25.03.2010: Å være lege handler om å ta avgjørelser og å gjøre prioriteringer. For å få det til på beste måte er det nødvendig med kunnskap både om kostnad og effekt av medisinske tiltak I dette nummeret av Tidsskriftet viser Melberg & Bringedal hva et utvalg norske leger tror en magnetisk resonanstomografi (MR) av et kne koster (1). Studien viser at en del leger overvurderte kostnaden, mens i overkant av en tredel kjente riktig nivå. Allmennlegene, som samlet sett antakelig er de største brukerne av denne tjenesten, kjente prisen oftere enn andre leger. Leger har ifølge lov om helsepersonell et ansvar...

11.03.2010: Trots att målsättningen är palliativ sker en omfattande medicinsk behandling i livets slutskede av patienter med demens. I en nyligen publicerad amerikansk studie undersöktes 323 patienter med avancerad demenssjukdom (1). Det var en multicenterstudie med patienter som vårdades på sjukhem. Patienterna följdes upp under 18 månader. Under denna period avled 54 %. Pneumoni, feberepisoder och svårigheter med att äta var mycket vanligt under studietiden. Om någon av dessa tre komplikationer tillstötte, försämrades prognosen markant. Under de sista tre månaderna i livet behandlades 41 % av...

11.03.2010: Urindyppekultur ble introdusert i Norge tidlig i 1970-årene og har fått betydelig anvendelse ved bakteriologisk diagnostikk av urinveisinfeksjoner i allmennpraksis. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) har årlig utsendelser av dyppekulturer til ca. 750 legekontorer der man vurderer og tolker veksten – det vil si at halvparten av legekontorene her i landet har dyppekultur på laboratorierepertoaret. De bruker den 11 ganger per uke per legekontor i gjennomsnitt (upubliserte egne data). Ved hjelp av dyppekultur kan bakterikonsentrasjonen i urinen bestemmes...

11.03.2010: Stadig flere nyfødte innlegges med alvorlig dehydrering. Det viser en ny studie fra Bergen. Flere rapporter har vist økt antall innleggelser av nyfødte med alvorlig dehydrering pga. sviktende amming. Denne studien viser for første gang en slik økning også i Norge. Tallene er hentet fra en populasjonsbasert retrospektiv studie ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus (1). For perioden 2002–08 registrerte vi ved journalgjennomgang alle fullbårne nyfødte under tre uker som ble reinnlagt fra hjemmet med vekttap ≥ 12 % av fødselsvekten. De ble sammenliknet med kontrollbarn fra...

11.03.2010: Å vente på en transplantasjon er en underlig øvelse. Sykkelprøven og førerprøven bestod jeg med glans. Men hva hjelper vel det når man stryker på blodprøven. I blodet står det skrevet hvordan ens indre tilstand arter seg. Blodet lyver aldri, blir det sagt. Den første dårlige nyheten var i mitt tilfelle at nyrene ikke lenger virket som de skulle. Den neste dårlige nyheten var at nyrene er mer enn halvveis ødelagt når avtagende funksjon kan registreres ved en blodprøve. Det er som om flyalarmen først skulle gå når halve landet allerede er okkupert. Jeg har alltid ønsket meg en søster. Men så...

25.02.2010: I den vestlige verden er kardiovaskulær sykdom den ledende dødsårsak for begge kjønn. Manifestasjonen av disse sykdommene viser betydelige kjønnsforskjeller både epidemiologisk, biologisk og klinisk. I den senere tid er oppmerksomheten blitt rettet mot kjønnsforskjeller også i behandlingseffekt av disse lidelsene. Selv om begge kjønn deltar i de fleste legemiddelforsøk, er ofte andelen kvinner for lav til at kjønnsspesifikke analyser kan utføres. Fertile kvinner ble lenge aktivt ekskludert fra behandlingsstudier for å beskytte dem mot mulige skadelige effekter av klinisk forskning (1). Det er...

