Preliminære ptarmolingvistiske studier
Det religiøse aspekt var tydelig i eldre norsk, der den vanlige hilsen til den nysende var Gud signe eller Krist signe. Dette er tydelig bibeholdt både i engelsk God bless you som brukes både i England og i USA, og faktisk også blant ikke-engelsktalende på Filippinene, og flere andre steder. På Island sier man Guð blessi þig, og i maltesisk, det eneste semittiske nasjonalspråk i Europa, heter det il-Bambin mieghek, som betyr «måtte Jesusbarnet velsigne deg». Tilsvarende har man i arabisk yarhamakom Allah (Allah velsigne deg) og i somalisk alhamdulilah (velsigne deg), selv om det her åpenbart er en annen guddom man påkaller.
I Norge, Sverige og Danmark har sekulariseringen tatt overhånd, og i våre dager nøyer man seg vanligvis med det livssynsnøytrale prosit, (fra latin «pro esse», konjunktiv «pro sit» = måtte det være til gagn). I Danmark brukes også til dels samme uttrykk som i Tyskland Gesundheit, og det er av interesse å merke seg at Gesundheit også brukes i visse områder uten spesiell tysk dominans i USA, dette er kjent i alle fall i Alabama. I Frankrike sies det à vous souhaits (gode ønsker til Dem).
På spansk sier man ofte kort og godt Jesus, mens både i Italia, Portugal og dels også i Spania ønsker man den nysende «helse» ved å si henholdsvis salute,saude og salud. Spansktalende i Colombia kan eventuelt utvide ønsket om helse til salud, dinero, y amor (helse, penger og kjærlighet). I rumensk, som står latin og de andre romanske språk nær, ønskes norok (hell).
I de slavisktalende land Russland, Georgia, Ukraina, Bulgaria hilser man med nazdrovje eller nazdrave som også betyr «til sunnhet». Man merker seg her at akkurat de samme uttrykkene benyttes i betydningen «skål». I albansk, også et slavisk språk, men uten noen nære språklige slektninger, heter det shendet som betyr «helse».
Når vi så forlater den indoeuropeiske språkfamilie og kommer over i den uralske familie og den finsk-ugriske gruppe, finner man en parallell i det ungarske egesegere som også brukes som «skål» og betyr «til helse», mens man i Finland nøyer seg med et høflig spørsmål miten sulla menee (hvordan går det?). I samisk er det ingen tradisjon for noen nysehilsen.
Innen de semittiske språk er det som allerede nevnt vanlig i maltesisk og arabisk å hilse i nevnte situasjon. I hebraisk sier man labriut (til din helse).
Fra andre og mer fjerntliggende språkfamilier kommer for eksempel den tamilske hilsen noorandu i Sør-India og Sri Lanka, som direkte oversatt betyr «100 år» og åpenbart er et ønske om god helse og et langt liv. Som representant for den austroasiatiske familie kan nevnes khmer-språket i Kambodsja, der man sier sbai som betyr «slapp av». I Ghana sier man enkelt og greit nkwa (liv).
Det er kun et fåtall av de hittil ptarmolingvistisk utforskede språk som ikke har noen tradisjonell hilsen. Kuriøst nok er det i denne studien funnet ett i hver av tre språkfamilier, nemlig samisk i den uralske, urdu i den indoeuropeiske og kantonkinesisk i den sino-tibetansk-burmanske familie. Det skal dog understrekes at materialet er lite statistisk holdbart grunnet et begrenset antall informanter i hver gruppe (n = 1).
Til slutt en ptarmolingvistisk belysning av det språket som er alle språkhistorikeres uløste gåte, euskara eller baskisk. Sagnet sier at dette er det språket hele verden benyttet før tårnet i Babel raste sammen, så hvis noen har undret seg på hva Eva sa til Adam, eller omvendt, første gang de snuste inn duften av en epleblomst og fikk pollen i nesen, så var det doministicun. Eller kanskje det slett ikke var det, idet dette uttrykket er avledet fra et meget yngre språk, nemlig fra latin «dominis tecum» (Herren være med deg).