvektig...

04.09.2023: Nyresykdom som følge av diabetes Nyresykdom er en alvorlig komplikasjon til diabetes. Årsaken er ofte multifaktoriell, med hypertensjon og hyperglykemi som særlig viktig. Ved type 1-diabetes vil pasienten i varierende grad ha hyperglykemi i flere år og etter hvert utvikle albuminuri og hypertensjon. Ved type 2-diabetes har pasienten gjerne hatt risikofaktorer for diabetes, kardiovaskulær sykdom og nyresykdom i mange år før hyperglykemi påvises. Flere legemidler kan beskytte mot utvikling av diabetisk nefropati. Hvordan skal pasienter med diabetes følges opp for påvisning av nyresykdom? Klinisk...

15.08.2023: Kan fastlegene nok om livmorhalsprøvetaking? Prøvetaking fra livmorhalsen utgjør en viktig del av fastlegers oppgaver. I 2020 ble det tatt ca. 360 000 slike screeningprøver, hvorav ca. 11 000 ble registrert som uegnede. Leger i primærhelsetjenesten synes generelt å ha god kunnskap om livmorhalsprøvetaking. Dette kommer frem i en anonym spørreundersøkelse med svar fra vel 1 000 allmennleger. Likevel svarte rundt to tredeler feil på spørsmål om hvor prøven skal tas hos postmenopausale kvinner. Blant legene som benyttet ThinPrep, svarte kun en tredel at de stoppet prøvetakingen hvis det oppsto...

26.06.2023: Demens og mild kognitiv svikt Andelen personer med demens eller mild kognitiv svikt blant dem over 70 år i Trondheim var i 2019 henholdsvis 16,2 % og 35,6 %. Dette er estimerte tall basert på systematiske undersøkelser av 1 719 eldre personer. Blant eldre i Nord-Trøndelag var andelene nær identiske etter vekting for skjevt frafall med hensyn til alder, kjønn, utdanning og andel sykehjemsbeboere. Økningen i antallet personer med demens innebærer store utfordringer, både for dem som rammes, for deres nærmeste og for samfunnet som helhet – særlig helsevesenet. Kan nye diagnostiske og terapeutiske...

12.06.2023: Hvordan bør leger møte skeive unge? Unge, nyutdannede leger har vokst opp i et samfunn med større og synligere mangfold av kjønn og seksualitet, men undervisningen om seksuell helse på medisinstudiet er begrenset. Skeive skårer dårligere på undersøkelser om levekår, subjektiv livskvalitet og opplevelse av egen helse enn resten av befolkningen. De må møtes med åpenhet, aksept og inkluderende holdning når de søker helsehjelp. Hvordan kan leger og annet helsepersonell møte skeive pasienter på en god måte? Lederartikkel: Hvordan møte unge skeive Kjønnsinkongruens og helsetjenester Helsevesenet...

29.05.2023: Mange LIS1-leger føler seg usikre Ferske leger kan streve med medisinens iboende usikkerhet og føle seg utrygge. Dette kommer frem i en kvalitativ studie med ti leger i spesialisering del 1 ved to sykehus. Usikkerhet og utrygghet ble knyttet til skam, utilstrekkelighet og bekymring for å skille seg ut negativt. Måten LIS1-legene ble tatt imot på og tilbakemeldingene fra arbeidskolleger var viktige. Medisinstudiet må i større grad forberede studentene på at klinisk arbeid er forbundet med usikkerhet. Veiledning og supervisjon under LIS1-tjenesten må bli bedre. Trygge leger er en forutsetning...