25.02.2010: Noen differensialdiagnoser er vanskeligere å huske på enn andre. Det kan være dem med uklare eller uspesifikke symptomer. Årsaken kan være at de er sjeldne eller at vi ikke er oppmerksomme nok. Fire ulike syndromer knyttet til sentralnervesystemet kan synes spesielt vanskelige å erkjenne. Ved siden av antikolinergt syndrom har vi akutt delirium, serotonergt syndrom og malignt nevroleptikasyndrom. Tenker vi ofte nok på disse potensielt dødelige tilstandene? Felles for dem er at de har mange utløsende agenser og kan ha relativt uspesifikke symptomer som kan være vanskelig å skille fra en...

25.02.2010: Petra og Frank er skjærgårdsleger i Troms. I 1993 emigrerte de fra Tyskland og bosatte seg i en av Norges minste kommuner med en plan om å leve nær naturen, drive økologisk jordbruk og dele på å jobbe hjemme og ute. «De ser ikkje ulækt,» som man sier i nord. Her kan du lese om hvorfor folk på Fenes er så heldige. – Så hyggelig at Tidsskriftet vil snakke med oss vanlige mennesker, sier Petra. Petra og Frank deler kommunelegestillingen i Bjarkøy kommune, som med sine drøyt 550 innbyggere, er en av Norges minste. Befolkningen er fordelt på tre øyer: Alpine Grytøy, Tore Hunds Bjarkøy og Sandsøy...

25.02.2010: En rolig gåtur etter et karbohydratrikt måltid reduserer glukoseøkningen. Selv en rolig gåtur etter et karbohydratrikt måltid kan redusere blodglukoseøkningen. Effekten øker med varigheten av gåturen og med grad av blodsukkerstigning uten gåtur. Dette er konklusjonen i en norsk undersøkelse, der 14 friske kvinner over 50 år deltok (1). I et randomisert opplegg møtte hver forsøksperson fastende på tre forskjellige dager. Kontrolldagen inntok personene cornflakes (1 g karbohydrat/kg kroppsvekt) og hvilte sittende etterpå. De to andre forsøksdagene inntok de like mye cornflakes, men gikk en rolig...

25.02.2010: Mange 85-åringer mener de har god helse og godt funksjonsnivå til tross for betydelig forekomst av sykdom i denne aldersgruppen. Engelske forskere gjennomførte i 2006–07 en helseundersøkelse av en kohort født i 1921 (1). Av 1 453 personer registrert hos allmennleger ble det rapportert journaloversikt for 1 030 personer og detaljert helsestatus for 853, hvorav 62 % kvinner og 10 % på institusjon. Sykdommer med høyest prevalens var hypertensjon (58 %) og artrose (52 %). Moderat eller alvorlig kognitiv svekkelse ble funnet hos 12 %, betydelig urininkontinens hos 21 %, nedsatt hørsel hos 60 % og...

25.02.2010: Selv om myndighetene hevder at publikum mottar en oppdatert informasjon om legemidler via pakningsvedlegg og preparatomtaler, viser en artikkel i New England Journal of Medicine at informasjon blir borte på veien og at pasienter og leger derfor ikke får den informasjon som er nødvendig for å kunne vurdere nytteverdi og skadevirkninger på en uavhengig og forsvarlig måte (1). Dette problemet er også belyst av redaktøren i BMJ, Fiona Godlee, som bl.a. skriver at man i flere artikler konkluderer med at beviset for at oseltamivir (Tamiflu) reduserer komplikasjoner hos ellers friske mennesker med...

11.02.2010: Jevnlig påstås det i mediene at vanlig sosial angst sykeliggjøres som diagnosen sosial fobi ledsaget av salgsfremstøt fra farmasøytisk industri. Dette står i kontrast til toneangivende oversiktsartikler om sosial fobi i The Lancet og New England Journal of Medicine. Er sosial angst kommersielt eller seriøs psykiatri? Det vil vi belyse nærmere i denne kronikken. Siden det ikke finnes norske undersøkelser av forekomsten av ulike sosiale angstfenomener, henviser vi til data fra den store nasjonale befolkningsundersøkelsen i USA (NCS-R) (1) (tab 1). Her beskrives livstidsforekomsten av 14 ulike...

