10.12.2013: Alle vet at kua har fire mager – eller rettere sagt én mage med fire rom, men at mennesket besitter to mager, er dessverre ikke blitt allment kjent. Særlig har barna en egen dessertmage, uavhengig av om de har spist opp den øvrige maten eller ikke. Dessertmage Det kan være vanskelig å motstå desserten, selv om man egentlig er mett. Innsikt i magesekkens fysiologi kan belyse hvorfor vi gjerne synes at vi har litt ekstra plass til noe søtt. Berstad A, Valeur J. Dessertmage. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2453 – 4. Sult og metthet styres i utgangspunktet av mekanismer som ivaretar stabiliteten...

26.11.2013: Akademiske foredrag kan av og til bli så høyttravende og uforståelige at man av og til lurer på om dette er genialt eller det rene og skjære sprøyt. Kirurgen Nils Øhre Nilsen tok i sin tid fatt på dette problemet. Nyere metoder til behandling av flerdimensjonal plastisk premissproblematikk ved hjelp av differensierte EDB-systemer og bruk av forskjellige former for «short-cuts» Av Nils Øhre Nilsen Foredrag ved julemøte i Institutt for Eksperimentell Enzymkirurgi, Rikshospitalet, 12/12 – 68 Problemer i forbindelse med premisser og konklusjoner er meget gamle og har sin opprinnelse mange hundre...

12.11.2013: Et gammelt, opprinnelig latinsk ordtak sier at legens fornemste oppgave er å underholde pasienten mens naturen helbreder. Fortsatt er det viktig å beherske kunsten å avvente: den ekspektative terapi. Exspektans – en bra och billig terapi som bör användas oftäre? Exspektans är en terapiform som är tämligen borglömd i läkarutbildningen. Ändå borde det bakom värje diagnostisk eller terapeutisk atgärd finnas ett övervägande om exspektans. Om inte undersökningen eller provet kan få en behandlingsmässig konsekvens eller medicinen gör patienten bättre bör läkaren avstå från åtgärden. Men det är...

29.10.2013: Hvis noen blir syke, må de behandles. Helst med en gang, for ikke å risikere farlige situasjoner for pasienten. Men mye tyder på at det nå skjer en massiv ressurssløsing på grunn av overbehandling. Furor sanandi – en refleksjon over lidenskapen etter å helbrede Foss T. Furor sanandi- en refleksjon over lidenskapen etter å helbrede. Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 723 – 5. I form av et essay, presenterer psykolog Torberg Foss en fenomenologisk studie av begrepet furor sanandi. Kan personlige lidenskaper blande seg inn i vårt ønske om å kurere pasienter, og er vi i så fall mindre oppmerksomme...

15.10.2013: Gjennom tidene har det vært skrevet tallrike artikler og bøker om tarmgassens mysterier. Dette angår i høyeste grad dagliglivet, men har samtidig viktige globale ringvirkninger. Eksplosjon i endetarmen Et smell høres ved endoskopisk fjerning av en rectumpolypp hos en 71 år gammel pasient, og endoskopet drives ut av rectum. Eksplosjon i endetarm er en sjelden, men fryktet komplikasjon ved polyppektomi som kan unngås ved å ta i bruk ny viten fra medisinsk forskning. Hofstad B. Eksplosjon i tarmen. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1789 – 90. Pasienten ble på basis av foreliggende opplysninger...

01.10.2013: Kompaniskapet med våre ørsmå venner bakteriene er en blandet fornøyelse. Borborygmi – Tarmer som larmer Intestinal gass kommer dels fra nedsvelget luft, dels fra bakterienes virksomhet i tarmen. Forskjellig mat gir store variasjoner i gassdannelsen. Sykdommer som laktasemangel, coeliaki, ulcus pepticum, achlorhydri, pankreasinsufficiens, galleveislidelser og bakteriell overvekst i tarmen kan føre til øket gassdannelse. Colon irritabile er ikke forbundet med øket gassdannelse, men endret tarmmotorikk. Behandlingen av pasienter med borborygmi og luftplager inkluderer endring til fiberrik kost...