08.05.2023: Parkinsons sykdom og vaskulær parkinsonisme Symptomene ved Parkinsons sykdom varierer mye, og valg av behandling kan være vanskelig. En norsk ekspertgruppe gjør rede for sine anbefalinger om bruk av levodopa, dopaminantagonister og monoaminoksidase B-hemmere. Utvalgte pasienter kan ha nytte av medikamentpumpe eller implantasjon av elektroder for dyp hjernestimulering. Parkinsonisme kan også skyldes cerebrovaskulær sykdom. Pasienter med vaskulær parkinsonisme har som oftest tidligere debut av gangforstyrrelser, hyppigere urininkontinens og kognitiv svikt, dårligere behandlingsrespons og...

24.04.2023: Hofter hos nyfødte og ankler hos voksne I Norge blir alle nyfødte barn undersøkt for hofteleddsdysplasi ved barselvisitt. Tilstanden er vanligvis lett å behandle. Ubehandlet kan den føre til luksert hofteledd, osteoartritt og behov for hofteprotese. Likevel varierer rutiner for screening og oppfølging av barn med hofteleddsdysplasi mellom ulike sykehus. Akutt skade i laterale ankelligament ved overtråkk er svært vanlig. De fleste skal behandles konservativt og følges opp i primærhelsetjenesten. Pasienter som utvikler kronisk instabilitet til tross for adekvat fysisk trening, bør henvises til...

27.03.2023: Håpets kraft ved sykdom «Håpet gir kraft til initiativ og innsats», skriver Aslak Bråtveit, en erfaren allmennlege. Men hva kan gi håp? spør han. Håp er særlig viktig for pasienter med alvorlig sykdom. Legers profesjonalitet kan bli satt på prøve når pasient eller pårørende har urealistiske ønsker om flere undersøkelser og mer effektiv kreftbehandling, skriver onkologen Odd Terje Brustugun. Det må være rom for både håp og tro i medisinsk praksis, mener han. Håp er noe annet og mer enn ønsketenkning, optimisme og urealistiske forventninger, påpeker Ragnhild Ørstavik. Fra redaktøren: En tid for...

13.03.2023: Bedre og tryggere stamcelletransplantasjon Allogen stamcelletransplantasjon er eneste kurative behandling for akutt leukemi og enkelte andre maligne og ikke-maligne blodsykdommer. Siden 2015 har antallet slike transplantasjoner økt ved Oslo universitetssykehus, samtidig som overlevelsen er forbedret og risikoen for komplikasjoner er blitt lavere. Dette viser en gjennomgang av 589 allogene stamcelletransplantasjoner hos voksne pasienter. Kronisk transplantat-mot-vert-sykdom oppsto hos vel en tredel av pasientene. Resultatene er i samsvar med sentre i andre land. Lederartikkel: Betre og tryggare...

20.02.2023: Behandling av type 2-diabetes Laktatemi og acidose som følge av opphoping av metformin er en sjelden komplikasjon ved behandling av type 2-diabetes. Alvorlig ketoacidose kan forekomme hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere, også uten hyperglykemi. Nyere legemidler som senker blodsukkernivået ved type 2-diabetes, kan forebygge hjerte- og nyresykdom, men kostnader og bivirkninger gjør det usikkert når de bør brukes. Nye internasjonale anbefalinger er ikke i samsvar med klinisk praksis i Norge eller Helsedirektoratets retningslinje. Lederartikkel: Nye diabetesmidler – til nytte for mange, til...

30.01.2023: Tidlig påvisning av sepsis Sepsis er en vanlig årsak til død i norske sykehus og bør oppdages og behandles så tidlig som mulig. Skåringsverktøyet NEWS2 er bedre egnet til å identifisere pasienter med sepsis på en sengepost enn andre skåringsverktøy. Dette viser en studie ved Haukeland universitetssjukehus. Under visse forhold hadde NEWS2-skår en sensitivitet på 96 % og en spesifisitet på 59 %. Slike skåringsverktøy representerer en forenkling av virkeligheten og må brukes med varsomhet – de kan ikke erstatte valg basert på gode kliniske vurderinger. Raskest mulig behandling med antibiotika er...

