06.09.2011: Norske forskere har utviklet en ny modell for å predikere risikoen for død ved hjertekirurgi. Artikkelens førsteforfatter er forskerlinjestudent. Hjertekirurgi innebærer en risiko for komplikasjoner og død, avhengig både av inngrepets art og av pasientens tilstand før operasjonen. Det er utviklet flere modeller for å estimere sannsynligheten for tidlig død etter hjertekirurgi. En mye brukt modell er European System for Cardiac Operative Risk Evaluation (EuroSCORE), men flere studier tyder på at modellen overestimerer risikoen for tidlig død. – Vi ønsket å utvikle en lokal preoperativ modell...

06.09.2011: Toppfotballspillere er positive til hjertescreening og vil anbefale det til andre spillere. Kun en marginal del av spillerne ble stresset av screeningen, viser norsk studie. Hjertescreening av idrettsutøvere har vært debattert særlig blant leger. Myndigheter i ulike land har tatt stilling til om, og eventuelt i hvilket omfang, screening skal gjøres. Det har også vært innvendt at screening kan stresse utøvere. Hittil har imidlertid ikke utøvernes eget syn på screening vært kjent, kanskje overraskende i og med at pasientautonomi i andre deler av medisinen er sterkt vektlagt. Vi spurte 441 norske...

23.08.2011: Røyking gir økt risiko for perifer arterisykdom, også hos kvinner. Risikoen går mye ned etter røykeslutt, men vedvarer å være høyere enn hos aldri-røykere. Sammenhengen mellom røyking og sykdom er godt dokumentert for hjerteinfarkt og hjerneslag. Sammenhengen mellom røyking og perifer arteriesykdom er ikke like mye kartlagt. Dette gjelder særlig hos kvinner. The Women’s Health Study er en stor prospektiv kohortstudie blant kvinnelig helsepersonell i USA. Nesten 40 000 kvinner uten kardiovaskulær sykdom ble fulgt med spørreskjemaer hver 6. måned i to år, deretter årlig i om lag 13 år (1). De...

09.08.2011: Ikke-medikamentelle tiltak med vektreduksjon forebygger utvikling av type 2-diabetes hos personer med glukoseintoleranse. Hvorvidt medikamentelle tiltak kan forebygge type 2-diabetes, er derimot mer omdiskutert. I NAVIGATOR-studien, som ble publisert i 2010, forsøkte man å forebygge type 2-diabetes og kardiovaskulære hendelser ved hjelp av nateglinid, alternativt valsartan. Forfatterne, som deltok i studien, diskuterer her funnene i lys av tidligere litteratur. NAVIGATOR-studien (Nateglinide and Valsartan in Impaired Glucose Tolerance Outcomes Research) ble publisert i to artikler i New...

09.08.2011: Kolin finnes i cellemembraner og nevrotransmittere – men kan det også fremme utviklingen av kardiovaskulær sykdom? Kolin er et essensielt næringsmiddel. Stoffet finnes i mange kosttilskudd og benyttes som «smart drug». Amerikanske forskere har nylig publisert funn som indikerer at kolin kan fremme utviklingen av hjerte- og karsykdom (1). Med metabolomikkstudier, der de lette etter sirkulerende, småmolekylære substanser som kunne være forbundet med slik sykdom, pekte tre metabolitter av fosfatidylkolin seg ut, bl.a. trimetylamin- N-oksid (TMAO). I en påfølgende kohortstudie med nesten 2 000...

01.07.2011: Pulmonal arteriell hypertensjon er en kronisk og progressiv sykdom som karakteriseres av økt pulmonal vaskulær resistens, sekundært til hyperplasi av intima og hypertrofi av glatte muskelceller samt in situ trombose i små og mellomstore lungearterioler. Sykdommen kan forekomme som en komplikasjon til bindevevssykdommer, medfødte hjertelidelser, portal hypertensjon, hivinfeksjon eller etter inntak av anoreksiner eller amfetamin (1). Likeledes finnes en idiopatisk form for pulmonal arteriell hypertensjon uten assosiert sykdom. Den kan opptre sporadisk eller være arvelig, med en insidens på 1 – 2...

