17.04.2012: Å sende flere pasienter med hjerteinfarkt til utblokking eller hjertekateterisering kort tid etter infarktet kan redusere dødeligheten første år med 40 %. Dødelighet etter hjerte- og karsykdom går ned både i Norge og i resten av Europa. Endringer i livsstil (færre røykere, sunnere kosthold) og behandling har betydning. Erlend Aune har studert dødelighet første år etter hjerteinfarkt hos alle pasienter som var innlagt ved Sykehuset i Vestfold i Tønsberg i årene 2003 og 2006. – I 2003 ble de fleste pasientene med hjerteinfarkt behandlet med medisiner, og det var få som ble sendt til...

17.04.2012: Dronedaron, et antiarytmikum, gir økt risiko for vaskulære hendelser hos pasienter med permanent atrieflimmer, ifølge en ny studie. Formålet med multisenterstudien PALLAS var å undersøke om dronedaron kunne redusere risiko for alvorlige vaskulære hendelser. Pasienter over 65 år med permanent atrieflimmer og minst én annen risikofaktor ble randomisert til enten dronedaron eller placebo (1). Etter et år og 3 236 inkluderte pasienter måtte studien avbrytes, fordi pasientene som fikk dronedaron, hadde høyere forekomst av hjerneslag, hjerteinfarkt, systemiske embolier og kardiovaskulær død. Det var...

21.02.2012: Overvekt hos barn er forbundet med økt risiko for kardiovaskulær sykdom, men risikoen kan reduseres dersom de oppnår normalvekt i voksen alder. I en ny metaanalyse har man undersøkt hvordan kroppsmasseindeks i barnealder påvirker kardiovaskulær risiko i voksen alder (1). Analysen var basert på fire prospektive kohortstudier med rundt 6 300 personer som ble fulgt fra 3 – 18 års alder. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 23 år. De som var fete eller overvektige både som barn og voksne, hadde økt risiko for type 2-diabetes (RR 5,4), hypertensjon (RR 2,7), dyslipidemi med bl.a. økt LDL-nivå (RR 1,8...

21.02.2012: «Innleggelse av sosiale årsaker», «akutt pleie» og «causa socialis» er begreper som ofte brukes om innleggelser som blir antatt å være unødvendige. Men grundig vurdering av såkalt unødvendig innlagte pasienter avslører ofte medisinske årsaker som både er alvorlige og kan kureres. En 77 år gammel enke ble innlagt for øyeblikkelig hjelp i medisinsk avdeling i påvente av sykehjemsplass, som var blitt lovet i løpet av noen dager. Fastlegen unnskyldte seg på telefonen for at sykehuset måtte belastes med pasienten i ventetiden. Hun var blitt utskrevet fra sykehuset til sykehjem knapt ett år...

07.02.2012: Innen miljøer for langdistanseløp og blant kardiologer har man lenge hatt inntrykk av at utvikling av atrieflimmer (AF) kan være knyttet til langvarig fysisk trening. I denne artikkelen tar vi for oss publiserte artikler som kan belyse spørsmålet om hvorvidt fysisk aktivitet i form av lett eller moderat intens fysisk aktivitet eller som planmessig utholdenhetstrening med høy intensitet kan øke risikoen for atrieflimmer. Atrieflimmer er karakterisert ved uregelmessige sammentrekninger i atriene med en frekvens på 350 – 480 per minutt (1). Bare en del av impulsene kommer gjennom ledningssystemet...

07.02.2012: Nyere studier har vist negative konsekvenser for hjertet av hard trening. De positive effektene av trening overgår imidlertid fortsatt de negative Det er kjent at langtidseffekter av moderat trening reduserer kardiovaskulær død og sykelighet (1). Dette støttes av en nylig publisert studie, som viser at hard fysisk aktivitet tre timer i uken i form av bl.a. jogging, løping, sykling og svømming var assosiert med 22 % lavere risiko for hjerteinfarkt hos middelaldrende og eldre menn i løpet av ti års oppfølging (2). Men er det slik at jo mer fysisk trening, jo bedre? For noen kan det være direkte...