16.01.2023: Lystgass – narkosemiddel som rusmiddel Dinitrogenoksid (N2O), bedre kjent som lystgass, har ingen smak eller lukt, og har en svak analgetisk, sedativ og euforisk effekt. Det har lenge vært brukt som narkosemiddel, men har de siste årene i økende grad blitt brukt som rusmiddel blant ungdom. Mer kronisk bruk kan føre til nevrologiske skader, blant annet polynevropati. Lystgassen oksiderer koboltionet i vitamin B12, noe som via redusert mengde metionin medfører en demyelinisering. Diagnosen kan være vanskelig å stille og er avhengig av en god anamnese. Hvordan kan bruken av lystgass som rusmiddel...

12.12.2022: Hva historien om lobotomi kan lære oss Etter den annen verdenskrig sto psykiatrien uten gode behandlingstilbud til pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Lobotomi fremsto som et nesten mirakuløst gjennombrudd, på linje med antibiotika mot infeksjoner. Resultatene ble fremstilt i positive ordelag, og de negative effektene ble underkommunisert. Etter hvert vokste motstanden mot lobotomi, og mange skjønnlitterære forfattere, blant annet Tennessee Williams, bidro til kritikken med sine skjønnlitterære fortellinger. Historien om lobotomi viser at vi bør være ydmyke om hva medisinen kan utrette...

21.11.2022: Keisersnitt blant kvinner født i utlandet Utdanningsnivå påvirker risikoen for keisersnitt ulikt hos innvandrerkvinner og norskfødte kvinner. Dette kommer frem i en registerbasert studie over alle fødsler i Norge i perioden 2008–17. Blant kvinner med høyere utdanning hadde kvinner født i lavinntektsland, særlig i Afrika sør for Sahara, en høyere risiko for akutt keisersnitt enn norskfødte kvinner. Det omvendte var tilfellet for planlagt keisersnitt blant kvinner med kun grunnskole eller videregående skole. Innvandrerkvinner har også høyere risiko for andre komplikasjoner knyttet til...

07.11.2022: Gule stafylokokker og antibiotikaresistens Staphylococcus aureus er den vanligste og viktigste bakteriearten ved infeksjoner i hud og bløtdeler og kan også forårsake invasive infeksjoner. Resistens mot ulike antibiotika er en økende bekymring. Forekomsten av meticillinresistens blant gule stafylokokker i sårsekret fra barn i Norge er likevel lav. Dette viser en studie basert på data fra overvåkingssystemet for antibiotikaresistens for perioden 2013–21. Forekomsten var noe høyere i sårsekret fra barnehagebarn. Funnene styrker valget av betalaktamasestabile penicilliner ved infeksjoner i hud og...

24.10.2022: Gråsonen mellom føflekk og melanom Vurderingen av om en pigmentert hudlesjon er benign eller malign, kan være vanskelig. Tre erfarne patologer, blindet for de opprinnelige diagnosene, anga ofte ulik diagnose ved histopatologisk revurdering av melanocytære hudlesjoner eksidert for flere år siden. Noen lesjoner ble gitt en mer alvorlig diagnose. Dette kommer frem i en studie ved Oslo universitetssykehus med snitt fra 196 melanocytære lesjoner, inkludert 60 melanomer. Forskjellene kan skyldes uklare diagnostiske kriterier og økende oppmerksomhet om tidlige malignitetstegn. En viss endring i...

10.10.2022: Helsehjelp uten samtykke Noen lover og regler er utformet med liten innsikt i og forståelse for medisinens kompleksitet. Dette skriver Jørgen Dahlberg, som er anestesilege og advokat. Leger må bidra mer i utviklingen av dette rettsfeltet og på den måten ta ansvar for å bedre helsetilbudet til befolkningen, mener han. Ansatte i ambulansetjenesten må håndtere pasienter med uavklarte tilstander og av og til bruke maktmidler for å ta seg av utagerende pasienter. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse blant ambulansepersonell i Innlandet. I prehospital tjeneste mangler det et entydig regelverk...

