12.06.2012: Mange nordmenn har bestilt sol- og badeferie i Syden. Bruk av solarium som en del av forberedelsene til ferien anbefales ikke. Det er stor forskjell på soling i solarium og i naturlig sol. Ved bruk av solarium eksponeres nesten 100 % av huden – mot vanligvis bare rundt 50 % når man ligger på magen eller på ryggen i solen. Det er også stor forskjell i sammensetningen av de ultrafiolette strålene (UV-strålene) fra solarium og sol. Både sol og solarier gir UVB-stråling (bølgelengde 280 – 315 nm) og UVA-stråling (315 – 400 nm). Nylige målinger fra Statens strålevern av 194 solarier i 78 norske...

12.06.2012: Pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag utredes ikke godt nok. Dette viser en ny norsk studie. Rundt 60 % av pasienter med hjerneslag opplever problemer med synet. Det tilsvarer ca. 6 000 pasienter årlig i Norge. Det vanligste problemet er synsfeltutfall, hvor deler av synsfeltet faller bort eller blir uklart. Synsfeltutfall etter hjerneslag er assosiert med dårligere rehabilitering, fall, skader og redusert livskvalitet. Pasientene opplever vansker med å orientere seg i rommet og får problemer med å ta seg frem. Å lese avisen eller å se på TV kan bli nesten umulig. Norske retningslinjer...

12.06.2012: Veiledet gruppetrening for friske gravide en gang per uke har begrenset effekt for å redusere forekomsten av bekken- og korsryggssmerter i svangerskapet. I et randomisert kontrollert forsøk fordelte vi 257 friske gravide til henholdsvis treningsgruppe (n = 128) og kontrollgruppe (n = 129) før svangerskapsuke 20 (1). Kvinnene i treningsgruppen trente én gang ukentlig fra svangerskapsuke 16 til uke 36 og fikk ergonomisk rådgivning og informasjon om hjemmeøvelser. Treningen var ledet av fysioterapeut og hadde hovedvekt på stabilitet i rygg og bekken og motorisk kontroll. Kontrollgruppen fikk...

12.06.2012: Omega-3-tilskudd har ikke effekt på sykdomsaktiviteten ved multippel sklerose, ifølge en norsk studie. Multippel sklerose er den vanligste nevrologiske årsaken til uførhet i aldersgruppen 20 – 40 år. Ca. 8 500 mennesker i Norge har denne sykdommen og forekomsten er økende. Det finnes ingen kurativ behandling, og det er derfor interesse for livsstilsintervensjoner som kan bedre sykdomsutviklingen. Immunmodulerende behandling kan til en viss grad bremse sykdomsforløpet. Omega-3-tilskudd er internasjonalt den mest brukte komplementære behandlingen ved multippel sklerose, fordi essensielle...

12.06.2012: Forebygging av hjerte- og karsykdommer er blant legenes viktigste oppgaver. Helsedirektoratets retningslinjer vektlegger de tradisjonelle påvirkelige risikofaktorene blodtrykk, kolesterolnivå, røyking og fysisk inaktivitet (1). Nyere data tyder på at også hvilepulsen er en viktig prediktor for helse. Formålet med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for sammenhengen mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdom og for hvilepulsens prognostiske betydning ved etablert hjerte- og karsykdom. På denne bakgrunn drøfter vi også mulige tiltak. Kunnskapsgrunnlag Vi har...

12.06.2012: I Tidsskriftet nr. 23/1931 redegjør Alfred Sundal for nedgangen i luseplagen i osloskolen fra 1920. «Men hvorfor er ikke utøiprocenten bragt ned til null?» spør han. Det er en sterk sosial gradient i «lusefrekvensen» i byen, noe som lett lar seg avlese av skolenes «rangforordning». En midlertidig stigning i «utøyprosenten» følger arbeidsløshetskurven, påviser han. Lus ble den gang sett på som et tegn på urenslighet. I dag kan kanskje for høy grad av renslighet gi helseproblemer – men lusa er vi ikke kvitt... (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 1036 – 42). Pediculosis. Resultater av kampen mot...