07.02.2012: De diagnostiske markører på hjerteinfarkt er blitt stadig bedre, men aldri har det vært viktigere med klinisk bedømmelse av pasienten I prinsippet er spørsmålet i tittelen nærmest banalt – definisjonen av infarkt er så enkel som «en myokardial nekrose i en klinisk kontekst forenlig med myokardial iskemi». Hvorfor har det da til alle tider forvoldt så store problemer å stille infarktdiagnosen klinisk? For å forstå det må vi være bevisst på hva vi har av kliniske metoder for å fange opp denne vevsnekrosen. Den første «metoden» er den kliniske vurdering. Man må gjøre en grundig overveielse av om...

07.02.2012: Det er etablert flere støtte- og hjelpeordninger for leger, men undersøkelser tyder på at det trengs ytterligere tilbud til denne gruppen. Vi har gjennomført et tre måneders prøveprosjekt med to kollegastøttetiltak ved tre kliniske avdelinger ved Haukeland universitetssykehus. Som avdelingstillitsvalgte for Yngre legers forening ønsket vi å finne gode ordninger for bedre ivaretakelse av yrkesgruppen ved våre respektive sykehusavdelinger, slik arbeidsmiljøloven stiller krav om. Selv om det er etablert flere hjelpe- og støtteordninger spesielt for leger, tyder undersøkelser på at det er behov...

07.02.2012: Høy hvilepuls er assosiert med økt sykelighet og dødelighet, både blant friske menn og kvinner og i ulike pasientgrupper. Det viser ny norsk forskning. Hvilepulsen endrer seg over tid, mest på grunn av alder, fysisk aktivitet og medisinering. Det er få studier om sammenhengen mellom endring i hvilepuls over tid og risiko for fremtidig død. I de studiene hvor man har undersøkt dette, ser man at økt hvilepuls er assosiert med økt risiko for prematur død både blant friske og blant personer med kardiovaskulær sykdom. Ingen har til nå undersøkt sammenhengen mellom endringer i hvilepuls og risiko...

24.01.2012: En europeisk multisenterstudie viser at behandling med implantasjon av hjertesviktpacemaker kan være nyttig for flere pasientgrupper enn tidligere antatt. Pasienter med hjertesvikt har ofte en skade i hjertets ledningssystem. Dette kan føre til redusert pumpekraft på grunn av ukoordinert sammentrekning, noe som kan behandles med en hjertesviktpacemaker (kardial resynkroniserende behandling, CRT). – Dagens behandlingsstrategi er basert på store internasjonale forskningsstudier, men anvendelsen av hjertesviktpacemaker utenfor studiene har ikke vært kartlagt. Bruken varierer fra land til land, og...

24.01.2012: Fettsyrer i postprandialt plasma fra pytonslange fører til gunstig fysiologisk hjertehypertrofi i slanger og mus. De fleste pattedyrmodeller for adaptiv gunstig hjertehypertrofi viser en moderat hjertehypertrofi på 10 – 20 % etter flere uker med trening. Hos pytonslanger øker hjertemassen med 40 % innen 2 – 3 dager etter et stort måltid. Nå har amerikanske forskere studert de molekylære mekanismene bak denne ekstreme veksten for å kunne anvende kunnskapen på mennesker (1). Forskerne fant ut at økningen i hjertemasse ikke var et resultat av celleproliferasjon, men av cellehypertrofi med...

13.12.2011: Medfødt hjertefeil kan oppdages tidligere ved hjelp av pulsoksymetri. Medfødt hjertefeil kan oppdages ved ultralydundersøkelse i svangerskapet eller ved klinisk undersøkelse like etter fødselen, men slike undersøkelser fanger ikke opp alle tilfellene. Noen spedbarn med medfødte hjertefeil blir kritisk dårlige når ductus lukker seg etter utskrivning fra sykehus. Tidlig diagnostikk og behandling av alvorlig hjertefeil kan bedre prognosen. Derfor er det ønskelig med bedre screeningmetoder. I en engelsk studie har man nylig undersøkt nytten av pulsoksymetri som screening for hjertefeil hos nyfødte...

