Les i nr. 3/2023

Les i nr. 3/2023

Artikkel

Behandling av type 2-diabetes

Laktatemi og acidose som følge av opphoping av metformin er en sjelden komplikasjon ved behandling av type 2-diabetes. Alvorlig ketoacidose kan forekomme hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere, også uten hyperglykemi. Nyere legemidler som senker blodsukkernivået ved type 2-diabetes, kan forebygge hjerte- og nyresykdom, men kostnader og bivirkninger gjør det usikkert når de bør brukes. Nye internasjonale anbefalinger er ikke i samsvar med klinisk praksis i Norge eller Helsedirektoratets retningslinje.

Lederartikkel: Nye diabetesmidler – til nytte for mange, til skade for noen
Kronikk: Nye internasjonale anbefalinger for type 2-diabetes – hva gjør vi i Norge?
Kort rapport: Diabetisk ketoacidose ved bruk av SGLT2-hemmer – en pasientserie
Kort kasuistikk: Metforminassosiert laktacidose

Overvekt og ruspsykose

Pasienter med overvekt kan oppleve at vekt er et ikke-tema på legekontoret. Noen mener at leger bør ta initiativ til å snakke om vekt, også når pasienten søker legehjelp av andre grunner. Dette kommer frem i en kvalitativ studie med åtte pasienter.

Diagnosen rusutløst psykose innebærer en overdreven vekt på rusmiddelbruk som årsak til psykosen, skriver tre kronikkforfattere. En betegnelse som psykose etter rusmiddelinntak – plassert i psykosekapittelet i ICD-10-kodeverket – vil på en bedre måte vise kompleksiteten og gi rom for bedre utredning og behandling, både i psykisk helsevern og i rettsvesenet.

Lederartikkel: Fastlegen – en «helsevekker» for personer med overvekt?
Originalartikkel: Personar med overvekt sine erfaringar i møte med fastlegen – ein kvalitativ studie
Kronikk: Rusutløst psykose – en problematisk diagnose

Helsetjenesten ved et tippepunkt

Helsetjenesten vår beveger seg mot et tippepunkt, skriver to leger i en lederartikkel. Medisinsk overaktivitet med mer omfattende undersøkelser og behandling enn det som er til nytte for pasientene, er ikke bærekraftig. Økende lekkasje av leger, sykepleiere og andre ressurser fra offentlige tjenester til helprivate helseaktører truer samfunnets evne til å gi god helsehjelp til dem med størst behov og minst betalingsevne. Sist, men ikke minst, bidrar helsetjenesten i land som Norge til klimakrisen, som Verdens helseorganisasjon har rangert som verdens største helsetrussel.

Lederartikkel: Besinnelse for bærekraft