17.09.2013: Hvorfor sier vi egentlig prosit når noen nyser? Å nyse – er det fali, det? De fleste kroppslyder som produseres, forbigås i taktfull stillhet. Ikke slik med et nys – det er en begivenhet som i svært mange språk og kulturer vil bli kommentert høylytt og hjertelig. Petter S. Hagemo: Å nyse – er det fali, det? Tidsskr Nor Lægeforen 2001: 121: 3629 – 30 Når en person nyser, stiger det intrakraniale trykk trolig til nivåer som man a priori kan anta medfører risiko for helseskader. Men det er trolig mer obskure forestillinger som ligger bak det faktum at det i en lang rekke språk finnes tradisjon...

03.09.2013: Det er strevsomt å leve det perfekte liv. Sykdom kan bli et pusterom og gi tilværelsen en ny retning. Positiv sygdom Jørgen Hannibal: Positiv sygdom. Pulsen (Nyt fra Praktiserende Læger) 1989; 4: 1 – 2. Jørgen Hannibal, praktiserende læge Læger er opdragede til at opfatte sygdom som en fjende. Det afspejles i sprogbrugen: Sygdomsangreb. Ramt af sygdom. Slå sygdom på flugt. Bekæmpe sygdom. Sygdom kan også indeholde postitive muligheder. Give større glæde ved livet. Give anledning til værdifulde ændringer i et menneskes tilværelse. Et skandinavisk lægetidsskrift bringer interview af 84 mandlige...

20.08.2013: Sykdommene behøver oss, uten oss kan de ikke leve. Behøver vi sykdommene for å vise at vi vantrives i kulturen? Vårt behov av sjukdom Sommaren 1987 rapporterade tidningarna om en ny mystisk sjukdom i USA, i brist på värdigare namn kallad yuppiesjukan. Ett år senare hade den fått ett medicinskt namn: chronic fatigue syndrome och tiotusentals fall var registrerade. Sjukdomen ansågs främst drabba yngre framgångsrika personer i karriären (yuppie = Young Urban Professional). Symtomen var diffusa: extrem trötthet, vaga infektionssymtom, huvudvärk och depression. Läkarna stod frågande. Rörde det sig...

06.08.2013: Alle sykehuspasienter som er i stand til å spise, må få den maten de trenger mens de er innlagt. Selv om det stadig blir ansatt nye administratorer og hyret inn flere og flere konsulenter i sykehusvesenet, har dette allmenngyldige prinsippet hittil ikke blitt satt under debatt som et viktig ressursmål. Skivepris – et forsøk på å bedre økonomistyringen i norske sykehus Stien R. Skivepris – et forsøk på å bedre økonomistyringen i norske sykehus. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1132. Krise er en stadig tilbakevendende – eller kanskje kronisk – tilstand i norsk helsevesen. Årsakene til denne...

25.06.2013: Selv om arvesaker kan være temmelig intrikate er det likevel lettere å arve enn å svelge en kamel. Antall levende tanters betydning for helsetilstanden i den norske befolkning Diskusjonen omkring den helsemessige betydning av inntak av små alkoholmengder har ledet til en undersøkelse over sammenhengen mellom antall levende tanter og sykelighet. En preliminær meddelelse foreligger. Den viser en oppsiktsvekkende entydig sammenheng mellom mange tanter og god helse. Årsakene til funnet og de helsepolitiske konsekvenser er foreløpig uklare. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 1206. Forskjellige...

11.06.2013: Stakkars pasient som skal prøve å identifisere legen blant alle de hvitkledde som vrimler omkring på det store sykehuset. Man snakker med én lege, men så kommer det straks en annen – og alle legene er forskjellige og sier forskjellige ting. Her er et forsøk på en liten opprydning for å få klarhet i hva og hvem en lege er. Legetyper – finnes de? Tidsskr Nor Lægeforen nr. 30, 1992; 112: 3874 – 6 Det finnes mange forsøk på å inndele menneskene i forskjellige personlighetstyper. En av de eldste tradisjonene har i århundrer blitt muntlig overlevert i klostrene, og er først i de siste 10 – 15 år...

