Stamceller fra eget hjerte for behandling av hjertesykdom?

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

I mus kan celler fra epikard transdifferensiere til hjertemuskelceller, vandre inn og reparere et hjerteinfarkt.

Det meste av kunnskapen om stamceller og celleutvikling kommer fra dyreforsøk og in vitro-studier. Kan kunnskapen få klinisk anvendelse hos mennesker?

Embryonale stamceller er pluripotente og kan gi opphav til alle typer vev. Det samme gjelder induserte pluripotente stamceller (iPSC), som kan lages fra vanlige kroppsceller. Våre egne multipotente stamceller i beinmargen har i mange år vært i klinisk bruk i behandling av bl.a. kreftsykdommer. Dessuten er patologiske stamceller blitt reparert ved at friskt, «helbredende» gen er satt inn i stamcellegenomet ved hjelp av virale vektorer. Men det er mange mulige bivirkninger ved slik genterapi, bl.a. er det risiko for kreftutvikling.

Ville det være bedre å satse på umodne celler i de organene som skal regenerere etter skade? I en studie som nylig er publisert i Nature, er det i en musemodell vist at celler fra epikard kan transdifferensiere til hjertemuskelceller og vandre inn og reparere et hjerteinfarkt (1).

– Kunnskapen om induserte pluripotente stamceller er et viktig gjennombrudd, sier professor Joel Glover, leder av Norsk stamcellesenter. – For det første viser den at ferdig differensierte celler kan «spoles» tilbake til en tilstand der de kan uttrykke nær sagt alle gener. For det annet gir kunnskapen muligheter til å bruke pasientens egne celler til å danne en hvilken som helst annen type celle til behandling av skader eller sykdom, der autologe, transplanterte celler ikke blir forkastet.

Denne studien viser at en celletransformasjon kan skje i hjertet in vivo, uten behandling av cellene in vitro. Det er åpenbare fordeler ved å benytte seg av en tilsynelatende naturlig prosess utløst under et hjerteinfarkt. Dersom man kan utvikle metoder for å styre prosessen, ville man kunne unngå risikoen forbundet med høsting, manipulering og implantering av stamceller. Det gjenstår å se om prosedyren er gjennomførbar hos mennesker og om liknende transdifferensieringsmetoder kan brukes i andre organer, sier Glover.

Anbefalte artikler