11.02.2010: Kronisk spenningshodepine er en svært vanlig lidelse i Norge. Mange av disse pasientene har et overforbruk av medikamenter som gjør vondt verre. Ragnhild Berling Grande har i sin avhandling Primary chronic headaches in the general population undersøkt prevalensen av kronisk hodepine hos et representativt utvalg av norske voksne i alderen 30–44 år. Deltakerne som i spørreskjema oppga at de hadde kronisk hodepine, ble i etterkant intervjuet og undersøkt av nevrolog. – Vi fant at kronisk spenningshodepine er den vanligste hodepinetypen og utgjør 95 % av de primære kroniske hodepinetypene. Av...

11.02.2010: Etniske minoriteters negative syn på helsetjenester kan skyldes dårlige erfaringer, kommunikasjonsproblemer og urealistiske forventninger. Studier har vist at pasienter fra etniske minoriteter bedømmer helsetjenesten i vestlige, industrialiserte land mer negativt enn andre. I en ny engelsk tverrsnittsstudie med nesten 190 000 pasienter fikk ulike sider ved helsetjenesten dårligere skår av tre minoritetsgrupper (kinesere, andre asiater og svarte) enn av hvite pasienter (1). Dårligst skår hadde ventetid før konsultasjon og kontinuitet i behandlingen. Etter justering for pasientenes evaluering av...

11.02.2010: Kvinner over 50 år har tre ganger så høy sannsynlighet for å bli behandlet for et brudd i lange rørknokler som menn i samme alder. Det viser en ny norsk studie. Brudd i de lange rørknoklene (overarm, underarm, lår og legg) står for mesteparten av all bruddbehandling. Mange av bruddene kan behandles konservativt med eller uten gips utenfor sykehus. Omtrent en tredel av bruddene trenger behandling i regional eller generell anestesi i sykehus. Type brudd og alders- og kjønnsfordeling i denne gruppen er ikke tidligere undersøkt prospektivt i en definert befolkning. I Bruddregisteret i Stavanger...

11.02.2010: Universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt har gått sammen om å samle flere befolkningsbaserte helseundersøkelser i én database: Cohort of Norway (CONOR). Databasen inneholder informasjon om sykdom, helse, miljø og livsstil. I tillegg finnes nedfryst fullblod fra hver deltaker, og DNA er tilgjengelig for to tredeler av dem. CONOR er spesielt egnet for å undersøke sammenhenger mellom gener, eksponering og sykdom. CONOR består i alt av ti helseundersøkelser gjennomført i tidsrommet 1994–2003 (tab 1). Data fra ytterligere to undersøkelser vil bli lagt til...

11.02.2010: I snart hundre år har det vært akseptert og velkjent at fire plasmodiumarter gir malaria hos mennesker. Plasmodium falciparum er utbredt særlig i Afrika, men også i deler av Asia, Oseania og Sør- og Mellom-Amerika, og forårsaker de aller fleste dødsfall av malaria. I tillegg har vi tre arter som vanligvis gir mindre alvorlige sykdomsbilder: P vivax, P ovale og P malariae. P vivax er utbredt i alle de nevnte verdensdelene, mens de to andre artene forekommer i mer begrensede områder på kloden. Et stort antall plasmodier er også funnet hos dyr som flaggermus, gnagere, aper og andre pattedyr...

28.01.2010: I andre halvdel av 2009 møtte Norges befolkning det første utbrudd av pandemisk influensa siden hongkongsyken i 1968. Innledningsvis hersket det stor usikkerhet om sykdommens alvorlighetsgrad, men etter hvert ble det klart at epidemien var mildere enn fryktet. Likevel skalerte helsemyndighetene opp trusselbildet og anbefalte allmenn vaksinering. Samtidig ble oseltamivir (Tamiflu) frigitt for salg uten resept. Vi ser kritisk på beslutningsgrunnlaget og på konsekvensene anbefalingene fikk. Utbrudd av en ny pandemi var forventet, men utbruddets fremtredelsesform kom som en overraskelse. Mens...

