Artikkel
Helge L. Waldum uroer seg i Tidsskriftet nr. 21/2009 for protonpumpehemmeres langtidsbivirkninger, og hevder de ikke bør selges reseptfritt (1) .
Som kommentar til Waldums uro for bivirkninger kan nevnes at det kliniske utviklingsprogrammet(2) . Waldum konstaterer at tidsbegrensede pasientstudier ikke kan avsløre langtidsbivirkninger, men det finnes naturligvis et regelverk rundt langtidsoppfølging av legemidler. Etter lanseringen av pantoprazol er 733 000 behandlinger gjennomgått i de såkalte Post-Authorisation Safety Studies (2) . Hensikten med disse er å oppdage nettopp uvanlige bivirkninger. Dessuten følger Nycomed myndighetenes krav om en omfattende oppfølging med legemiddelovervåking. Siden lanseringen av pantoprazol i 1994 har 665 millioner pasienter på verdensbasis fått pantoprazolbehandling. European Medicines Agency har ikke identifisert noen nye sikkerhetsrisikoer siden det.
Pantoprazol har vært reseptfritt i Sverige siden februar 2000. Det har ikke vært tegn til at reseptfriheten har bidratt til feil bruk eller påvirkning av legemidlets sikkerhetsprofil (2) . Nycomed har da også lagt vekt på at pasientene skal informeres i pakningsvedlegget om at man må kontakte lege om symptomene ikke forbedres i løpet av to uker, samt at de ikke skal ta tablettene i mer enn fire uker.
Det er derfor etter vårt skjønn ingen grunn til å tvile på at det er trygt å tilby norske pasienter muligheten til å bruke pantoprazol reseptfritt for reflukssymptomer som reduserer livskvaliteten.