18.09.2017: I Tidsskriftet nr. 9/2000 spør Pål Gulbrandsen ”Hva er galt ved selektiv abort?” (1). Han påpeker at politikere og etisk komité i Helseregion Midt-Norge brukte en inkonsekvent argumentasjon mot ”Ultralydprosjektet” i Trondheim. Geir Jacobsen, fungerende leder i etisk komité i helseregionen siteres: ”Ved en på forhånd valgt spesifisitet på 99 % ble sensitiviteten estimert til 65 %, noe som ville medføre at 45 % av positive funn ville være falskt positive” . . . ”bl.a. derfor valgte man å frarå at prosjektet ble gjennomført” (1). Jacobsen indikerer at tidlig ultralyd er en så ”dårlig”...

10.12.2002: Preparatomtalen er bruksanvisningen til et legemiddel og er et meget viktig dokument for leger og annet helsepersonell. Vi er overrasket over at Kirsten Myhr i Tidsskriftet nr. 27/2002 (1) hevder at preparatomtalene ikke er tilgjengelige på nettsiden til Statens legemiddelverk. Praktisk talt alle individuelle preparatomtaler (nesten 4 000) har vært tilgjengelige på Internett siden juli 2002 (2). Legemiddelverket har nedlagt et stort arbeid med å få alle preparatomtalene ut på Internett – nettopp fordi vi erkjenner hvor viktig det er å ha adgang til de fulle og komplette preparatomtalene for...

10.12.2002: Jeg takker for kommentarene. Det at preparatomtalene nå er tilgjengelige på nettsiden skjedde etter at artikkelen var levert Tidsskriftet. Bra! Bjartveit og medarbeidere påpeker at preparatomtaler for legemidler som godkjennes etter gjensidig godkjennelsesprosedyre, skal få felles preparatomtale i alle land («innholdsmessig»). Det er i så fall en gledelig utvikling, men vil kun gjelde nye legemidler. Øvrig arbeid med harmonisering er en lang prosess. Føljetongen i nyhetsbladet Scrip , plassen tillater ikke å referere alle notiser, er i så måte deprimerende lesning. EMEA er lokalisert under EUs...

10.12.2002: Norsk gynekologisk forening har utgitt veileder i gynekologisk onkologi (1). I kapittel 8 om støtteordninger ved gynekologisk cancer (side 69) heter det at «ved behov for sykmelding av pårørende kan diagnosen F43.1 Posttraumatisk stresslidelse brukes». Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig psykiatrisk diagnose som bygger på eksplisitte kriterier (2, 3). Diagnosen er ikke ment for emosjonelle reaksjoner hos pårørende til kreftpasienter, men skal bare brukes der hvor en person utsettes for usedvanlig truende eller katastrofale hendelser og situasjoner, «det vil si naturkatastrofer...

10.12.2002: Faglig oppdatering er en kontinuerlig prosess. Veilederne utarbeidet av de ulike spesialforeningene er et ledd i denne prosessen. Det å kvalitetssikre veilederne er en omfattende og tidkrevende prosess og i mange tilfeller er kompetanse fra andre spesialiteter en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes. I denne sammenhengen konstaterer vi med tilfredshet at den nylig reviderte Veileder i gynekologisk onkologi leses med interesse, også utenfor det gynekologiske fagmiljøet. Det er prisverdig at Ulrik Fredrik Malt gjennom korrespondansespalten i Tidsskriftet nyanserer diagnosesettingen ved...

10.12.2002: I Tidsskriftet nr. 24/2002 (1) omtales en studie fra Australia som viser at fire års behandling med vitamin E høydosetilskudd ikke har noen innflytelse på utvikling av aldersrelatert maculadegenerasjon (2). Siden slik maculadegenerasjon er hovedgrunnen til nedsatt eller tapt lesesyn i alderen over 65 år, har enhver mulig behandling – eller ikke behandling – stor sosioøkonomisk betydning. Gunnar Høvding (1) sier at det fortsatt ikke finnes behandling for den hyppigste formen, «tørr» aldersrelatert maculadegenerasjon, som utgjør ca. 90 % av alle tilfeller av slik degenerasjon. Dette er heldigvis...

10.12.2002: Buprenorfin (Subutex) er ikke et medikament som gjør heroinavhengige rusfrie, slik det ofte fremstilles i massemediene. Buprenorfin alene gjør ingen rusfri. Det buprenorfin bevirker – i likhet med metadon – er at pasientens trang til heroin kan oppheves. Forutsetningen for dette er at pasienten har god ruskontroll, at hun eller han er innstilt på en passe høy dose, og at denne dosen inntas regelmessig over lang tid. Buprenorfin (og metadon) fjerner ikke ønsket om å oppleve en ruseffekt eller ønsket/behovet av å «leke» med injeksjonsnålen. Det at man ikke lenger har blodårer å stikke seg i, og...

10.12.2002: Sturla Solheim kommer med en korrigering til Dillmanns statistikk i Tidsskriftet nr. 29/2002 (1). En fullstendig omforming av Dillmanns definisjoner kan vel knapt kalles «en trykkfeil». Og Solheim klarer ikke å overbevise meg om at disse (for meg nye) tallene fra Dillmann ikke gir en betydelig øking av de nederlandske tall for utførte eutanasier. Solheim redefinerer «with the intention of ending life» (15,5 %) med «...not with the intention of ending life, but taking into account the probability what he does for another reason (pain relief) will have that effect». For meg er denne siste...

10.12.2002: Med utgangspunkt i Tidsskriftets serie om funksjonelle somatiske lidelser, en betegnelse som for øvrig ble valgt av Tidsskriftet og ikke av artikkelforfatterne, tar kollega Anne Luise Kirkengen avstand fra den biopsykososiale modellen (1). Kirkengen har rett i at det i dag ikke finnes noen samlende overordnet teori for menneskelig sykdom og lidelse. At det er en mangel og en utfordring, synes vi å være enige om (2). Problemet oppstår når hun argumenterer for en fenomenologisk værens- og kroppsfilosofi som et alternativ. Fenomenologiske tilnærminger har i mesteparten av det 20. århundre vært en...

10.12.2002: Jeg takker kollega Ulrik Fredrik Malt for en kommentar til min kronikk om biomedisinens dysfunksjonelle teorigrunnlag. Men denne kommentaren har forvirret meg. Hvis jeg forstår riktig, så gir Malt meg ubetinget rett i at biomedisinens teorigrunnlag tingliggjør mennesket. Han samtykker i at nettopp tingliggjøringen innebærer en mulighet for medisinsk legitimert krenkelse, det vil si medisinsk maktmisbruk. Han gir meg også rett i at den «biopsykososiale modellen» mangler ethvert teoretisk fundament. Han samtykker i mitt resonnement angående en manglende medisinsk konsensus om hvordan menneskelig...