Mennesker og kveg som udetonerte bomber

Kuriosa
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Med god hjelp av alle tarmbakteriene fører nedbrytning av maten til at det avgis gass i tarmen. Mye av gassen består av nitrogen fra nedsvelget luft, og den betyr ikke noe. Det samme gjelder karbondioksid som utskilles i store mengder. Noen gasser er imidlertid illeluktende, og de er ikke helt velkomne i sosialt samvær, særlig ikke i selskapslivet. Men den virkelig farlige gassen er metan. Den er eksplosiv og bidrar til den globale oppvarmingen ved store mengder. Hos et menneske kommer det ut 400 – 1 200 ml tarmgass i løpet av et døgn, avhengig av hva vi spiser. Det ser kanskje ikke så imponerende ut, men det betyr at ved store forsamlinger kan 4 000 mennesker slippe ut en hel kubikkmeter med tarmgass bare i løpet av seks timer. Og blir de tilstrekkelig opphisset som for eksempel under en vellykket rockekonsert, kan det bli betydelig større mengder.

    Nedenstående artikkel av Hofstad er til skrekk og advarsel. Det er en kasuistikk om en komplikasjon til rektoskopi, som riktignok er sjelden, men desto mer dramatisk når den inntreffer. Moralen er: Visse mennesker er faktisk høyeksplosive i ordets mest konkrete forstand.

    Men saken er enda mer alvorlig enn som så. Med økende overbefolkning på jorden får vi to nye og større problemer. For det første blir det sluppet ut enorme mengder tarmgass. For det andre vil de mange menneskene spise tilsvarende mer rødt kjøtt. Det igjen er avhengig av en effektiv kvegavl, og kveg slipper ut astronomiske mengder tarmgass som kan bidra til den globale oppvarmingen. I USA er det dannet egne foreninger til bekjempelse av kvegavl på grunn av de store miljøproblemene som dette medfører. Bak enhver fristende rød biff ligger det altså mange kubikkmeter med tarmgass og duver i atmosfæren, med fare for at den globale oppvarmingen akselererer ytterligere. Disse dystre utsiktene kommer i tillegg til den direkte faren for lokale gasseksplosjoner.

    Derfor er det viktig å vise ansvar og ikke overdrive verken eget lokalt gassutslipp eller inntak av biff. Men biffinntaket kan også ha positive ringvirkninger, som illustrert gjennom følgende historie:

    For en del år siden var jeg på en kongress i Buenos Aires. Første kvelden tok jeg en spasertur i denne store og vakre metropolen. I smågatene krydde det av restauranter som serverte de lekreste kjøttretter basert på pampasens rikholdige kvegbestand. Stort sett var det god plass på spisestedene, men foran ett bestemt steakhouse sto det en lang kø. Jeg gikk bort for å se hva det var. Over inngangen og rett i front av alle de ventende, sultne gjestene hang et stort skilt: «Beefsteak makes good lovers».

    Artikkel

    Gjennom tidene har det vært skrevet tallrike artikler og bøker om tarmgassens mysterier. Dette angår i høyeste grad dagliglivet, men har samtidig viktige globale ringvirkninger.

    Eksplosjon i endetarmen

    Et smell høres ved endoskopisk fjerning av en rectumpolypp hos en 71 år gammel pasient, og endoskopet drives ut av rectum. Eksplosjon i endetarm er en sjelden, men fryktet komplikasjon ved polyppektomi som kan unngås ved å ta i bruk ny viten fra medisinsk forskning.

    Hofstad B. Eksplosjon i tarmen. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1789 – 90.

    Pasienten ble på basis av foreliggende opplysninger satt opp til en rektosigmoidoskopi. Utredningen hos pasienter med frisk rød rektalblødning, spesielt hvis den er rennende, utenpå avføring eller i for- eller etterkant av defekasjon, vil en endoskopisk undersøkelse av rectum og distale colon være tilstrekkelig.

    Nesten alle polypper i colon som er over 1 cm i diameter er adenomatøse, dvs. har potensial til malign utvikling om de ikke fjernes. Ved påvisning av slike polypper må hele tykktarmen undersøkes med total koloskopi, da en tredel av polyppbærere har multiple polypper. Forekomsten av adenomatøse polypper i høyre colon øker også med alderen. Man kunne derfor hos denne pasienten ha ventet med reseksjon av den påviste polyppen til den forestående totalkoloskopien, men vi valgte å fjerne denne med en gang.