29.05.2012: Epiglotitt er en sjelden sykdom. Hos voksne er sår hals og svelgevansker de vanligste symptomene. Bhatti og medarbeidere beskriver en tidligere frisk mann i 30-årene som under to timer etter at han oppsøkte legevakten ble overflyttet til universitetssykehus i ambulanse. Ved ankomst til akuttmottaket var han bevisstløs og ble nødtrakeotomert. Åtte dager senere ble han utskrevet. I artikkelen beskrives et forbilledlig behandlingsforløp – som uten tvil berget pasientens liv. Det vil særlig være legevakttjenesten og fagområdene øre-nese-hals og anestesi som kan lære noe av denne kasuistikken...

29.05.2012: Møter med «det hellige» hører til hverdagserfaringer i medisinen og omsorgsyrker. Vi drøfter her hvordan bevisstheten om dette kan tilbakeføres til vår yrkespraksis. Den sekulære humanismen inneholder selvmotsigelser som sannsynligvis ikke kan mestres med mindre «det hellige» får plass som en motvekt til det ensidig formålsrasjonelle i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis. En kvinne i 80-årene var på EMs kontor og fortalte opprørt om hva som hadde hendt henne siden hun var uteblitt fra konsultasjoner. Hun hadde brukket lårhalsen seks måneder tidligere, fått satt inn en hemiprotese og vært til...

29.05.2012: I dette nummer av Tidsskriftet har vi en artikkel om sykefravær rundt større livshendelser (se side 1231). Sykefraværet øker, og i nevnte artikkel mener man at dette delvis skyldes «endrede holdninger hos arbeidstaker og/eller leger til fravær som ikke er (strengt) medisinsk begrunnet (...)». I Tidsskriftet nr. 11/1966 sto et oversatt innlegg fra Proceedings of the Royal Society som nok ikke passerer som politisk korrekt i dag (Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 879)? Sykefravær (...) Det hyppigste fravær representeres av unge kvinner mellom 15 og 20 år, kvinner som stort sett bare har seg selv å...

29.05.2012: I diskusjon rundt økningen i antall uføre ser vi stadig at rasjonelle tiltak foreslås som virkemidler, som for eksempel endret sykmeldingspraksis, effektiviseringstiltak i sykehus og strengere rapporteringsrutiner for leger mot NAV. Slike løsninger er etter mitt syn mangelfulle. Helse dreier seg ikke bare om diagnoser, fysiske skader og kroniske lidelser, det er også reaksjoner på det som har skjedd, og de leges ikke på poliklinikkene eller på legekontoret. Jeg har tidligere hatt en kreftdiagnose, og har nå leddgikt, osteoporose og artrose. Mine betraktninger bygger på egne erfaringer fra...

29.05.2012: Blodtrykksnivået er på vei nedover og hjerte- og karsykdommene på retur. Samtidig øker omsetningen av blodtrykkssenkende medikamenter stadig Det er enighet om at den økte risikoen som pasienter med høyt blodtrykk har, kan reduseres på to måter: livsstilsendringer og medikamentell behandling. Utover disse prinsippene har det vært livlige diskusjoner om hva som er den riktige behandlingen. Men nå ser vi at blodtrykksnivået i flere populasjoner er på vei nedover, og sykeligheten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommene er stadig på retur (1). Er ikke det et godt og sikkert tegn på at...

29.05.2012: Selv om depressive symptomer hos pasienter med demens kan bli verre etter seponering av antidepressive legemidler, vil de fleste få ingen eller bare minimale symptomendringer. Dette viser en ny norsk studie. 80 % av pasientene på norske sykehjem har demens, og nesten alle utvikler minst ett nevropsykiatrisk symptom i tillegg. Medikamentell behandling av nevropsykiatriske symptomer er antidepressive, antipsykotiske og beroligende legemidler. Mange sykehjemspasienter får forskrevet slike medisiner. I tidligere studier har man ikke funnet evidens for at antidepressiver har effekt ved depresjon...