28.05.2013: Arbeidsforholdene i privat praksis og på sykehus sett med legeøyne har gjennom tidene stått i strid med samfunnets syn på legerollen. Riktig tilspisset var denne situasjonen i 1970-årene. Sarkasme og ironi ble med hell brukt som våpen i mediedebatten. Den norske lege Denne artikkel er skrevet med henblikk på Dagbladets lesere, men Dagbladet fant ikke anledning til å ta inn artikkelen. Farmand nr. 10, 10/3-79 Det har vært skrevet mye om leger i avisen i det siste. Mange har vært positivt innstilt (mest leger), andre negativt innstilt (mest andre). Man risikerer derfor at Stortinget blir...

07.05.2013: Det er viktig å reise ut og få nye impulser, men det er også viktig å ivareta jobbforpliktelsene hjemme. Dessuten er det vesentlig å veie utgifter opp mot utbytte. Ikke-målbare effekter må tas med i regnskapet. Kongresser og kongressreiser Tidsskrift for Den norske lægeforening 1972; 92, 520 Enten er han borte, nettopp reist til en eller annen kongress, eller man finner den opptatte mann ved skrivebordet bak en pyramide av post – nettopp kommet hjem fra en kongress, konferanse, et symposium, kurs eller seminar. Store kongresser, små kongresser, åpne kongresser eller lukkede kongresser...

23.04.2013: At gårdsfolk er glade i husdyrene sine, er selvsagt. Og forholdet folk flest har til sine kjæledyr, kan være preget av dyp og ekte kjærlighet. Men at det kan være gjensidig vennskap mellom forsker og forsøksdyr, er en overraskelse for mange. OM MEGAMUS OG MENN Lærum, OD: Om megamus og menn. Scand Las NYT 10: 1 – 11, 1983. Av Ole Didrik Lærum, Gades Institutt, Avdeling for patologi, Universitetet i Bergen, 5016-Haukeland Sykehus. Med tegninger av Inge Morild

09.04.2013: Overdreven løping kan være direkte farlig, og likevel har jogging vært et utbredt fenomen i en hel generasjon. Observasjonen at mange joggere ser triste ut reiser spørsmålet om det er noe alvorlig de løper fra eller til? Det er et paradoks at mange setter sunnheten på spill for å bli enda sunnere. Eller er det noe helt annet som foregår? Om joggning och dess vådor Stephan Rössner, docent, Gustav V forskningsinstitut, Fack, S -104 01 Stockholm 60. Nordisk Medicin 1982; 97: 293 – 4. I Ordspråksboken 27: 12 står att läsa: «... de fåkunniga löpa åstad och får plikta därför». Den...

19.03.2013: I 1885 gjorde dikteren Bjørnstjerne Bjørnson stor suksess med komedien «Geografi og kjærlighet», men knapt et hundreår senere fant Olav Hilmar Iversen at i stedet for kjærligheten var geografien blitt assosiert med stygge svulster. Det måtte han gjøre oppmerksom på. Korrelasjonen mellom den alders-spesifikke incidens av maligne melanomer i Norge og den topografiske form av den norske kyst Olav Hilmar Iversen. Korrelasjonen mellom den alders-spesifikke incidens av maligne melanomer i Norge og den topografiske form av den norske kyst. Tidsskr Nor Lægeforen 1978: 98: III – XI. En studie i...

05.03.2013: «Kongressen danser!» het det om Wienerkongressen, der man brukte tiden på festligheter istedenfor problemløsning. Men på kongresser dominert av en overflod av data – dårlig presentert – hadde det kanskje vært på sin plass med en svingom? På Bergenstoget – tanker etter et seminar Carl W Janssen Jr Overlege, dr med, Kirurgisk avd, Haukeland Sykehus, N-5021 Bergen Nord Med 1988; 103: 181 – 2. Det er aften på Bergens-toget. Fjellsidene og silhuettene er ennå tydelige i mørket mot den klare himmel. Det passerer tallrike glade minner om ski- og fotturer gjennom mange år, sist var det på Ustetind for...