13.12.2011: Fysisk aktivitet på fritiden tilsvarende 15 minutter daglig kan gi forlenget levetid. Det viser en ny studie. Fysisk aktivitet gir mange helsegevinster. Ved livsstilsveiledning anbefales ofte minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Et slikt nivå kan imidlertid være vanskelig å oppnå. Hva er så det laveste aktivitetsnivået som skal til for å få en sikker helsegevinst? Dette spørsmålet er nylig belyst i en kohortstudie fra Taiwan (1). I studien inngikk totalt 416 175 voksne menn og kvinner som deltok i et helsescreeningprogram i perioden 1996 – 2008. Deltakerne rapporterte aktivitetsnivået i...

29.11.2011: Kolkisin er effektivt som behandling og sekundærprofylakse ved perikarditt, viser randomisert studie. Nye episoder med perikarditt forekommer ofte etter akutt perikarditt. Kolkisin har vist lovende resultater i åpne studier. 120 pasienter ved fire italienske sykehus med første residiv etter akutt perikarditt ble randomisert til å få kolkisin eller placebo i tillegg til konvensjonell behandling med antiinflammatoriske legemidler (1). Startdosen var 1 – 2 mg første dag, deretter 0,5 – 1,0 mg per dag i seks måneder. Innen 18 måneder fikk henholdsvis 24 % og 55 % nytt utbrudd av perikarditt...

29.11.2011: Nye europeiske retningslinjene for akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon er nylig publisert. Retningslinjene har noen nye punkter som vil ha betydning for alle enheter som håndterer pasienter med brystsmerter. Retningslinjene angir nye anbefalinger for diagnostikk, risikostratifisering, farmakologisk platehemning og planlegging av angiografi og revaskularisering ved akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon (1). Diagnostikk og risikostratifisering Kliniske studier har vist negativ prediktiv verdi av konsentrasjonsmålinger av høysensitivt troponin ved ankomst i sykehus på rundt 95 %. Hvis det...

15.11.2011: Forekomsten av hjerte- og karsykdommer er 2 – 3 ganger høyere hos innvandrere enn hos personer født i Norge. Vi har undersøkt forekomsten av hjerte- og karsykdommer hos personer med og uten diabetes i seks etniske grupper i Oslo (1). Studien omfattet 17 854 mennesker i alderen 30 – 61 år, som deltok i helseundersøkelsene i Oslo i perioden 2000 – 03. Deltakerne svarte på et spørreskjema, gjennomgikk klinisk undersøkelse og blodprøvetaking. Hjerte- og karsykdom omfattet selvrapportert angina pectoris, hjerteinfarkt og slag. Deltakerne ble inndelt etter fødeland: Norge (n = 13 967), Sri Lanka (n...

15.11.2011: I mus kan celler fra epikard transdifferensiere til hjertemuskelceller, vandre inn og reparere et hjerteinfarkt. Det meste av kunnskapen om stamceller og celleutvikling kommer fra dyreforsøk og in vitro-studier. Kan kunnskapen få klinisk anvendelse hos mennesker? Embryonale stamceller er pluripotente og kan gi opphav til alle typer vev. Det samme gjelder induserte pluripotente stamceller (iPSC), som kan lages fra vanlige kroppsceller. Våre egne multipotente stamceller i beinmargen har i mange år vært i klinisk bruk i behandling av bl.a. kreftsykdommer. Dessuten er patologiske stamceller blitt...

15.11.2011: Troponinmålinger er viktig ved mistanke om akutt hjerteinfarkt. Mange andre forhold som påvirker hjertet kan gi forhøyede troponinverdier, bl.a. ekstreme fysiske anstrengelser. Nyere studier har vist at også mer normal fysisk aktivitet kan medføre troponinstigning hos friske mennesker. I forløpet av akutt koronarsykdom kommer det troponinstigning som følge av cellenekrose, etterfulgt av fall. Målinger av troponin T eller troponin I i gjentatte blodprøver er blitt en hjørnestein i moderne diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. Forhøyede troponinverdier er ikke ensbetydende med akutt koronarsykdom...