26.09.2022: Moyamoya: progressiv angiopati i hjernen Moyamoya er en sykdom som medfører forsnevring av de store hjernearteriene og påfølgende utvikling av kollaterale karnettverk. Ved angiografisk undersøkelse fremstår disse som en «uskarp sky» – på japansk moyamoya. Sykdommen er sjelden og kan gi transitorisk iskemisk attakk eller hjerneinfarkt, også hos barn og unge. Uspesifikke symptomer som hodepine, kramper, lærevansker, fatigue, synkope og bevegelsesforstyrrelser forekommer også. Tilstanden er lite kjent, diagnosen stilles ofte sent, og etiologi og patogenese er ikke avklart...

05.09.2022: Fastleger med omstillingsevne Fastlegenes evne til omstilling var viktig da koronapandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en fokusgruppestudie med 19 fastleger i Innlandet fylke. Legene opplevde at deres ansvar ble utvidet fra å gjelde egne listepasienter til å omfatte hele befolkningen. De så seg selv som en viktig del av kommunens helseberedskap. Kan legers ansvarsfølelse og mestringsevne gjøre den enkelte lege og hele fastlegeordningen mer sårbar enn nødvendig? Slike egenskaper kan kamuflere stor og uforsvarlig arbeidsbelastning når den oppstår, mener vår lederskribent...

16.08.2022: Eksamen avgjør hva og hvordan man lærer Muligheten for å bruke eksamen som drivkraft for læring blir ikke utnyttet godt nok. Det mener to medisinstudenter og deres veiledere som har kartlagt hvordan eksamen ved de fire norske studiestedene i medisin gjennomføres. Valg av eksamensform synes i stor grad å være basert på et ønske om objektivitet og standardisering. Flervalgsoppgaver, der studentene skal krysse av for «det mest riktige svaret» på gitte spørsmål, dominerer. Klimakrisen er også en helsekrise, og helsetjenesten bidrar selv til å endre klimaet. Medisinstudiet må gi kommende leger de...

27.06.2022: Digitalisering, stordata og kunstig intelligens Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt. I patologifaget kan digitalisering og kunstig intelligens hjelpe patologene, særlig med måling og kvantifisering. Ingen vet hvilken rolle maskinlæring og dyplæring vil kunne spille i rutinediagnostikk, men det er liten grunn til å tro at digitalisering i seg selv vil bedre arbeidssituasjonen for patologene eller øke kapasiteten på...

13.06.2022: Kjærligheten er for alle I år er det 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Siden da har levekårene for skeive i Norge endret seg i positiv retning. Men fortsatt lever mange homofile menn og kvinner i frykt, skyld og skam. I andre deler av verden blir homofile, lesbiske og transpersoner forfulgt og undertrykt. Alle pasienter må behandles med samme åpenhet, forståelse, empati og respekt. Dette gjelder ikke minst personer med kjønnsinkongruens og ønske om kjønnsbekreftende behandling. Legers kunnskaper om seksuell helse må styrkes. Lederartikkel: 50...

23.05.2022: MDMA-bruk: rus og dødsrisiko 3,4-metylendioksymetamfetamin, bedre kjent som MDMA, er det viktigste amfetaminderivatet i ecstasytabletter. Antallet dødsfall assosiert med MDMA i Norge har økt fra 2014 og har steget parallelt med økt antall MDMA-beslag hos politi og tollvesen. Dette viser en studie basert på data fra rettslige obduksjoner og beslagsstatistikk for perioden 2000–19. MDMA ble oftest påvist i kombinasjon med andre rusmidler. Andelen døde med høye MDMA-konsentrasjoner var betydelig høyere i slutten av studieperioden. Men de subakutte og langsiktige nevropsykologiske effektene av MDMA...