01.07.2011: I løpet av de siste tiårene har perkutane kateterbaserte behandlingsmetoder vunnet stadig større innpass, ofte som et alternativ til tradisjonelle kirurgiske prosedyrer. Innenfor det kardiologiske fagfeltet er perkutan koronarintervensjon (PCI) det mest fremstående eksempelet. Noen av de vanligste medfødte hjertesykdommene, som atrieseptumdefekt og åpentstående ductus arterious, blir også rutinemessig behandlet med perkutane teknikker i stedet for åpen kirurgi. I løpet av det siste tiåret er det utviklet kateterteknikker som gjør det mulig å implantere både kunstig aortaklaff og kunstig...

01.07.2011: En 61 år gammel kvinne fikk brystsmerter og forbigående synstap, deretter vansker med bruk av høyre arm og taleforstyrrelser. Tilbakevendende arteriovenøse tromboser gjorde henne i løpet av fem måneder til en dement og pleietrengende pasient. En 61 år gammel kvinne hadde migrene med visuell aura med siste anfall ca. ett år før den aktuelle innleggelsen. Fra 15-årsalderen røykte hun ca. 15 sigaretter daglig. En uke før den aktuelle innleggelsen fikk hun brystsmerter som strålte ut mellom skuldrene og synstap på høyre øye som varte i 5 – 10 minutter. To dager senere oppsøkte hun kiropraktor på...

01.07.2011: Angiotensin II-antagonist påvirket ikke forekomsten av vaskulær sykdom og død ved atrieflimmer. Personer med atrieflimmer har økt risiko for akutte kardiovaskulære hendelser. Kan behandling med angiotensin II-antagonisten irbesartan redusere denne risikoen? I en ny multisenterstudie var om lag 9 000 pasienter med permanent atrieflimmer eller med minst to atrieflimmeranfall de siste seks månedene inkludert (1). I løpet av studieperioden var det ingen forskjeller i forekomsten av hjerneslag, hjerteinfarkt og død mellom pasienter randomisert til irbesartan eller placebo. Det samme gjaldt...

01.07.2011: Ny behandling innføres ofte uten formell etisk vurdering. De regionale etiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk oppfattes ofte snarere som en motstander enn som en alliert. Vegard Bruun Wyller og medarbeidere skriver i dette nummer av Tidsskriftet om erfaringene med perkutan innsetting av kunstig pulmonalklaff hos ti pasienter med medfødt hjertefeil (1). Resultatene er gode. Det oppsto ingen livstruende komplikasjoner, liggetiden var kort, alle rapporterte symptombedring etter seks måneder og bedringen av høyre ventrikkels hemodynamikk vedvarte. Så langt så godt. Men hva om...

01.07.2011: Et europeisk direktiv har ført til endringer i det norske regelverket for førerkort ved epilepsi. Dette kan få store konsekvenser, spesielt for yrkessjåfører. Vi vil her drøfte endringene og peke på uklarheter i direktivet og det norske regelverket. På bakgrunn av et direktiv fra kommisjonen for de europeiske fellesskaper (Europakommisjonen) i 2009 (1) (ramme 1), er det i Norge gjort endringer i førerkortforskriftens helsekrav (2), utarbeidet nye regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort (3) og nye retningslinjer for fylkesmennenes behandling av førerkortsaker (4)...

17.06.2011: Det er usikkert om tidlig trakeotomi er å foretrekke fremfor fortsatt intubering for pasienter som trenger lengrevarende respiratorbehandling etter hjertekirurgi. Mange pasienter trenger langvarig respiratorbehandling etter hjertekirurgi. Trakeotomi med perkutan dilatasjonsteknikk for tilgang til trachea er de siste årene tatt i bruk i økende grad og har flere fordeler fremfor intubering gjennom munn eller nese. Om trakeotomi bedrer leve- eller helseutsiktene for pasientene er usikkert. I en fransk studie ble 216 voksne pasienter som trengte respiratorbehandling utover fire dager etter...