29.05.2012: Røyking i svangerskapet er forbundet med prematur fødsel og lav fødselsvekt. Gir bruk av nikotinplaster hos gravide økt sannsynlighet for røykeslutt? I en ny multisenterstudie fra Storbritannia har forskere undersøkt om nikotinplaster kan bidra til røykeslutt hos gravide (1). Studien omfattet 1 052 kvinner i svangerskapsuke 12 – 24. De ble randomisert til behandling med nikotinplaster eller placebo. I tillegg fikk de veiledning. Det var ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt andelen som ble røykfrie frem til fødselen. Med unntak av flere keisersnitt i gruppen som fikk...

29.05.2012: Hypertensjon er utbredt i den norske befolkningen og utgjør sammen med røyking og forhøyet kolesterolnivå de klassiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Blodtrykksgrensene for definisjon av hypertensjon har variert over tid og er i dag lavere enn anbefalingene fra Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) fra 1980- og 90-årene (1, 2). Også internasjonale spesialistorganisasjoner har over tid anbefalt lavere hypertensjonsgrenser og lavere behandlingsmål (3, 4). I dag anbefales oppstart av antihypertensiv behandling etter en risikovurdering der andre faktorer som alder, kjønn, blodtrykk...

29.05.2012: Sår hals og svelgevansker er vanlige symptomer i allmennpraksis. De skyldes ofte virusinfeksjon og krever som regel ikke behandling. Men disse symptomene kan en sjelden gang være tegn på en tilstand som raskt kan utvikle seg til å bli livstruende. En mann i 30-årene oppsøkte legevakten etter å ha hatt vondt i halsen i om lag ett døgn. Noen timer før han kom hadde han fått svelgevansker og problemer med å svelge sitt eget spytt. Svelgevanskene kom mens han spiste et rekesmørbrød. Han ble innskrevet kl 2245 og straks vurdert av sykepleier. Han hadde da en puls på 113 slag/min og oksygenmetning...

15.05.2012: Tverrsnittsdata alene er ikke tilstrekkelig til å beregne aldersrelaterte endringer i kognitiv funksjon. Kognitiv funksjon avtar med alderen, men det er uklart når nedgangen inntreffer. Tverrsnittsdata av ulike fødselskohorter gjenspeiler både aldersrelasjon og tidseffekter og har derfor begrenset informasjonsverdi. Nå har en internasjonal forskergruppe utført en prospektiv kohortstudie for å undersøke kognitiv funksjon etter 45-årsalderen (1). Rundt 5 200 menn og 2 200 kvinner i alderen 45 – 70 år ble delt inn i fem alderskategorier. I løpet av ti år ble de testet tre ganger for hukommelse...

15.05.2012: Systematisk kartlegging av kardiovaskulær sykdom i familien kan gjøre det lettere å avgjøre hvilke pasienter som trenger forebyggende behandling. I en britisk studie fra allmennpraksis ble 748 pasienter uten tidligere påviste risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom vurdert på vanlig måte (1). Etter en paret clusterrandomisering ble om lag halvparten av dem også bedt om å fylle ut et spørreskjema om forekomst av hjerte- og karsykdom i familien. Andelen pasienter som ble klassifisert med høy risiko for kardiovaskulær sykdom, steg med 4,8 prosentpoeng i intervensjonsgruppen mot 0,3 prosentpoeng...

