30.09.2014: Mikroskopi av urinsedimenter er en enkel og billig, men ofte lite påaktet prosedyre. Med litt øvelse kan det bidra til rask og korrekt diagnose der det er spørsmål om sykdom i nyrer og urinveier. Etter hvert som det er kommet et stort utvalg av blodprøver og gode strimler (stiks) for testing av urin, ser det for oss ut som at urinmikroskopi ofte blir glemt både i hverdagen og i litteraturen ved utredning av sykdommer i nyrer og urinveier. Det finnes imidlertid europeiske retningslinjer der viktigheten av urinundersøkelse, inkludert mikroskopi, fremheves (1). I det følgende vil vi kort...

30.09.2014: Kommunale akuttsenger er intet alternativ for typiske geriatriske pasienter. Tilgang på lokale akuttsenger kan senke terskelen for innleggelse Kommunale akutte døgnsenger er et sentralt virkemiddel i samhandlingsreformen. De skal gjøre det mulig å behandle akutt syke lokalt i stedet for å legge dem inn i sykehus. Trass i uklarhet om hvor mange og hvilke av de nåværende sykehusinnleggelsene som i fremtiden bør kanaliseres til kommunale enheter, har Helse- og omsorgsdepartementet utgitt eksakte tall for hvor mange akuttsenger hver kommune i landet skal ha (1). Det er usikkert hva disse tallene...

30.09.2014: Gravide med høy glukosetoleranse kan ha økt risiko for å føde barn med lav fødselsvekt. Forskerlinjestudent Tormod Rogne har studert hvordan ulik stigning i blodsukkernivå etter glukosebelastning i svangerskapet er assosiert med fosterets vekst og fødselsvekt. Resultatene er nylig publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. Dette er Rognes første publikasjon. Studien er basert på et materiale fra 1980-årene. Det omfattet 855 gravide, hvorav 70 % på bakgrunn av kjente faktorer og tidligere svangerskap hadde økt risiko for å få barn med lav fødselsvekt. Kvinnene gjennomgikk en...

16.09.2014: I 2013 registrerte Forsvaret 143 personer med perifere frostskader, og oppmerksomheten rundt militær opplæring i mestring av kulde er økt. Vi ønsker nå å bruke infrarøde varmekameraer for å identifisere soldater med særskilt risiko samt til diagnostikk av frostskader. Et varmekamera danner termogrammer av hudens varmestråling som avhenger av blodsirkulasjon i de ytterste millimeterne av huden, en blodstrøm underlagt komplisert regulering via nervesystem, humorale mekanismer og lokale faktorer. Ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge er termografi etablert i forskning og...

16.09.2014: Risikoen for å dø av tarmkreft er ikke høyere hos pasienter som har fått fjernet kolorektale adenomer enn i normalbefolkningen. Om lag 25 % av norske 60-åringer har adenomer i tykktarm og endetarm. Adenomer er polypper som kan utvikle seg til kolorektal kreft. De kan fjernes ved koloskopi. Det har til nå vært enighet om at pasienter med adenomer har økt risiko for å utvikle flere adenomer, som kan utvikle seg videre til kolorektal kreft. Internasjonale retningslinjer anbefaler derfor jevnlige kontrollkoloskopier for dem som har fått fjernet adenomer. Det finnes imidlertid få store studier med...

16.09.2014: Lipidverdier i blodet synker flere år før hukommelsessvikt kan spores med psykologiske tester. Tidlig diagnostisering av Alzheimers sykdom er vanskelig. Biomarkører i blodprøver kunne kanskje – i motsetning til prøver av cerebrospinalvæske og MR-avbildning av hjernen – brukes som screeningtest. Nå foreligger en lipidomanalyse av blodet til 525 eldre personer som antyder at lipidprofilen kan brukes til å identifisere hvem som vil utvikle Alzheimers sykdom (1). Forsøkspersonene ble fulgt i fem år med årlige blodprøver og et stort batteri av tester for å diagnostisere ren hukommelsessvikt. De ble...