17.06.2011: Hypertensjon er en av de ti viktigste faktorer for den globale sykdomsbelastning og er estimert til å være årsak til mer en sju millioner dødsfall årlig. Det tilsvarer omtrent 13 % av årlige dødsfall på verdensbasis (1). Den tredje EUROASPIRE-undersøkelsen er en tversnittsstudie av forebyggende tiltak for pasienter med koronarsykdom. Sammenliknet med tidligere gjennomførte EUROASPIRE I og II konkluderer den med at det fortsatt bare er en tredel av pasientene som blir henvist til livsstilsprogrammer, mens medikamentforskrivingen øker (2). Både arv og livsstil er relatert til blodtrykksnivå...

17.06.2011: Han er blitt kalt Reodor Felgen, Askeladden og Petter Smart. Den teknologiske multikunstneren og fysiologen Einar Stranden har arbeidet ved Aker sykehus siden 1974, de siste 18 årene som professor i medisin. Men noen legeutdanning har han aldri tatt. Einar Stranden var i 1968 bare 18 år gammel da han bestemte seg for å designe og bygge en sportsbil. – Hvordan fikk du den ideen? – Egentlig var det båt jeg begynte på. En 24 fots cabincruiser. Men så kom jeg til å tenke på at en båt, den kunne jeg bare bruke om sommeren. Og sommeren er som kjent ganske kort på Sunnmøre. Vi sitter behagelig i...

03.06.2011: Små nyfødte har lavere forventet levealder på sikt. Det viser en metaanalyse ledet av norske forskere. Lav fødselsvekt er assosiert med økt forekomst av hjertesykdom og slag, mens høy fødselsvekt er forbundet med fedme, diabetes og enkelte kreftformer. Enkeltstudier har vist motstridende resultater for sammenhengen mellom fødselsvekt og dødelighet i voksen alder. Dette forholdet er nå studert i en ny metaanalyse utført av forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i samarbeid med Yale University. Studien omfattet nær 40 000 dødsfall, bl.a. 11 400 som følge av kardiovaskulær...

03.06.2011: Dette er en komplisert sykehistorie. Varierende nevrologiske utfall over tid, aneurismedanning, multiple cerebrale infarkter og immunologisk betinget trombosetendens tolkes av forfatterne som best forklart av cervikal arteriedisseksjon og samtidig antifosfolipidsyndrom. Begge disse tilstandene er sjeldne. Det er liten tvil om at pasienten har et antifosfolipidsyndrom. Han hadde både antistoffer mot fosfolipider i signifikant forhøyet konsentrasjon (antikardiolipinantistoff og anti-β2-GP1-antistoff) og lupusantikoagulant, som er en indirekte måte å påvise antistoffer som øker trombosetendensen...

20.05.2011: Endringer i kollagensammensetningen kan ha betydning for hjertets mekaniske egenskaper. Dette viser ny norsk forskning. Aortastenose innebærer en trykkoverbelastning på venstre ventrikkel, noe som fører til myokardial remodellering med utvikling av konsentrisk hypertrofi, endringer i ekstracellulær matriks og økt risiko for hjertesvikt. Aortastenose kan behandles operativt ved at den syke klaffen byttes ut med en klaffeprotese. Etter operasjonen vil forandringene i venstre ventrikkel vanligvis gradvis normaliseres gjennom såkalt revers remodellering. Det er gjort flere mekanistiske studier av...

20.05.2011: Vi takker for interessen for vår artikkel. Ved litteratursøk fant vi dessverre ingen referanse til Frisvolds artikkel (1), sannsynligvis fordi dette hovedsakelig er kategorisert som et sepsismateriale. Den økte insidensen av infeksiøs endokarditt i vår studie (2) kan til en viss grad, som Frisvold påpeker, skyldes økt sensitivitet til å påvise vegetasjoner ved bruken av transøsofageal ekkokardiografi. Det er nærliggende å tro at de standardiserte Dukes’ kriterer fra 1994 øker presiseringen av diagnostiseringen for infeksiøs endokarditt. Om insidensen er økende, er derfor vanskelig å si...