15.05.2012: Det er få og små forskjeller mellom ulike typer blodtrykkssenkende legemidler. Det viser en ny norsk systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse. Etter et omfattende litteratursøk sto det igjen 25 studier som oppfylte kriteriene vi hadde satt opp på forhånd (1). Blant annet skulle studiedeltakerne i hovedsak være friske personer (primærforebygging). I metaanalysene benyttet vi oss av både direkte og indirekte sammenlikninger. For eksempel: Tiazider og angiotensin II-reseptorblokkere (AII-blokkere) har ikke vært prøvd ut mot hverandre, men begge har vært sammenliknet med betablokkere og med...

15.05.2012: Ungdomstiden er den delen av livet der det brukes færrest legemidler. De vanligste legemiddelgruppene, brukt hos barn og ungdom, er antibiotika, analgetika og antipyretika, antihistaminer og antastmatika (1) –  (4). I det nasjonale reseptbaserte legemiddelregisteret (Reseptregisteret) kumuleres legemiddelopplysninger for hele befolkningen. Data fra Reseptregisteret viser at legemiddelbruken stiger fra 13 års alder og flater ut fra 19 års alder. Jenter bruker mindre legemidler enn gutter opp til 13 – 14 år, men fra 14 års alder stiger bruken kraftigere hos jenter enn hos gutter (1). I 19...

15.05.2012: Forebyggende behandling bør tilbys flere migrenepasienter enn i dag, og primærleger bør kjenne indikasjonen og kunne administrere behandlingen. I utprøvningen er det viktig med langsom opptrapping, høye nok doser og tilstrekkelig lang utprøvningstid. Pasienten må føre hodepinedagbok og gis realistiske forventninger til effekt. De som har store plager bør få tilbud om å prøve minst tre ulike medikamenter. Rundt 12 % av befolkningen har migrene (1). Mange pasienter har hyppige anfall som i betydelig grad går utover livskvalitet, funksjonsevne, familie og jobb. Som anfallsforebyggende tiltak bør...

15.05.2012: Ved legemiddelbehandling i post partum-perioden er det ofte behov for å vurdere hva som er det tryggeste legemiddelalternativet hvis kvinnen ammer. Manglende kunnskap blant helsepersonell kan føre til at ammende mødre som behandles med legemidler, får beskjed om å avvenne barnet eller å gi morsmelkerstatning, selv når de bruker midler som ikke vil påvirke barnet. Også allmennheten og mødrene selv frykter ofte at legemidler overført via melken kan skade barnet. Fordi morsmelken ikke bare er næring, men også helsefremmende for barnet, bør det foreligge en god faglig grunn for å fraråde amming...

15.05.2012: En ti måneder gammel gutt med kjent ryggmargsskade ble innlagt med akutt respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Kort tid etter innleggelsen fikk han hjertestans. Da gutten var seks måneder gammel, ble han innlagt i sykehus etter å ha vært involvert i en alvorlig bilulykke. CT av hodet viste små, inoperable blødninger subduralt over høyre hjernehalvdel og subaraknoidalt over venstre pannelapp. MR av ryggsøylen avdekket en skade på ryggmargen fra nivå C6 til TH4, en rift i dura fra nivå C6 til TH2 og et brudd i ryggvirvel C6 (fig 1). Nakkeskaden ble betraktet som ustabil, men på grunn av barnets...

15.05.2012: En mann i slutten av 70-årene med velregulert diabetes mellitus type 2 de siste sju årene fikk plutselig en kraftig økning i nivået av blodglukose og hemoglobin A 1c (HbA 1c). Etter hvert ble en sannsynlig årsak avdekket. Etter tiltak sank verdiene raskt tilbake til vanlig nivå. Pasienten var en mann i slutten av 70-årene som hadde hatt diabetes type 2 i sju år. Sykdommen hadde vært behandlet med kosttiltak og fysisk aktivitet. På tross av at vekten hadde gått ned, var han fortsatt å anse som overvektig. I tillegg hadde han atrieflimmer som ble behandlet med verapamil (Isoptin Retard) 120 mg...