16.09.2014: Lukking av traumatiske hudsår er svært vanlig i allmennpraksis. Beregnet ut fra kombinasjonen av ICPC-2-diagnosekode (kode S 18: åpent sår/kutt) og takstbruk (takst 149a: lokalbedøvelse, takst 100: prosedyretakst, inkludert sår behandlet med sutur) ble det i 2012 suturert over 33 000 sår i primærhelsetjenesten i Norge (data fra Helfo analysert ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, personlig meddelelse). Det har i alle år vært godt innarbeidet i norsk allmennmedisin at traumatiske hudsår bør lukkes innen 6 – 8 timer etter skadetidspunktet for å unngå betydelig økt infeksjonsrisiko...

16.09.2014: Mange leger og farmasøyter advarer mot å innta alkohol (etanol) samtidig som man bruker metronidazol (Flagyl). Dette er i henhold til allment aksepterte forsiktighetsregler for å unngå en disulfiramliknende (antabusliknende) reaksjon. Tetraetyltiuramdisulfid eller disulfiram ble syntetisert første gang av den tyske kjemikeren Grodzki i 1881. 20 år senere ble midlets egenskaper tatt i bruk for å akselerere vulkaniseringsprosesser i gummiindustrien (fig 1), og fra 1940-årene ble det brukt som et middel mot skabb. Den danske legen Erik Jacobsen og hans medarbeider Jens Hald fant ut at...

02.09.2014: Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1128 – 9 I Tidsskriftet nr. 11/2014 s. 1129 er b og c i figur 2 blitt like. Riktig figur skal være: Vi beklager feilen. Den er rettet på nett.

02.09.2014: Herpes zoster innebærer økt risiko for hjerneslag de første seks månedene etter utbruddet. Forskere har analysert data fra britiske allmennleger for perioden 1987 – 2012 og identifiserte over 6 500 personer med herpes zoster som senere fikk et hjerneslag (1). Deltakerne fungerte som sine egne kontrollpersoner – slaginsidensen i perioden etter zosterutbruddet ble sammenliknet med slaginsidensen senere. Forekomsten av hjerneslag var signifikant økt i perioden etter utbruddet. Det var høyest risiko de første fire ukene, med en aldersjustert insidensrate på 1,63 (95 % KI 1,32 – 2,02). Risikoen...

02.09.2014: Prostipresten Karen Onshuus har en tankevekkende artikkel om å overbringe en vond beskjed. Leger må noen ganger overbringe vonde beskjeder til pasienter og pårørende, noe som krever kunnskaper og ferdigheter. Dårlig kommunikasjon reduserer kvaliteten på helsetjenesten, kan føre til unødig redsel, misforståelser, krenkelse og dårligere etterlevelse. Klinisk kommunikasjon må læres og videreutvikles på samme måte som tyding av EKG eller innsetting av kneprotese. Intet av dette blir man god til i kraft av sin personlighet. Onshuus skriver om en lege som inntok en distansert holdning, snakket til...

02.09.2014: I Tidsskriftet nr. 19 – 20/1927 var det en lengre artikkel om infantilisme (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 1006 – 30). På Rikshospitalet hadde det vært «2 tilfælder av infantilisme, som frembyr meget av interesse». Erling Esp, spesialist i barnesykdommer, hadde fått «anledning til at undersøke disse tilfælder, for om mulig at levere et bidrag til forklaring av denne vekst- og utviklingshemnings ætiologi og patogenese». Vi refererer her fra en av kasuistikkene, en 14 år gammel jente. Både levekårene hennes og sykehusoppholdet viser at det var andre tider. Bidrag til infantilismens kasuistik. A...

