A. Fretheim og medarbeidere svarer:

Atle Fretheim, Arild Bjørndal, Andrew D. Oxman, Audun Dyrdal, Michael Golding, Leiv Ose, Åsmund Reikvam, Per Teisberg Om forfatterne

Vi takker Paal Røiri for bidraget til debatten om grunnlaget for anbefalinger som gis i kliniske retningslinjer. Våre anbefalinger består av tre artikler, som må sees i sammenheng. Hvem som vil ha nytte av blodtrykks- eller kolesterolsenkende behandling, er diskutert i et eget avsnitt i en av dem (1). Artikkelen om valg av kolesterolsenkende medikament omhandler derfor ikke dette spørsmålet, noe vi gjør leseren oppmerksom på i første avsnitt (2).

Røiri mener vi burde ha presentert (u)nytten av statinbehandling ved å vise til den absolutte risikoreduksjonen som oppnås. Vi har presentert behandlingsgevinst ved hjelp av «numbers needed to treat» (NNT), som er én måte å presentere absolutt risikoreduksjon på. Det mangler empirisk grunnlag for å hevde at én presentasjonsmåte er bedre enn andre. Mens Røiri velger å bruke tall for unngåtte dødsfall som følge av hjertesykdom, har vi har valgt å bruke tall for unngåtte koronare hendelser. Vi vil mene at et hjerteinfarkt er klinisk relevant enten det er dødelig eller ei. Dermed blir våre tall for behandlingsnytte større enn de tall Røiri opererer med.

Vi har, ganske riktig, ikke nevnt resultatene for omega-3-fettsyrer fra metaanalysen til Bucher og medarbeidere (3). I likhet med forfatterne av metaanalysen mente vi at resultatene for omega-3-fettsyrer var for upresise til at man kan stole på dem. Man kunne på bakgrunn av forskningsresultatene for eksempel ikke utelukke at bruk av omega-3-fettsyrer økte risikoen for å dø av hjertesykdom.

Heart protection-studien (4) ble publisert etter at vi hadde avsluttet vårt arbeid.

Hvorvidt bruk av statiner fører til klinisk relevant behandlingsgevinst eller ei, er i stor grad en subjektiv vurdering. Det har vi forsøkt å vektlegge i våre retningslinjer (1).

1

Fretheim A, Bjørndal A, Oxman AD, Dyrdal A, Golding M, Ose L et al. Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer – hvem bør behandles? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2277 – 82.

2

Fretheim A, Bjørndal A, Oxman AD, Dyrdal A, Golding M, Ose L et al. Hvilke kolesterolsenkende legemidler bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer? Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2287 – 8.

3

Bucher HC, Griffith LE, Guyatt GH. Systematic review on the risk and benefit of different cholesterol-lowering interventions. Arterioscler Thromb Vasc Biol 1999; 19: 187 – 95.

4

Collins R, Armitage J, Parish S, Sleight P, Peto R. MRC/BHF heart protection study of cholesterol lowering with simvastatin in 20,536 high-risk individuals: a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2002; 360: 7 – 22.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler