Diskusjon
Landets 19-åringer har betydelig økt bruk av legemidler mot hoste og infeksjoner i mai sammenliknet med resten av årets måneder. Det er rimelig å knytte dette til avslutningen av videregående skolegang. Russetiden er preget av mye festing og tett samvær med andre. Over 90 % av alle 16-åringer starter på videregående utdanning (5). Kun halvparten fullfører videregående utdanning på tre år, men det er sannsynlig at mange 19-åringer feirer sammen med jevnaldrende, selv om de selv ennå ikke har fullført. Liknende observasjoner for ungdom som avslutter obligatorisk skolegang i andre land, er oss bekjent ikke beskrevet.
I de få studiene hvor man har sett på bruken av legemidler hos eldre barn og ungdommer, har man undersøkt generell bruk av legemidler til barn og unge i sammenslåtte aldersgrupper. Disse viser at antibiotika, dermatologiske midler, analgetika, midler for respirasjonsorganene (antastmatika, nesedråper, hoste- og forkjølelsesmidler), antihistaminer og p-piller er det som i all hovedsak forskrives til ungdom (2) – (4, 6) – (8). Dette stemmer godt overens med det som rapporteres årlig hos norsk ungdom fra Reseptregisteret (1).
Denne artikkelen omhandler imidlertid legemidler der 19-åringene har høyere forbruk enn nærliggende aldersgrupper. Da er det midler gitt i forbindelse med infeksjoner som stikker seg ut, dvs. systemiske antibiotika, midler mot øyeinfeksjoner og hoste.
Denne studien viser et annet geografisk forbruksmønster for 19-åringer enn den fylkesvariasjonen (stabilt mønster over år) vi vanligvis ser for den generelle befolkningen, der Vest-Agder og Østfold er fylker hvor det forskrives mye antibiotika, mens Rogaland og Akershus er fylker der det forskrives lite, noe som har vært tolket som lokale terapitradisjoner (9, 10). Den uvanlige forskrivningen i mai kan derfor tyde på at fylkesvariasjonen hos 19-åringer ikke er forårsaket av lokale terapitradisjoner. Derimot kan kanskje geografisk variasjon i risikoatferd under russetiden være årsaken til den observerte forskjellen. Vi fant ingen informasjon eller studier hvor man beskriver forskjeller i hvordan russetiden feires rundt om i landet, men er tallene våre riktige, kan det tyde på at ungdom i nord og i de sørligste fylkene har lavere risikoatferd når det gjelder å utsette seg for infeksjoner enn ungdom i øst og vest og ungdom i fylker med store byer.
Den vanlige sesongvariasjonen for antibiotika er høyere forbruk i vintermånedene og lavere om sommeren. 19-åringene har to topper, en liten vintertopp og en topp i mai. Hvert år minner helsemyndighetene russen på at russetiden medfører en viss helserisiko for ulykker og alkoholrelaterte risikosituasjoner, men også for smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom). I 2010 ble ni tilfeller av meningokokksykdom som kunne relateres til russefeiringen, meldt til Folkehelseinstituttet (11). Den økte bruken av antibiotika i mai indikerer at også andre typer infeksjoner øker i forbindelse med russetiden.
Reseptregisteret inneholder informasjon om alle personer bosatt i landet som leverer inn resepter på apotek i Norge. Resepter uten personnummer blir også registrert, men i vår studie har vi bare inkludert personentydige resepter. I mai 2010 utgjorde resepter uten personnummer rundt 2 % av legemidlene inkludert i studien (likt for 17-, 19- og 21-åringer), så dette betyr lite for de observerte forskjellene i trender. Vi vet heller ikke om legemidlene er inntatt siden Reseptregisteret kun gir opplysninger om at de er utlevert fra apotek. Reseptregisteret inneholder ikke informasjon om indikasjoner for «hvite» resepter (uten refusjon), og alle de inkluderte reseptgruppene forskrives vanligvis på hvit resept. Især når det gjelder antibiotika er dette en ulempe fordi det derfor er vanskelig å evaluere forskrivning opp mot retningslinjer for bruk. De typene antibiotika som hadde forhøyet forskrivning for 19-åringene, er antibiotika som oftest benyttes ved luftveisinfeksjoner, og som har luftveisinfeksjoner som hovedindikasjon (12, 13). Dette stemmer godt overens med at forskrivning av hostemidler også er økt. De angitte antibiotika brukes også i noen grad for andre infeksjoner, men resultatene kan tyde på at luftveisinfeksjoner er hyppig forekommende i forbindelse med russetiden.
I den forbindelse kan man spørre seg om hvordan det er med antibiotika forskrevet for seksuelt overførbare sykdommer. Azitromycin er førstevalget for genitale chlamydiainfeksjoner, og det er 22-åringene som topper den statistikken. Generelt er det en viss forhøyet forskrivning av azitromycin i mai og juni, men dette er ikke spesifikt for 19-åringer.
Hvorfor forskrives det så mye mer legemidler til jenter enn til gutter? Dette kan observeres i alle aldersklasser og for mange legemiddelgrupper. Grunnen kan være at kvinner oftere oppsøker lege enn menn, noe som også er vist av andre (14). Selv når man justerer for p-pillebruk bruker jentene mer legemidler. Generelt bruker ikke 19-åringene mer p-piller enn nærliggende årsklasser, men de bruker mer av p-piller med innhold av levonorgestrel og etinyløstradiol enn alle andre årsklasser. Grunnen til dette kan være at denne typen p-piller er blant de billigste og kommer innenfor bidragssatsen på 100 kroner per tredje måned, som forskriften om p-piller godtgjør til jenter mellom 16 og 20 år (15).
En mulig årsak til den økte forskrivningen av antibiotika, øyedråper og hostesaft til 19-åringer i mai er at legen oppsøkes fordi ungdommene ønsker å være friske når viktige avsluttende eksamener skal gjennomføres. En kur med antibiotika kan forkorte infeksjonstiden, og hostesaft og øyedråper lindrer plagsomme symptomer i en eksamenstid. Forskrivningen av antibiotika i primærhelsetjenesten påvirker utviklingen av antibiotikaresistens (16). Målsettingen for de norske antibiotikaretningslinjene er å unngå unødvendig bruk av antibiotika (12). For ungdommene kan eksamen være avgjørende for deres videre utdanningsmuligheter, og man kan spørre seg om det kanskje nettopp i denne situasjonen kunne være riktig å åpne for å avvike fra antibiotikaretningslinjene. På den andre siden er økende antibiotikaresistens et samfunnsproblem, og det skal derfor være gode grunner for å forskrive antibiotika. Kan man i et samfunnsmessig perspektiv godta at forskrivning av antibiotika til 19-åringene er mindre rasjonell (i forhold til antibiotikaretningslinjene) enn til andre personer med tilsvarende symptomer? Våre tall indikerer at forskrivning av legemidler til 19-åringer i mai har økt over år, selv om forskrivningen var lavere i 2011 enn i 2010. Om dette er en trend, er for tidlig å si.
Funnene gir grunn til å advare mot russefeiringens nåværende form og aktualiserer spørsmålet om å flytte eksamen vekk fra russetiden. Dette har vært diskutert og er sist vurdert av Kunnskapsdepartementet i 2010. Vi håper at denne studien kan bidra til å rette søkelyset mot etiske problemstillinger rundt forskrivning av antibiotika og på den økte risikoatferden til 19-åringene i mai.