02.09.2014: En studie med over 800 norske leger viser at ansettelsesformen har stor betydning for sykefraværet. Privatpraktiserende spesialister og fastleger har lavest fravær. Over 800 leger svarte på spørreundersøkelsen som danner grunnlaget for studien (1). 84 % av privatpraktiserende spesialister og fastleger og 60 % av ansatte sykehusleger hadde ikke hatt fravær det siste året. Typen ansettelse var en høysignifikant prediktor for om legen hadde hatt fravær når det gjelder fraværslengder på under 100 dager. For fravær på mer enn 100 dager var det ingen forskjell mellom gruppene. Judith Rosta er...

19.08.2014: Legemiddelskader kan i stor grad forebygges med enkle tiltak. Et slikt tiltak er legemiddelgjennomgang, og nå har Legemiddelverket laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang. Vi oppfordrer leger, særlig fastleger, til aktiv bruk av denne metoden for å forebygge legemiddelskader. Ingen vet nøyaktig hvor mange pasienter som skades eller dør på grunn av uheldig legemiddelbruk. Et nøkternt anslag er at minst 1 000 personer årlig dør på grunn av legemidler i Norge. Det er rimelig å tro at omtrent halvparten av legemiddelskadene kan forebygges (1). Legene har en nøkkelrolle i forebyggingen av...

19.08.2014: Eldre fikk mindre problemer med å bevege seg etter å ha deltatt i et strukturert treningsopplegg. I overkant av 1 600 personer i alderen 70 – 89 år ble inkludert i en amerikansk randomisert multisenterstudie og fulgt opp nesten tre år i snitt (1). Halvparten av deltakerne fikk tilbud om å delta i et treningsprogram. Dette besto av to sesjoner per uke på et treningssenter og 3 – 4 sesjoner på egenhånd og inneholdt gange i 30 minutter, styrketrening i ti minutter og balansetrening i ti minutter. Den andre halvparten, kontrollgruppen, fikk undervisning om helse for eldre og generell opplæring i...

19.08.2014: 16. juni behandlet Stortinget forslaget til ny pasientjournallov. Loven har som formål å legge til rette for bedre kommunikasjon og åpner for felles journalsystemer. I all hovedsak er loven en videreføring av dagens lovgivning, men det blir en egen lov rundt pasientjournalene. Dette er i dag regulert i helseregisterloven, men skal skilles ut. Bedre kommunikasjon Dagens system med allmennpraksisjournal og atskilt legevaktjournal samt manglende tekniske muligheter for utveksling av journalopplysninger mellom sykehus gjør at relevante helseopplysninger blir liggende uten at behandlere har tilgang...

05.08.2014: Forbigående åpning av skalletaket bedret overlevelsen etter hjerneslag med intrakranial trykkstigning, men pasientenes funksjons-nivå et halvt år senere var dårlig. Iskemisk infarkt i a. cerebri media kan utvikle seg til malignt hjerneinfarkt med et hjerneødem som forskyver deler av hjernen nedover mot det store nakkehullet og truer vitale hjernestammefunksjoner, såkalt herniering. I en nylig publisert studie ble om lag 100 pasienter over 61 år med denne type hjerneslag randomisert til enten konservativ behandling eller nevrokirugi innen 48 timer fra symptomdebut (1). Den konservative...

05.08.2014: Duchennes muskeldystrofi er den vanligste formen for muskelsykdom i barnealder, og en av de mest alvorlige. Sykdommen er progredierende, arvelig og rammer nesten utelukkende gutter (1). Ved inngangen til 1990-årene var gjennomsnittlig levealder for pasientgruppen knapt 20 år (1, 2). De siste 20 år har imidlertid behandlingen og oppfølgingen endret seg mye, slik at barn som får diagnosen i dag kan ha håp om å overleve og ha etter forholdene god livskvalitet inn i 30 – 40 års alderen (1, 3). I denne artikkelen gir vi en oversikt over sykdommen, med vekt på nyere kunnskap om behandling samt...