15.11.2011: Bedret diagnostikk og behandling har økt overlevelsen ved brystkreft (1). Samtidig har nye kirurgiske metoder, bl.a. brystbevarende operasjoner og vaktpostlymfeknuteteknikk, gitt bedret livskvalitet. Primær brystkreftbehandling omfatter kreftkirurgi, strålebehandling, tilleggsbehandling med cytostatika (adjuvant behandling), endokrin behandling og behandling med monoklonale antistoffer. Nasjonale retningslinjer for behandling av brystkreft ble først publisert i 1981. Etter hvert har Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) stadig forbedret retningslinjene for behandlingen. Brystkreft klassifiseres i...

01.11.2011: Et kosthold rikt på bær, frukt og grønnsaker beskytter mot kroniske sykdommer. En av årsakene kan være at de øker uttrykket av gener assosiert med forsvars- og reparasjonsprosesser i kroppen. Man har lenge visst at frukt og grønt beskytter mot kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og Alzheimers sykdom, men man vet ikke hvordan de virker, om noen grønnsaker beskytter mer enn andre og hvordan de påvirker molekylære mekanismer i kroppen. Siv Kjølsrud Bøhn har i sin avhandling undersøkt noe av dette nærmere. – I to kliniske studier har jeg oppdaget at inntak av antioksidantrike...

01.11.2011: Blant røykere som mottok automatisk utsendte tekstmeldinger med motiverende innhold, var det flere som sluttet å røyke enn blant dem som ikke fikk slike meldinger. Røyking er fortsatt en av de viktigste forebyggbare årsakene til sykdom og død, og effektive virkemidler for å hjelpe røykere å slutte er derfor etterlengtet. Mobiltelefon er noe de fleste har og kan potensielt være et godt hjelpemiddel i denne sammenhengen. Engelske forskere har nå studert effekten av å sende tekstmeldinger til mobiltelefonen til røykere som ønsker å slutte (1). I studien inngikk totalt 5 800 røykere som ble...

01.11.2011: Intensiv behandling ved type 2-diabetes oppdaget etter screening ga bedring med tanke på kardiovaskulære risikofaktorer, men ikke på kardiovaskulære hendelser og død. Dødeligheten hos personer med etablert type 2-diabetes kan reduseres betydelig ved intensiv behandling av kardiovaskulære risikofaktorer. Men kan en tilsvarende gevinst oppnås når type 2-diabetes oppdages via screening? Dette spørsmålet er undersøkt i en ny studie fra primærhelsetjenesten i Danmark, Nederland og England. Studien var en såkalt cluster-randomisert studie, der randomiseringen foregikk på praksisnivå...

18.10.2011: Myokardskade ved kolsforverring er hyppig og forbundet med økt dødelighet. Det viser en norsk studie. Mange kolspasienter har samtidig hjerte- og karsykdom, uten at dette nødvendigvis er kjent for pasienten eller for behandlende lege. Ut fra tidligere studier kan mye tyde på at hjertemuskelskade er hyppig under kolsforverringer som fører til sykehusinnleggelse, og at slik skade er forbundet med økt dødelighet. Generaliserbarheten av disse funnene har imidlertid vært usikker pga. mulige seleksjonsskjevheter i pasientutvalgene. – For å unngå seleksjonsskjevheter undersøkte vi sammenhengen mellom...

18.10.2011: Livslang behandling med immundempende legemidler er nødvendig etter organtransplantasjon for å forebygge avstøtningsepisoder og bevare transplantatet. Et vedlikeholdsregime består ofte av en kalsineurinhemmer (CNI – ciklosporin eller takrolimus), prednisolon og mykofenolat. De nyere «mammalian target of rapamycin»-inhibitorene (mTORi), sirolimus og everolimus, kombineres også i enkelte tilfeller med ovenfornevnte legemidler. I transplantasjonssammenheng er det etablert terapeutiske konsentrasjonsområder for CNI, mTORi og til dels for mykofenolat (1). Behandlingsprotokoller angir optimale...