28.01.2010: Laserbehandling kan være nyttig supplement til annen intervensjon ved uspesifikke nakkesmerter. Det viser en ny systematisk oversiktsartikkel. Uspesifikke nakkesmerter rammer 10–24 % av befolkningen i løpet av livet. Man antar at smertene stammer fra nakkesøylens ledd og musklene i nakken/skulderbuen. De ledsages ofte av spenningshodepine. Mest effektivt er øvelsesbehandling og manuell terapi, mens det er mangelfull dokumentasjon for legemiddelbehandling, ifølge kliniske retningslinjer. Lavenergi laserbehandling er sjelden nevnt som alternativ i kliniske retningslinjer for nakkesmerter. Den...

28.01.2010: Insidensen av plutselig hjertedød under fysisk aktivitet hos yngre norske menn var 0,9 per 100 000. Vi har undersøkt forekomsten av plutselig hjertedød under fysisk aktivitet hos personer i alderen 15–34 år i årene 1990–97 (1). Det var 23 dødsfall (22 menn), dvs. gjennomsnittlig tre per år (1). Vi bygde på opplysninger fra dødsårsaksregisteret, dødsmeldinger og journaler. 22 ble obdusert. 11 døde av hjerteinfarkt, fem av myokarditt og to av ledningsforstyrrelser. Det var ett tilfelle av henholdsvis aortastenose, hjerteruptur, hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, koronararterieanomali og...

28.01.2010: Bruk av diuretika og etablert iskemisk hjertesykdom er viktige prediktorer for død etter hoftebrudd. Til tross for forbedret kirurgisk behandling har dødeligheten etter hoftebrudd vært nærmest uendret siden 1950-årene. I en prospektiv studie har vi fulgt 364 hoftebruddpasienter i nesten to år. Endepunktene var død og dødsårsak (1). Gjennomsnittsalder ved inklusjon var 83 år, det var 76 % kvinner og 15 % bodde i sykehjem. Pasientene ble inkludert ved ankomst i sykehus. Legemidler, komorbiditet, fysiologiske variabler, kognitiv funksjon, fysisk funksjon, operasjonsmetode, anestesi og preoperativ...

28.01.2010: Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger (1). Avtaleverket gir rett til fritak under visse forutsetninger, men undersøkelser viser at langt flere enn de som har formelt fritak, har meldt seg ut av legevakttjenesten (2, 3). Vel halvparten av legevaktene ivaretas av andre – heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger, stipendiater og andre universitetsansatte leger. Legevaktarbeid er krevende. Det foregår ofte under vanskelige betingelser, med økt risiko for å gjøre feil (4). En sjelden gang havner man i dramatiske akuttsituasjoner som man er dårlig forberedt på å...

28.01.2010: Et plutselig dødsfall er alltid dramatisk, særlig når det dreier seg om unge mennesker. I 10–20 % av tilfellene finner man ingen forklaring, selv etter obduksjon (1). Arvelige kardiale arytmogene tilstander kan da være én mulig årsak, og disse antas å forklare omtrent en tredel av uforklarte dødsfall hos barn og unge (2). Flere av de arvelige arytmogene sykdommene er tidligere beskrevet i Tidsskriftet (3). 14 % av plutselige, uventede dødsfall kan skyldes katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT) (2). Dette er en relativt nyoppdaget og lite kjent tilstand, men den er en mulig årsak...

28.01.2010: En 71 år gammel tidligere frisk mann ble innlagt med sirkulasjonssvikt og antatt kardiogent sjokk etter hjertestans og langvarig gjenoppliving. 12 dager før den aktuelle hendelsen ble 71-åringen innlagt ved et lokalsykehus med fremreveggsinfarkt. På grunn av lang sykehistorie og begynnende Q-utvikling i V1-V3 fikk han ikke trombolytisk behandling. Han var smertefri under oppholdet, og klinisk var det ingen tegn til hjertesvikt. Ekkokardiografi viste god venstre ventrikkel-funksjon med kun antydning til redusert kontraktilitet apikoseptalt. I forløpet steg kreatinkinase MB-fraksjon (CK-MB) til...