19.02.2013: «Den Gud gir et embete, gir han også forstand,» står det i artikkelen fra 1974 som gjengis her. Det pekes også på at så enkelt er det ikke. På en løsningsorientert måte kritiseres både selve utnevningen av professorer og utøvelsen av yrket. Fortsatt aktuelt? Forskning og akademisk lederskap Samtiden 1974; nr. 4: 215 – 23. Det var en gang da universitetet rommet en liten forfinet åndselite, og professorer var elskverdige eldre herrer som visste mer og mer om mindre og mindre. Deres materielle ressurser var uhyre enkle. Omkring seg hadde de en liten skare av sterkt motiverte, strengt utvalgte...

05.02.2013: Om medforfattere Ole Didrik Lærum, professor, dr med, Gades Institutt, Avdeling for Patologi, N-5016 Haukeland Sykehus, Bergen. Nordisk Medicin 1982; 97: 320 – 323. Noen forskere publiserer lite, og på visse forskningsinstitutter med stor arbeidsstokk kan det kanskje bare komme en eller to artikler i året. Andre forskere har en enorm produksjon; noen ligger helt oppe i 800 – 900 artikler. Ofte vet de ikke at de er med på en artikkel før de ser den på trykk. Når det gjelder antallet publikasjoner ligger de fleste forskere et sted midt i mellom disse to ytterpunktene. Enkelte artikler har bare...

22.01.2013: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill...» Men ikke for snill, det kan være symptom på et farlig syndrom. Om snillisme og antisnillisme GISLE ESPOLIN JOHNSON (På Norske Vinger nr. 9, 1987) FRANTZEN bykser ut gjennom hallen i kjent stil. Han får såvidt slengt fra seg: «Tilbake klokken ett», før svingdøren klapper igjen bak ham. «Nåja, jeg får vel legge til en halvtime som jeg pleier», tenker fru Svendsen og smiler overbærende. Klokken 14.15 er Frantzen tilbake. I mellomtiden har direktør Wang ringt 3 ganger, første gang kl. 10.55, deretter kl. 13.40, og da han ringte for 10...

08.01.2013: Fungerer man godt sammen med noen, er man «på godfot med» vedkommende. Føttene er viktige, det har alle som går med ulike former for fotplager smertelig fått erfare. Men hvor stor kan en fot bli – og kan de bli for store? Skostørrelse, høyde og alder ved menarke Knudtzon J, Johannessen TM. Size of the foot in relation to age at menarche Tidsskr Nor Lægeforen 1991; 111: 3638 – 9 A slight negative correlation (r = – 0.198) was found between age at menarche and size of shoe in 106 women from a Norwegian organization for persons using shoe sizes larger than 41. The correlation between stature and...

11.12.2012: Normene for mannlig ansiktsbehåring har variert med historisk epoke, klassetilhørighet og religion. Ikke alle vil si at skjegget er en pryd for mannen. Medisinske notater SKJEGG – OG LITT SKJEGGFILOSOFI Av dr.med. Willy Mathisen. Medisin og helse 1983; nr. 1: 21 – 4. Det skrives for lite om skjegg – til tross for at vi daglig formelig drukner i skjegg. Man må undre seg over hvorfor så mange unge menn ikler seg skjegg og langt hår i en tid da hygienen og friluftsliv dyrkes nesten uhemmet. Mange går sikkert med planer om å anlegge skjegg selv om de ikke egentlig vet hvorfor. Det gis ingen...

27.11.2012: Det var kanskje et dumt spørsmål, men få vet riktig svar: En nese kan aldri bli lengre enn 11 tommer, for da er den en fot! I alle fall er nesen et organ som folk biter seg skikkelig merke i. Det er ikke tilfeldig at mange folkelig ordtak og forestillinger knytter seg til kroppens mest fremspringende organ. Her er to eksempler: – Spelemannsfoten er alltid kåt, og fantenasen er alltid våt. – Tre ting er låke å løyna: Kjærleik, hoste og ein raud nase. Nesen i medisinhistorisk lys Holck P. Nesen i medisinhistorisk lys. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2019-22. En av de egenskaper som skiller...

