Tidligere måtte legen skrive journalen for hånd med kulepenn eller ved å klapre på en utslitt, hakkete skrivemaskin. I 1970-årene var det mye generell kritikk mot journalskrivingen og et ønske om at den måtte forbedres. Siden kom IT-eksplosjonen med datajournal i de vakreste fonter. Likevel gjøres det mange feil. Derfor er gode råd om journalskriving fra en generasjon tilbake fortsatt aktuelle – men på en ny måte.

Det er ikke helt lett å ta opp sykejournal. Ofte skjer det under vanskelige og dramatiske arbeidsforhold – pasienten er kritisk syk, det haster, mange andre pasienter venter, det er sent på natten, den stakkars legen er både sulten og trett... Dessuten har han eller hun ikke rukket å gå på toalettet på mange timer.

Hvordan pasientopplysningene skal samles og redigeres har vært et diskusjonsemne siden medisinens urtid. Selve journalopptaket består egentlig av tre hovedtemaer: Spørre ut pasienten, utføre en nøyaktig klinisk undersøkelse, komponere og skrive journalen (1). Bare undersøkelse av brystorganene var i tidligere tider emne for en hel bok (2) (den kom i åtte utgaver i årene 1886 – 1945), og Søren Bloch Laache (1854 – 1941), den sagnomsuste professor i indremedisin i Kristiania, forfattet en veileder i journalskriving for medisinstudentene (3). Den gikk studentene med på innerlommen. Og journalskriving var og er like viktig i allmennmedisinen som på det store sykehuset.

Forskrekket over alt han hadde sett av slette journaler skrev Nils Carl Lønberg (f. 1939) en artikkel i bladet Utposten i 1984. Han er oppvokst i Danmark. Med bakgrunn i den lune danske humoren og – ikke minst – mangeårig allmennpraksis i Norge gikk han i rette med kollegene. Det hører med til historien at han i sin tid var med på å ta initiativet til både det norske og det danske selskapet for medisinsk humor. Ellers taler artikkelen for seg selv.

Man kan spørre om ikke situasjonen er blitt bedre i de snart 30 årene som er gått siden den kom ut, for nå stirrer visstnok allmennlegen vel så mye inn i dataskjermen som på pasienten, og en elektronisk journal med de vakreste bokstaver kommer ut av printeren. Dessverre, så godt er det ikke. I tillegg til alle data som blir lagret elektronisk er papirflommen verre en noensinne. Undertiden kan det være vanskelig å finne ut av papirbunken hva som egentlig er selve journalnotatet. Derfor har vi enda større behov enn før for å gjenreise respekten for det skrevne ord. Da passer det å begynne med å lese Lønbergs artikkel på nytt.