Les mer om

Les i nr. 10/2022

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Digitalisering, stordata og kunstig intelligens

    Digitalisering, stordata og kunstig intelligens

    Store, komplekse datasett og kunstig intelligens kan gi ny innsikt om sykdom og helse. Helsetjenesten produserer store datamengder som kan utnyttes i forskning, men slik det er i dag, er disse dataene stengt. I patologifaget kan digitalisering og kunstig intelligens hjelpe patologene, særlig med måling og kvantifisering. Ingen vet hvilken rolle maskinlæring og dyplæring vil kunne spille i rutinediagnostikk, men det er liten grunn til å tro at digitalisering i seg selv vil bedre arbeidssituasjonen for patologene eller øke kapasiteten på patologitjenester.

    Debattartikkel: Samarbeid for bedre IKT-løsninger
    Kronikk: Fremtidens patologi er digital
    Kronikk: Kunstig intelligens i klinikken – en industri uten råvarer

    Mitokondriesykdommer

    Mitokondriesykdommer

    Mitokondriesykdommer skyldes mutasjoner i mitokondrielt DNA eller nukleært DNA og gir forstyrrelser i energiomsettingen. Slike sykdommer vil affisere flere organsystemer og kan ramme både barn og voksne. En av de vanligste mutasjonene bak mitokondriesykdom er m.3243A>G-mutasjon, som kan føre til diabetes, hørselsreduksjon, hjertesykdom, muskelsykdom, encefalopati og epilepsi, foruten mage- og tarmproblemer og synsforstyrrelser. Tilstander forårsaket av denne mutasjonen, er ofte progressive. Plutselig og uventet død er ikke uvanlig og er gjerne relatert til arytmi, status epilepticus eller diabetes.

    Klinisk oversikt: Mitokondriesykdom forårsaket av m.3243A>G-mutasjonen

    Fornuft, følelser og ADHD

    Fornuft, følelser og ADHD

    Hvordan skal vi navigere i spennet mellom fornuft og følelser i en komplisert verden der demokrati, omsorg og empati er truet? Nevrobiologisk innsikt og god litteratur kan hjelpe oss å forstå menneskelig atferd, skriver nevrolog Bernt Engelsen. Han omtaler blant annet to aktuelle bøker.

    Hvordan skal vi forstå årsakene til ADHD, og hvordan skal vi behandle dem som strever med oppmerksomhetssvikt og uro? Kristin Leer er lege og fikk diagnosen ADHD som 44-åring. Hun har skrevet en personlig bok der hun oppsummerer syv veier til en ny forståelse av ADHD.

    Essay: Et forsvar for de uoppmerksomme

    Publisert: 27. juni 2022
    Utgave 10,  28. juni 2022
    Tidsskr Nor Legeforen 27. juni 2022
    doi:
    10.4045/tidsskr.22.10.03
    PlumX
    Publisert: 27. juni 2022
    Utgave 10, 28. juni 2022
    Tidsskr Nor Legeforen 2022
    doi: 10.4045/tidsskr.22.10.03
    Plum Print visual indicator of research metrics PlumX Metrics
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på
    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media