06.05.2011: Ny forskning tyder på at lang QT-syndrom kanskje kan behandles ut fra den enkelte pasients celletype. Medfødt lang QT-syndrom er en familiær rytmeforstyrrelse karakterisert av forsinket elektrisk reoppladning av hjertemuskelcellene. Årsaken er mutasjoner i gener som koder for ionepumper. Tilstanden kan medføre plutselig død hos unge voksne. Mutasjonen finnes hos ca. 1 : 300 i den norske befolkning. Det finnes 12 ulike subtyper av syndromet, og penetransen er variabel. Behandlingen er i hovedsak betablokker og implantasjon av hjertestarter. Ny forskning åpner nå for muligheten til en mer...

06.05.2011: I Tidsskriftet nr. 3/2011 har Harald Vik-Mo en viktig artikkel om kombinasjonen av warfarin og blodplatehemmere (1). Det refereres til en artikkel der man tilråder seponering av alle blodplatehemmere ett år etter innsetting av koronar stent hos pasienter med behov for antikoagulasjonsbehandling (warfarin), og at man kan fortsette med warfarin alene (2). Vik-Mo refererer samtidig til artikler der det hevdes at warfarin alene ikke har noen plass etter koronar intervensjon (3, 4). Disse motsetningene skyldes at det ikke finnes randomiserte studier om beste antitrombotiske behandling etter koronar...

08.04.2011: Mennesket kjennetegnes av noe som er særegent og som skiller det fra alle andre kjente organismer – nemlig evne til selvrefleksjon, til å utforme avanserte symbolske strukturer, til metaforisk begrepsfesting av erfaringer og til å bygge modeller og kategorier ved hjelp av forestillingsevnen. Biomedisinens naturvitenskapelige metodegrunnlag favner imidlertid i liten grad menneskets selvbevisste, meningssøkende, målrettede og relasjonelle natur (1). Leger har derfor manglet teoretiske forutsetninger for å forstå hvordan erfaringer knyttet til selvbildet, relasjoner og verdier «innskrives» i...

08.04.2011: Naturlig soyaprotein senker totalkolesterol i blod. Men soyaprotein som er behandlet med høy temperatur øker kolesterolmengden i blod. Dette kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Soyaprotein som er behandlet med høy temperatur inngår bl.a. i soyamelk og andre soyabaserte drikkevarer, produkter med lang holdbarhetstid. Slike varer brukes av store mengder konsumenter. Lars Henrik Høies forskning viser at soyaprotein reduserer mengden LDL-kolesterol og totalkolesterol i blodet, men effekten er motsatt for soyaprotein behandlet ved svært høy temperatur. Resultatene bygger på seks kliniske...

08.04.2011: Neopterin, en markør for monocyttaktivering, er en god prediktor for iskemisk hjertedød hos diabetespasienter. Det viser en studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Aterosklerose er en inflammatorisk prosess, og inflammasjonsmarkører er potensielle prediktorer for iskemisk hjertesykdom. Personer med diabetes har forhøyet risiko for utvikling av iskemisk hjertesykdom og forskningsgruppen for aterosklerose og inflammasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har undersøkt diabetikere i en studie som er publisert i tidsskriftet Atherosclerosis (1). – Hypotesen vår er at...

08.04.2011: Lav kroppsmasseindeks og høyt blodtrykk er forbundet med større risiko for å dø av hjerteinfarkt, viser en ny norsk studie. Vi undersøkte sammenhengen mellom alder, blodtrykk og kroppsmasseindeks, og risikoen for død av hjerteinfarkt blant 34 633 menn og 36 749 kvinner som hadde deltatt i den første Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1984 – 86 (1). Personer av begge kjønn < 65 år med en kroppsmasseindeks < 25 kg/m² og systolisk blodtrykk > 160 mm Hg hadde en betydelig (480 %) økt risiko for død av hjerteinfarkt sammenliknet med referansekategorien med samme kroppsmasseindeks, men...