    Klinisk signifikant blødning inntreffer i 0,5 – 2 % av polyppektomiene, med tall opp til 6,1 % (1) i litteraturen. Hyppigere inntrer småblødninger som hos vår pasient. Disse vil ofte stoppe spontant, men man vil som regel ønske å sikre seg dette. Det finnes en rekke endoskopiske metoder for å stoppe blødning, som submukøs injeksjon av fortynnet adrenalin, argonplasmakoagulator (APC), klips og såkalt endoloop, en trådslynge som strammes rundt polyppstilken før reseksjon. Den kanskje enkleste metoden ved de minste blødninger er å bruke det man har for hånden, å svi med slyngen.

    Det tok litt tid å forstå at vi hadde opplevd en gasseksplosjon i rectum. Hele polyppen ble resecert med slyngen uten problemer, men først da vi brente på reseksjonsflaten, og sannsynlig skapte en liten gnistbue, inntraff antennelsen. Tit alt hell skjedde dette i rectum, slik at gassen kunne evakueres spontant gjennom anus. Lenger opp i tarmen kan slike episoder få fatale konsekvenser, og det er beskrevet dødelig utgang. Ved perforasjon ville pasienten hatt symptomer. Røntgen oversikt abdomen viste at det ikke var fri luft, og pasienten ble derfor ikke innlagt til observasjon, men fikk beskjed om å ta kontakt, dersom symptomer oppsto.

    Diskusjon

    Diskusjon

    Gasseksplosjon er et sjeldent fenomen ved endoskopi. Så vidt vi vet, er dette ikke rapportert i Norge tidligere, selv om det sannsynligvis har skjedd.

    Gassene i tarmen kommer fra svelget luft, bakteriell produksjon, kjemiske reaksjoner og absorpsjon fra blodet. 99 % av tarmgass utgjøres av:

    • De atmosfæriske gassene (blodgassene): nitrogen (N₂), oksygen (O₂) og karbondioksid (CO₂)

    • De bakterielt produserte: hydrogen (H₂), metan (CH₄) og CO2.

    Tre firedeler av gassen i colon er av bakteriell opprinnelse, resten utgjøres stort sett av N2. De eneste brennbare gassene er H₂ og CH₄. Rundt 33 % av befolkningen har en bakterieflora i avføringen som produserer CH₄ (såkalte metandannere), mens over 95 % av befolkningen produserer H₂. Flatus kan inneholde opptil 44 % H₂ og 34 % CH₄. Studier har vist at H₂ i konsentrasjon 4 – 72 % og CH₄ i konsentrasjon 5 – 15 % er antennbare, hvis oksygenkonsentrasjonen samtidig er over 5 % (2).

    Ved alle typer gastrointestinal endoskopi er man avhengig av insufflering av gass, for å utvide tarmen og derved sikrer god visualisering. Standardinsuffleringsgass ved de fleste sykehus er vanlig romluft. Rapporter om gasseksplosjon ved diatermibehandling under koloskopi ble rapportert i 1970- og -80-årene med fatal utgang (3, 4). Eksplosjoner betinger tilstedeværelse av oksygen i colon. Normalt er det svært lavt 0₂ partialtrykk i colon. Da luft inneholder O₂, er en forutsetning for eksplosjon luftinnblåsningen under koloskopi. Videre kreves det produksjon av H₂ eller CH4. Dette er avhengig av substrat og bakterier, som ved ikke helt rengjort tarm i området. Metandannere har en tarmbakterieflora med metanproduserende bakterier som konsumerer praktisk talt all H₂ og omdanner dette til CH₄. Metandannende bakterier forekommer vesentlig i venstre colonhalvdel, slik at metandannere vil ha en H₂-atmosfære i høyre colon og en CH₄-atmosfære i venstre colon og i rectum. Siden laktosepusteprøven hos var pasient påviste at hun var metandanner (fig 2), må vi anta at vi opplevde en metangasseksplosjon.

