Geografi og patologi

Ole Didrik Lærum Om forfatteren
Artikkel

I 1885 gjorde dikteren Bjørnstjerne Bjørnson stor suksess med komedien «Geografi og kjærlighet», men knapt et hundreår senere fant Olav Hilmar Iversen at i stedet for kjærligheten var geografien blitt assosiert med stygge svulster. Det måtte han gjøre oppmerksom på.


Olav Hilmar Iversen. Korrelasjonen mellom den alders-spesifikke incidens av maligne melanomer i Norge og den topografiske form av den norske kyst. Tidsskr Nor Lægeforen 1978: 98: III – XI.

En studie i virkelig geografisk patologi

Den gamle Miasma-teorien, som også er kalt Tellurisme, antok at endemiske sykdommer skyldes skadelige utdunstninger fra jorden. Etter mikrobiologiens gjennombrudd, ble Miasma-teorien forlatt. Teorien om skadelige utdunstninger fra jorden ble imidlertid aldri motbevist, den ble satt til side før statistikken trådte inn i medisinen, og forkastet uten å være prøvet med en dobbeltblind undersøkelse.

I de senere år har man fått en ny gren av den medisinske vitenskap som med en viss stolthet kaller seg for Geografisk Patologi. Dette refererer seg til det faktum at visse sykdomsårsaker grunner seg på geografi, hvilket ofte betyr topografi, noe som ikke alle er oppmerksom på.

I den foreliggende studie fremlegges en etiologisk teori som med full rett kan kalles for Geografisk patologi idet det påvises en signifikant korrelasjon mellom den gjennomsnittlige aldersspesifikke incidensrate for maligne melanomer i Norge i perioden 1955 – 1970, og den topografiske form av den norske vestkyst.

En engelsk versjon av denne artikkel er trykket i Journal of Irreproducible Results Vol. 24 No. 3.

Anbefalte artikler