18.03.2011: Et kraftig slag mot brystet kan gi malign hjertearytmi, også kalt commotio cordis. En rekke tilfeller er beskrevet i USA, mens tilstanden nærmest er ukjent i Europa. Kun ett tilfelle av commotio cordis innen europeisk idrett er beskrevet de siste 50 årene, mens 224 tilfeller er registrert i USA (1). Tilstanden er en av de vanligste årsakene til idrettsrelatert hjertestans hos unge i Statene. Forskjellen kan delvis forklares av høyere forekomst i typisk amerikanske idretter som baseball og ishockey. Imidlertid er ishockey og liknende idretter med risiko for hard kroppskontakt vanlig i Europa...

18.03.2011: Orale infeksjoner er assosiert med en rekke systemiske sykdommer. Journal of Oral Microbiology har nettopp utgitt et temanummer om sammenhengen mellom oral infeksjon og systemiske sykdommer. De åtte artiklene er fritt tilgjengelig på Internett (1). I én av artiklene påpekes det at mens dyslipidemi lenge har stått i sentrum for diskusjonen omkring patogenesen ved hjerte- og karsykdom, er infeksjoner, inklusive de som forårsakes av orale bakterier, nå hevdet å kunne spille en viktig rolle (2). Forfatterne gir en oversikt over vert-bakterie-interaksjoner ved tannløsningssykdom (periodontitt) og...

04.03.2011: Forebygging og behandling har ført til redusert dødelighet av hjerteinfarkt. Men nedgangen har flatet ut, og for kvinner kan det komme en økning. Det er altså ingen grunn til å hvile på laurbærene I løpet av de siste 70 år har det vært dramatiske endringer i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge. I første halvdel av det forrige århundre økte dødeligheten jevnt, men falt markert under den annen verdenskrig. I en klassisk studie fra 1950 beskrev Strøm & Jensen nedgangen i dødelighet av kardiovaskulære sykdommer under krigen. Studien peker mot miljøfaktorenes sentrale betydning for...

04.03.2011: I Tidsskriftet nr. 22/2010 (1) ble det omtalt en amerikansk observasjonsstudie som viste at forutgående behandling med hemmere av renin-angiotensin-systemet (RAS-hemmere) (angiotensinkonverterende enzym (ACE)-hemmere og angiotensin II-antagonister) var assosiert med redusert størrelse av førstegangs-ST-segmentelevasjons-myokardinfarkt (STEMI) (2). Hos pasienter som fikk slik behandling var maksimal troponin I-verdi 79 ng/dl mot 120 ng/dl hos dem som ikke sto på behandlingen (p = 0,016). Tilsvarende verdier hos en undergruppe med hypertensjon var 79 ng/dl mot 130 ng/dl (p = 0,015). Forfatterne...

04.03.2011: Troponin T-målinger i befolkningen gir informasjon om hjertestruktur og dødsrisiko. Det viser en ny studie der tredjeforfatteren er norsk. Endringer i nivået av sirkulerende troponin er et hovedkriterium for diagnosen akutt hjerteinfarkt. Ved mistanke om akutt koronarsyndrom måles troponin T- eller troponin I-nivået regelmessig. Under 1 % av befolkningen har målbare verdier med tradisjonelle målemetoder for troponin T. Med innføring av høysensitive metoder vil en større andel ha målbare verdier, men de hjertestrukturelle korrelater og den prognostiske verdi av dette ikke har vært kjent. I en...

04.03.2011: For å forstå sykdomsutviklingen på hjerte- og karområdet er det ønskelig å overvåke hjerteinfarktinsidensen. Men hjerteinfarktinsidensen har i Norge i alle år vært ukjent fordi et adekvat sykdomsregister har manglet. Norsk pasientregister (NPR), som er basert på pasientadministrative data fra norske sykehus, har vært komplett siden 1991. Registeret ble imidlertid ikke pasiententydig før i 2007 og kan i begrenset grad gi opplysninger om insidensutviklingen. Våre analyser av NPR-data indikerer likevel at hjerteinfarktinsidensen for befolkningen under 80 år falt kraftig i 1990-årene, mens det...