05.08.2014: Arvelige faktorer forklarer halvparten av forekomsten av autisme. Det viser en ny svensk studie. Over to millioner svenske skolebarn ble mellom 1982 og 2006 inkludert i en stor registerstudie for å anslå familiær forekomst og arvelighet av autisme og autismespektrumforstyrrelser (1). Forskerne fant om lag 14 500 barn med autismespektrumforstyrrelser, hvorav om lag 6 000 hadde autisme. Den relative risikoen for at søsken, inkludert monozygote og dizygote tvillinger, halvsøsken samt fettere og kusiner til et barn med autisme selv skulle utvikle tilstanden, ble undersøkt ved å sammenlikne gruppen...

05.08.2014: Legemidlene akamprosat og naltrekson kan hindre tilbakefall hos alkoholavhengige. Alkoholrelaterte lidelser er vanlig, og de forårsaker betydelig sykelighet og dødelighet. Medikamenter mot alkoholavhengighet er imidlertid lite brukt. Effekten av slike medikamenter er undersøkt i en ny systematisk oversikt og metaanalyse (1). En stor kohortstudie og 122 randomiserte, kontrollerte forsøk ble inkludert i analysen. I de fleste studiene ble medikamentene akamprosat og naltrekson undersøkt. Antallet alkoholavhengige som måtte behandles med akamprosat for at én skulle unngå å gjenoppta sin...

05.08.2014: Det kan være nyttig å se tilbake på «glemte sykdommer». I Tidsskriftet nr. 15/1918 (Tidsskr Nor Lægeforen 1918; 38: 663 – 78) sto under spalten Hygieniske meddelelser og social medicin en artikkel om difteri. Sykdommen herjet sporadisk og opptrådte i bølger. Medd. nr. 2 fra Buskerud amts bakteriologiske laboratorium. Om difteri. Foredrag i Drammen lægeforening 9de april 1918. Av W. Grimsgaard, distriktslæge. (...) Difterien viser i sit epidemiologiske forløp en eiendommelig tilsynelatende sprangvis optræden, saavel med hensyn til morbiditet som mortalitet. I Europa viser den sig antagelig...

05.08.2014: Overgangen til pensjonisttilværelsen kan være vanskelig. Mange føler seg plutselig helt unyttige, etter hvert utdaterte, avskiltet og avidentifiserte. Da er det viktig å opprettholde engasjement og glød, dvs. være aktiv – både fysisk og mentalt. På spørsmål fra redaksjonen om jeg kunne skrive noe som kunne passe under spalten Legelivet, sa jeg det i tilfelle måtte bli det Prøysen kalte «hårdågstanker for ælminnelige folk». I doktorklubben Ad libido nærmer vi oss pensjonsalderen. Mange av møtene blir automatisk viet tilbakeblikk og refleksjon. Alle er enige om at legelivet har vært krevende...

01.07.2014: Mobbing på arbeidsplassen er en uting – uakseptabelt per se. Men er det en årsakssammenheng mellom mobbing og psykiske helseplager? Vi har lang tradisjon i Norge for å prioritere trygge arbeidsmiljøer – man skal ikke bli syk av å gå på jobb. Dette har også en juridisk side: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiver et betydelig ansvar for å sikre at arbeidstakerne har «full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» (1). Sunn fornuft tilsier at mobbing er psykisk belastende. At det å bli mobbet dermed kan utløse depressive reaksjoner og andre psykiske helseplager, virker...

01.07.2014: Leger informerer ofte pasientene om effekten av behandling. Det er ikke likegyldig på hvilken måte de gir slik informasjon. I 2013 hentet nesten en halv million pasienter ut en resept på statiner på norske apotek. Effekten av kolesterolsenkende medisiner på hjerte- og karsykdom er godt dokumentert, men hvordan skal legen forklare pasientene hvor stor effekten er? Livslang statinbehandling kan forlenge livet med mer enn 12 måneder, men langt mindre for de fleste pasienter. Alternativt kan vi uttrykke den samme effekten som absolutt reduksjon i risiko for å dø de neste ti årene; denne kan være...