18.10.2011: Denne kasuistikken belyser på en fin måte noe av kompleksiteten i medisinen. Her beskrives det hvordan en underliggende tilstand svekker pasienten og disponerer for et komplisert forløp. Pasienten hadde en ikke-erkjent hypofysesvikt med dårlig toleranse for stress. Han ble innlagt med hyponatremi, hypotensjon og vondt i brystet. Symptomet brystsmerter styrte utredningen mot kjente diagnoser som hjerteinfarkt, lungeemboli, pneumoni, aortadisseksjon eller ufarlig myalgi. Det ble gjort ressurskrevende undersøkelser, men man glemte å vurdere det elementære i anamnesen og de enkle...

04.10.2011: Ved ekstrem fedme gir duodenal omkobling større vektreduksjon enn gastrisk bypass, men ikke nødvendigvis større helsegevinster. Forekomsten av overvekt og fedme har økt kraftig de siste tiårene, og særlig urovekkende er økningen i ekstreme former for fedme. Omtrent en av fem pasienter som opereres for fedme i Norge har en kroppsmasseindeks (BMI) > 50 kg/m². Gastrisk bypass er den vanligste fedmeoperasjonen, men ved enkelte sentre brukes duodenal omkobling ved ekstrem fedme. Sammen med svenske forskere har vi nå for første gang sammenliknet gastrisk bypass med duodenal omkobling i en...

04.10.2011: Intensiv kolesterolsenkende medikasjon med høye doser statiner er assosiert med økt risiko for nyoppstått diabetes sammenliknet med moderate doser statiner. Dette viser en amerikansk metaanalyse. Tidligere studier har vist en sammenheng mellom statinbruk og utvikling av diabetes (1), men hvorvidt sammenhengen er doseavhengig, har til nå ikke vært kjent. I denne studien inngikk tidligere publiserte og upubliserte data fra fem statinstudier med til sammen 32 752 deltakere (2). Med en median oppfølgingstid på 4,9 år var oddsratio for utvikling av nyoppstått diabetes 1,12 (95 % KI 1,04 – 1,22) for...

20.09.2011: Vi takker Geir W. Jacobsen for hans innspill (1) til våre artikler om hhv. perkutan innsetting av kunstig pulmonalklaff (2) og om styrker og svakheter ved evidensbasert medisin (3). Jacobsen har rett i at de to artiklene gjerne kan ses i sammenheng, og vi synes Stein A. Evensens kraftige angrep på pulmonalklaffartikkelen nærmer seg en illustrasjon av vulgærcochranisme i praksis (4). Det er ingen uenighet om at randomiserte og kontrollerte undersøkelser som regel har en rekke metodologiske fortrinn ved evaluering av behandlingsmetoder. Men det betyr ikke at andre kilder til kunnskap kan...

20.09.2011: Å tilbringe mye tid foran fjernsynet er assosiert med økt risiko for både type 2-diabetes, kardiovaskulær sykdom og død. Dette viser en metaanalyse publisert i JAMA. TV-titting er, nest etter arbeid og søvn, den aller vanligste daglige aktiviteten for store deler av befolkningen. Den gjennomsnittlige europeer tilbringer om lag 40 % av sin fritid foran fjernsynet (1). Lite er imidlertid kjent om helseeffektene av dette. Metaanalysen omfattet åtte store prospektive kohortstudier (2). Analysene viste at relativ risiko per to timer daglig TV-titting var 1,20 for type 2-diabetes, 1,15 for fatal og...

20.09.2011: Blodtrykket må måles flere ganger før man starter behandling eller endrer den. Blodtrykksmålinger kan være usikre. Hvor usikre? I en randomisert studie med 444 hypertonipasienter, de fleste menn i 60-årene, ble blodtrykket målt flere ganger gjennom en periode på 18 måneder på tre ulike måter: under alle ordinære polikliniske konsultasjoner (7 121 målinger), av pasientene selv hjemme minst tre ganger i uken (100 842 målinger) og med standardiserte målinger av trent sykepleier flere ganger med fem minutters mellomrom hver sjette måned (3 218 målinger). Det systoliske blodtrykket varierte...