15.05.2012: Ryggmargsskade medfører vanligvis raskt innsettende sensomotoriske funksjonstap med varierende grad av bevegelseshemning. Umiddelbart etter skaden vil funksjonsforstyrrelser med autonom reguleringssvakhet og muskulær atoni med bortfall av reflekser, blære- og tarmparese, hemodynamisk labilitet og ventilasjonssvikt kunne prege tilstanden. Alle disse funksjonsforstyrrelsene gir diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. Alvorlighetsgrad og varighet av den initiale «sjokkfasen» vil avhenge av ryggmargsskadens anatomiske nivå og omfang. Spesielt vil omfattende skader i nakkenivå kunne...

15.05.2012: Digitalis har vært i bruk i medisinen i over 200 år, og litteraturen er omfattende. Søk i PubMed 27.2. 2012 med søkeordet «digitalis» ga over 12 000 artikler. Til tross for lang tradisjon er mange spørsmål omkring stoffet ikke blitt avklart før ganske nylig. Det har to viktige bruksområder: hjertesvikt og atrieflimmer. Ikke før med den store DIG-studien fra 1997 (Digitalis Investigation Group) (1) ble det avklart at digitalis (digoksin) virkelig hadde en gunstig virkning ved hjertesvikt. En lærdom fra denne studien var at serumkonsentrasjonen burde være lavere enn det som var vanlig tidligere...

15.05.2012: Ryggmargsskadeenhetene ved Sunnaas sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital har behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsansvar for pasienter med ryggmargsskader i Norge. I langtidsforløpet møter pasientgruppen allmennpraktikere og leger ved lokale sykehus. Behandling og oppfølging krever et multidisiplinært samarbeid. Respiratoriske komplikasjoner ved ryggmargsskader er den viktigste årsaken til morbiditet og mortalitet både i akuttfasen og i et langtidsperspektiv (1, 2). Kjennskap til respiratoriske komplikasjoner er derfor viktig for alle fagdisipliner rundt...

15.05.2012: Traumatisk ryggmargsskade defineres som en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av pareser og/eller sensorisk forstyrrelse (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Skade i det autonome nervesystemet er årsaken til mange av de kardiovaskulære følgetilstandene etter ryggmargsskade. Den kardiovaskulære dysfunksjonen hos pasienter med cervikale og høye torakale ryggmargsskader kan være livstruende og kan forverre de nevrologiske utfallene av ryggmargsskaden. Pasientene har økt morbiditet og mortalitet...

15.05.2012: Landsstyremøtet står for døren. Her gjør man det man kan for å sikre gode forhold for leger. Vi har gjort et dykk i arkivet og funnet en meddelelse fra sentralstyret fra 1946 (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 625). Da var det pensjonsordning man ønsket å få på plass.

15.05.2012: I Tidsskriftet nr. 2/2012 skriver Erlend Hem om en studie fra California fra 1996 – 98 som viste at elektromagnetiske felter i svangerskapet er assosiert med astma hos barn (1). Hem siterer også Arnt Inge Vistnes ved Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, som mener at hovedproblemet ved studien er at de elektromagnetiske feltene er så lave at det ikke er funnet noen virkningsmekanisme på molekylært nivå (2). I min 30-årige allmennlegepraksis har jeg sett flere barn med astma og allergi som hadde mødre med mange amalgamfyllinger i munnen. Når jeg målte konsentrasjonen av kvikksølv i spyttet...

15.05.2012: Fastlegen er ofte involvert i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser. Faglig trygghet kan styrkes gjennom deltakelse i faste tverrfaglige møter med kjente kolleger og en erfaren psykiater/psykolog. Distriktspsykiatrisk senter Vinderen har i mange år hatt et strukturert samarbeid med fastleger. I denne kommentaren ønsker vi å formidle og drøfte erfaringene som er gjort. Samhandlingsreformen ble satt i verk 1.1. 2012. Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal ha et aktivt samarbeid med felles forståelse for behandlingsbehov og behandlingsstrategier. Dette gjelder muligheten...