12.11.2012: En mann uten smil skal ikke åpne butikk, sier et kinesisk ordtak. Da burde kanskje flere kvinner enn menn åpne butikk, skal vi tro en uhøytidelig undersøkelse fra 1980. Seriøse smilestudier Weiert Velle. Seriøse smilestudier. Norsk Veterinærtidsskrift 1980; 92: 12 Tungtveiende kjønnsforskjeller (p = langt mindre enn 0,001) i smiledisposisjonsprevalens registrert hos selekterte 21(±)-åringer (n = 121 + 211) i Norge høsten 1980. Innledning I sosiobiologisk sammenheng knytter det seg stor interesse til de signaler og signalsystemer som benyttes i kommunikasjonen mellom individer innen de...

30.10.2012: I jakten på noe nytt kan kreative forskere finne på å studere nesten hva som helst. En fare som lurer i buskene er at dette ender med bare tull, selv om intensjonen var den aller beste. Fenomenet Ig Nobel-prisen Arvid Vatle.  Fenomenet Ig Nobel-prisen. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 4617. Ved det ærverdige Harvard-universitetet blei dei ikkje fullt så ærverdige Ig Nobel-prisane i september utdelt for niande gong etter starten i 1991. Kva er no dette for eit fenomen? Forhistoria byrja i Israel. Der grunnla virologen Alexander Kohn og fysikaren Harry Lipkin i 1955 The Journal of Irreproducible...

16.10.2012: «Fantasi er vel så viktig som kunnskaper,» skal Albert Einstein ha sagt. Forfatteren av artikkelen som presenteres under, må sies å inneha begge deler. Unyttig om urinprøver Vatle A. Unyttig om urinprøver. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 1178 – 9. Forfattaren har i løpet av 12 månader registrert typen av emballasje som pasientane har bringa urinprøvene til hans allmennpraksis i. Artikkelen gjer ikkje krav på originalitet, og forfattaren ønskjer heller ikkje at han skal bli vurdert meritterande i noko fag. Men arbeidet har vore til stor glede for forfattaren. Uroskopi, alkymi og astrologi var...

02.10.2012: Vampyrer har alltid fascinert menneskeheten, og det lages utallige filmer og bøker om emnet. Myten tilsier at hvitløk beskytter mot vampyrer, og i 1994 utførte to norske leger en studie for å bekrefte eller avkrefte dette. For denne studien fikk legene Ig-nobelprisen, som tildeles for uvanlig, morsom og oppfinnsom forskning. Beskytter hvitløk mot vampyrer? En eksperimentell studie Sandvik H, Bærheim A. Does garlic protect against vampires? An experimental study Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 3583 – 6 Vampires are feared everywhere, but the Balkan region has been especially haunted. Garlic...

18.09.2012: Det skjuler seg store litterære skatter i de mange hyllemeter som finnes av arkiv over eldre medisinske journaler. En ny og mer allsidig forfattervirksomhet er siden kommet til gjennom de elektroniske journalene, som baseres på tastaturakrobatikk og talegjenkjenning. Begge hører allerede til vår litterære arv. Har pasientjournalen litterær verdi? Ole Didrik Lærum, professor, dr med, Gades Institutt, Avdeling for Patologi, N-5916 Haukeland Sykehus, Bergen. Nordisk Medicin 96: 293 – 294,1981. Virkeligheten overgår enhver diktning, og diktningen har verdi i den grad den gjenspeiler det virkelige...

04.09.2012: «Litera scripta manet, verbum imbelle perit – det skrevne ord består, det talte forgår.» Selv om det i våre dager er lett å produsere mengder av ord, kan alle ha nytte av noen enkle råd om journalskriving, slik at produktet blir mer kvalitet enn kvantitet. Journalføring i almenpraksis – et tema med mange variasjoner Nils Lønberg. Utposten 1984; 13: 37 – 9. Pasientjournaler i almenpraksis forteller ofte lite om pasientene – men mye om legene. Journalene burde vise pasientenes symptomer, legens observasjoner, overveielser og handlinger, samt resultatet av videre undersøkelser. Journalføring i...