14.01.2010: Akupunkturbehandling i tillegg til egenomsorg kan bidra til en raskere reduksjon i frekvens og intensitet av hetetokter, men gir ingen langtidseffekt. ACUFLASH-studien var en pragmatisk, randomisert, kontrollert studie der man sammenliknet to ulike strategier for reduksjon av hetetokter i kvinners overgangsalder. Den ene strategien var livsstilsråd med tillegg av ti akupunkturbehandlinger, den andre omfattet kun livsstilsråd. De 267 deltakerne var postmenopausale kvinner med i gjennomsnitt 12,6 hetetokter per døgn registrert i dagbøker. Etter 12 uker rapporterte kvinnene i akupunkturgruppen...

14.01.2010: Høyintensitetstrening kan utføres av pasienter med fremskreden kreft som gjennomgår kjemoterapi. Organisert utholdenhetstrening av moderat intensitet har vist seg å ha gunstig effekt for brystkreftpasienter under og etter cellegiftbehandling. Nå har danske forskere studert effekten av et organisert treningsopplegg med høy intensitet for pasienter med 21 ulike kreftdiagnoser (1). 269 pasienter som hadde gjennomgått minst en syklus med cellegift, ble randomisert til et treningsopplegg eller en kontrollgruppe. Intervensjonen omfattet utholdenhets- og styrketrening med høy intensitet, avspenning...

14.01.2010: Ny forskning anslår at sykdomsbyrden av schistosomiasis (Bilharzia) globalt er like høy som sykdomsbyrden av malaria, tuberkulose og hiv målt i DALY. Færre enn 5 % av dem som trenger det, får behandling mot schistosomiasis (1). Sykdommen gir tap av 70 millioner DALY (disability-adjusted life years) hvert år. Sykdomsbyrden er særlig høy i Afrika. En enkel behandling for schistosomiasis koster mindre enn 3 norske kroner per person per år inkludert distribusjonskostnadene. Anslagsvis er ca. 207 millioner mennesker infisert med en av de tre vanligste Schistosoma-typene: S mansoni og S japonicum...

14.01.2010: Helge L. Waldum uroer seg i Tidsskriftet nr. 21/2009 for protonpumpehemmeres langtidsbivirkninger, og hevder de ikke bør selges reseptfritt (1). Som kommentar til Waldums uro for bivirkninger kan nevnes at det kliniske utviklingsprogrammet av substansen pantoprazol omfatter 250 studier på 80 500 pasienter. Den gunstige bivirkningsprofilen kan interesserte lese om i detalj. Bivirkningsdata rapporteres offentlig under den korte produktoversikten på Statens legemiddelverks hjemmeside og ekspertrapporten (EPAR) på hjemmesiden til European Medicines Agency (2). Waldum konstaterer at tidsbegrensede...

14.01.2010: I vår artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2009 presenterte vi ABCD-skår som et redskap til å risikostratifisere TIA-pasienter, slik at lavrisikopasienter kan identifiseres og tilbys rask poliklinisk utredning og behandling og de med høy risiko innlegges direkte i sykehus (1). I artikkelen er skår ≥ 5 anført som beslutningsgrense mellom lav- og høyrisikopasienter. Dette kan innebære at enkelte med skår 4 ikke får rask nok vurdering, noe som best kan løses ved umiddelbar innleggelse i sykehus. Ved å benytte skår ≥ 4 som beslutningsgrense vil man kunne unngå dette. Det finnes internasjonale...

14.01.2010: Norsk narkotikapolitikk følger et blindspor, trass i alle gode hensikter. Selv med enorme investeringer dør unødig mange, og rehabiliteringen lider. Fastlegene kan og bør spille hovedrollen i behandling og rehabilitering av de heroinavhengige. Våre fagmiljøer ivrer etter å innføre nye effektive metoder, men ikke i behandlingen av våre ca. 10 000 tungt heroinavhengige (1). Her har Norge tatt skylappene på, med ambivalens til de livreddende medisinene buprenorfin og metadon. Et sett av betingelser skal oppfylles før legemiddelassistert rehabilitering (LAR) tilbys: vanligvis medikamentfritt...