01.07.2014: Det er økt forekomst av medfødte misdannelser hos barn født av kvinner med epilepsi sammenliknet med barna til kvinner i den øvrige befolkningen (1). Det kan være flere mulige årsaker til dette, blant annet genetiske faktorer, epileptiske anfall under graviditeten og teratogene effekter av antiepileptika (1). Flere tidligere studier av antiepileptikaassosierte føtopatier har hatt begrenset verdi fordi de har vært retrospektive og basert på små og selekterte pasientgrupper (2) –  (4). Det er derfor nokså beskjeden kunnskap om den teratogene risikoen knyttet til enkeltpreparater. Særlig gjelder...

01.07.2014: En to og et halvt år gammel jente ble innlagt i barneavdeling fra legevakt etter 12 timers sykehistorie med smerter i magen og oppkast. Ved innkomst var hun slapp og i noe redusert allmenntilstand, men godt sirkulert, med pulsfrekvens på 136 per minutt. Respirasjonen var ubesvært. Buken var lett øm, men ikke peritonittisk. Det ble gjort ultralyd abdomen, som viste et fremmedlegeme i tarmen. Røntgen oversikt abdomen viste et 1,5 × 5,5 cm røntgentett fremmedlegeme formet som en pinne med en kule i hver ende. Foreldrene husket etter hvert at barnet fire måneder i forveien hadde spist tre...

01.07.2014: Over halvparten av alle hjerte-lunge-redninger avsluttes uten at pasienten har oppnådd egensirkulasjon. Men det er ikke bare i Bibelen at spontan reetablering av egensirkulasjon kan forekomme. Hvor ofte og hvor sent etter avsluttet hjerte-lunge-redning kan det skje, og hvor lenge bør man overvåke før pasienten kan erklæres død? I Johannes’ evangelium 11, 1 – 44 vekket Jesus Lasarus til live etter at han hadde ligget i graven i fire dager (1). Tilsvarende fenomen er beskrevet flere steder både i Det gamle testamente og Det nye testamente. Det var betydelig skrekk for å bli levende begravet så...

17.06.2014: Kronisk utmattelsessyndrom – eller myalgisk encefalopati, som tilstanden også kalles – er en kasteløs sykdom. Ikke vet vi hvor den hører hjemme, og få vil beskjeftige seg med den Kjersti Kirsner pleier en 37 år gammel journalistutdannet sønn på tiende året (1). Tvers over gangen for hans mørklagte soverom ligger søsteren på 35 år. Også hun har i lange perioder vært fullstendig sengeliggende og har verken tålt lys eller lyd. Yngstesønnen på 28 år kan være litt ute blant folk, men må bruke elektrisk rullestol for å spare på kreftene. Tre voksne barn i én familie har fått samme diagnose – kronisk...

17.06.2014: Pasienter som bruker benzodiazepiner eller sovemedisin, har økt risiko for tidlig død. Benzodiazepiner og sovemedisiner forskrives hyppig i allmennpraksis. Det er kjent at bruk av slike medikamenter kan gi økt risiko for blant annet demens og infeksjoner. I en britisk studie er sammenhengen mellom bruk av disse medisinene og mortalitet undersøkt (1). Studien omfattet over 100 000 pasienter fra 273 allmennlegekontorer. Median oppfølgingstid var 7,6 år. Aldersjustert hasardratio for død i løpet av oppfølgingsperioden var 3,46 (95 % KI 3,34 – 3,59) hos medisinbrukerne sammenliknet med pasienter...

17.06.2014: Legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LAR) ble introdusert i USA i 1960-årene. Behandlingen ble i Norge lenge avvist på prinsipielt grunnlag. Først i 1998 – etter sterk økning i overdosedødsfall utover i 1990-årene – ble LAR-behandling innført som et landsdekkende program. Det er fremdeles omstridt, og enkelte er kritiske til måten LAR drives på i Norge i dag. I denne kronikken vil vi, med bakgrunn i norsk og internasjonal forskning, argumentere for at legemiddelassistert rehabilitering er viktig behandling samt drøfte utfordringer og dilemmaer fagfeltet nå står overfor...