02.05.2022: Mekanisk trombektomi ved hjerneinfarkt Ved hjerneinfarkt med akutt okklusjon av de store arteriene som forsyner hjernen, har trombolytisk behandling ofte begrenset effekt. Ved slike okklusjoner, som kan være lokalisert i a. carotis interna eller i første del av a. cerebri media, er nå mekanisk trombektomi standardbehandling. Prosedyren innebærer at man fører et kateter opp via a. femoralis under angiografi og gjennomlysing. Tromben fjernes så ved aspirasjon eller med en uthenterstent. I 2020 ble det utført og registrert 401 slike prosedyrer på landsbasis. Hele «slagkjeden» i helsetjenesten må...

04.04.2022: Giftige planter og mord Plantetoksiner har vært involvert i flere mord gjennom tidene, og forekomsten av forgiftninger med plantetoksiner synes å være økende. Barlind, en prydplante som også vokser vilt, inneholder kardiotoksiske alkaloider som kan føre til død innen få timer. Hva karakteriserer legers kriminalforfatterskap? Magne Nylenna omtaler ti norske leger som har utgitt til sammen 39 krimbøker; to av dem har vunnet Riverton-prisen. Hvordan kan man avgjøre om påvist etanol i liket skyldes inntak før døden, eller om stoffet er dannet etter døden? Og hva er forskjellen på drept og omkommet...

22.03.2022: Autisme blant innvandrerbarn Autismespekterforstyrrelser kan være vanligere blant barn av mødre med migrasjonsbakgrunn enn blant andre barn. Dette viser en studie fra Trøndelag. Barna var yngre da de fikk diagnosen og hadde et mer alvorlig symptombilde sammenlignet med barn av norskfødte mødre. Både genetikk og miljøfaktorer har betydning for utvikling av autisme. Språklige og kulturelle forskjeller kan gjøre det vanskelig å fange opp og diagnostisere barn med tilstanden. Barn med innvandrerbakgrunn kan være ekstra sårbare. De må oppdages og hjelpes – uten å stigmatisere enkeltgrupper i...

28.02.2022: Når er en potensiell organdonor død? Beslutningsforum for nye metoder har godkjent en ny prosedyre for organdonasjon til transplantasjon, der donasjon kan gjøres når donors sirkulasjon har stanset. Meningene om metoden er delte. Til nå har organdonasjon forutsatt at donor er død «når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme». Hva ligger bak denne godkjenningen, og hva er innvendingene? Saken har betydning for legers og befolkningens holdninger til organdonasjon og...

14.02.2022: Oral medisin er også medisin Munnen er en del av kroppen, sies det gjerne for å påpeke at sykdom i munnhule og kjeve krever et godt samarbeid mellom tannleger og leger. Her er noen eksempler fra denne utgaven av Tidsskriftet: Oral helse kan være en markør for sosial status og risiko for fremtidig sykdom. Munntørrhet er ofte et betydelig problem for alvorlig syke og døende pasienter med behov for palliativ pleie og behandling. Osteomyelitt i kjeven kan utgå fra bakterielle tanninfeksjoner, men kan også ha andre årsaker. Pasienter med ensidig nummenhet i leppe og hake vil ofte søke tannlege...

31.01.2022: Kommuneoverleger i spagat Alle kommuner er pålagt å ha en kommunelege som skal gi ledelsen råd i samfunnsmedisinske spørsmål. De fleste kommuneoverleger arbeider i deltidsstilling i kombinasjon med fastlegejobb. Mange opplever at balansen mellom samfunnsmedisinsk rådgivning og kliniske oppgaver er vanskelig, og at den formelle plasseringen i kommuneorganisasjonen er uklar. Kommuneledelsens forståelse av behovet for samfunnsmedisinsk kompetanse varierer mye. Dette viser en kvalitativ fokusgruppestudie med deltakere fra ulike kommuner og fylker. Lederartikkel: Kommuneoverleger i...