    I 1970- og -80-årene ble tarmen før koloskopi tømt med flytende kost og laxantia, eller peroralt med mannitol. Mannitol danner et substrat for tarmbakterier, som kan lede til høy produksjon av H₂ og ev. CH₄. I en studie sammenliknet man intrakoloniske gasser hos 20 pasienter som ble undersøkt med koloskopi uten insufflering av gass, og hos 26 pasienter hvor man brukte vanlig luftinsufflering (5). Nesten alle pasienter var blitt tømt med mannitol. Ingen av pasientene med vanlig luftinnblåsning hadde eksplosive nivåer av H₂ eller CH₂, men nesten alle hadde en 0₂- konsentrasjon på over 5 %. I gruppen uten luftinnblåsning hadde seks pasienter eksplosivt nivå av H₂ eller CH₄ og en av dem i tilegg 0₂-konsentrasjon over 5 %. Dessuten hadde 20 % av metandannere for høyt nivå av CH₄. I en senere studie undersøkte man 30 pasienter som ble tømt med polyetylenglykol (PEG) før koloskopi. Her fant man ingen pasienter med eksplosivt nivå av H₂ eller CH₄ (6). En like stor gruppe ble tømt med natriumfosfatklyster til sigmoidoskopi, og det ble funnet to pasienter med forhøyet nivå av H₂ og en pasient med for høyt nivå av CH₄. 0₂-konsentrasjonen ble ikke målt i denne studien. Det kan altså tyde på at det ved de moderne tømmingsmetoder til totalkoloskopi sjelden eller aldri blir skapt eksplosive forhold i tarmen. Imidlertid kan dette ikke utelukkes, så lenge O₂ tilføres via luftinsufflering.

    Vår pasient var tømt med sorbitolklyster, som er det vanligste i Norge før rektosigmoidoskopi, til forskjell fra utlandet. Da sorbitol, i motsetning til PEG og natriumfosfat, kan utgjøre substrat for bakteriegassdanning, vil man teoretisk ha en større risiko for gasseksplosjon med denne tømmingsmetoden.

    CO₂-insufflering

    CO₂-insufflering

    Insufflering av karbondioksidgass (C0₂) istedenfor luft eliminerer faren for eksplosjon ved gastrointestinal endoskopi, fordi CO₂-gass ikke inneholder O₂ som er obligat for danning av eksplosive gassblandinger i colon. Det finnes imidlertid flere gode grunner for å anbefale CO₂-insufflering ved koloskopi. Det er nå veldokumentert at pasienter som får innblåst CO₂ i stedet for luft, har signifikant mindre plager det neste døgnet etter både sigmoidoskopi (7) og koloskopi (8), og det uten bivirkninger. En time etter koloskopi hadde ca. 45 % av pasientene abdominalt ubehag etter vanlig luftinsufflering, mot 10 % etter CO₂-bruk (8). Forklaringen er relativt enkel. Ved en gjennomsnittlig koloskopi insuffleres rundt 8 l gass, hvorav kun en del suges ut igjen ved uttrekking av skopet. Absorpsjonen av denne gassen til blod avhenger av partialtrykksforskjellen mellom blod og tarmlumen. Luft inneholder vesentlig N₂ (78 %), som vil gi det samme partialtrykk i blod. Det blir da ingen partialtrykksforskjell, og minimal absorpsjon. Dessuten har blod liten bærekapasitet for N2. Det motsatte gjelder for CO₂, som har et lavt partialtrykk i blod, og derfor vil absorberes raskt. Det er påstått at CO₂-gass har en halveringstid på to minutter i tarm, mens luft (N₂) kan forbli i timevis til den kvitteres. Disse gassplagene etter koloskopi kan være svært plagsomme for pasienten. CO₂-innsufflering skaper heller ingen problemer for skopøren, idet tarmen er oppblåst lenge nok foran skopet til at man ikke merker forskjell.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Risikoen for gasseksplosjon ved bruk av diatermi under koloskopi er liten og avhenger av at det foreligger den rette blanding av eksplosive gasser, noe som i praksis vesentlig i dag vil oppstå ved klystertømming uten helt vellykket rengjøring. CO₂-insufflering forhindrer denne eksplosjonsmuligheten. En viktigere grunn til at man vil anbefale CO₂-innsufflering, er at dette sparer pasientene for mye luftsmerter etter nedre endoskopi.

    Bjørn Hofstadbjho@uus.noGastromedisinsk avdelingUllevål universitetssykehus0407 Oslo

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media