21.08.2025: Cellulitt er en bakteriell infeksjon i hudens dypere lag og må behandles med antibiotika. Cellulitter, derimot, også kjent som appelsinhud, er vanlige og ufarlige hudforandringer, oftest på lår og nates hos voksne kvinner. Cellulitt (på engelsk cellulitis) er en bakteriell infeksjon i nedre del av dermis og subkutant vev, oftest på en ekstremitet (1). Tilstanden kjennetegnes av smerte, feber og lokalisert erytem og ødem (figur 1) og kan være livstruende uten behandling med antibiotika. Erysipelas er en mer overflatisk infeksjon i øvre del av dermis og kan være vanskelig å skille fra cellulitt...

05.08.2025: Kirken i Norge sluttet å bruke unødvendig latin for snart 500 år siden. Når skal medisinen følge etter? Latin dominerte som akademisk språk i Norge frem til tidlig på 1800-tallet. På Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania ble «latintvangen» for doktoravhandlinger opphevet først i 1845 (1). I kirken forsto man imidlertid langt tidligere at det ikke var enkelt for nordmenn å forstå latin. I katolske gudstjenester i Norge frem til reformasjonen forkynte prestene delvis på latin, men som et ledd i reformasjonen var Martin Luther opptatt av at forkynnelse skulle skje på morsmålet. Det...

23.06.2025: «Er dette kroken på døra», spurte pasienten. «Jeg svarte ja», forteller medisinstudenten. «Jeg visste ikke hva det betydde, men jeg ville gjerne være positiv.» En metafor er et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning (1). Filosofen Helge Svare omtaler en metafor som en bildebruk der vi «søker å beskrive eller forstå ett område av virkeligheten i lys av et annet» (2, s. 11). Noe kjent brukes for å forklare og forstå noe ukjent. I 1980 publiserte George Lakoff og Mark Johnson sin klassiske bok om metaforer (3). De viste at metaforer er en viktig del av språket, og at...

11.06.2025: Engelskspråklige betegnelser på nye forskningsmetoder bør oversettes til norsk. Dette gjelder også stepped wedge cluster randomisation. Engelske betegnelser på vitenskapelige studiemetoder bør oversettes til norsk i norske tekster. Dette er lettere å få til enn hva mange tror og kan bidra til å lette forståelsen av hva metoden innebærer (1). Stepped wedge cluster randomisation er et studiedesign som i økende grad blir brukt for å evaluere implementeringen av nye helsetjenester (2). Designet innebærer en randomisert og sekvensiell kryssing av klynger (på engelsk: clusters). Den engelske...

08.05.2025: Betegnelsen på infeksjoner som kan overføres ved seksuell kontakt, har endret seg gjennom tidene. På 1800-tallet var syfilis og gonoré relativt vanlige sykdommer i Norge (1). De ble gjerne omtalt som veneriske sykdommer, en eufemisme med utspring i latin: venerius, avledet av navnet Venus, den romersk kjærlighetsgudinnen (2). Syfilis manifesterer seg som regel først med et sår, oftest i genitalområdet, og etter hvert med et palmoplantart eller generalisert utslett (3, 4). Dette var bakgrunnen for å samle hud- og veneriske sykdommer i én spesialitet, noe som i Norge skjedde i 1918 (5)...

01.05.2025: Borborygmi – på norsk magerumling – er et medisinsk uttrykk med gresk opphav. Gassrelaterte mageplager er vanlige og har en egen terminologi. Typiske symptomer er raping, luftavgang, hørbare tarmlyder og økt luftinnhold i tarmene. Faguttrykkene er ructus, flatus, borborygmi og flatulens eller meteorisme (1). Raping og luftavgang kan langt på vei kontrolleres, men de hørbare tarmlydene lever sitt eget liv. Borborygmi er et normalfenomen og skyldes at gass passerer gjennom væskeinnholdet i tarmen. Klingende tarmlyd er et klassisk auskultasjonsfunn ved mekanisk ileus, mens fraværet av tarmlyder...

12.03.2025: Uttrykket druggable gene alterations, dvs. genforandringer i kreftceller som kan bli mål for kreftbehandling, bør ha en norsk oversettelse. Molekylærbiologisk kreftforskning har endret måten legemidler mot kreft blir utviklet på (1). Prosessen starter gjerne med utgangspunkt i karakteristiske endringer i kreftcellenes proteiner, ofte reseptorer eller ledd i signalveier, som følge av endringer i cellenes gener. Slike forandringer blir så undersøkt om de kan være mulige mål for nye kreftmedisiner, dvs. om forandringene er targetable eller ikke (2). Ordet targetable er ikke lett å oversette til...

27.02.2025: Norske ord med prefikset kol-, slik som kolera, kolecystitt og acetylkolin, bør uttales med «k», ikke «kj» eller «sj». Dermed bør de også staves med k-, ikke ch-. Prefikset kol-/chol- stammer fra det gammelgreske ordet for galle, χολή, latinisert til cholé. På norsk uttales og staves prefikset på mange ulike måter. Jeg har hørt galleveisbetennelse omtalt som både «kolangitt», «kjolangitt» og «sjolangitt» og sett det stavet som både kolangitt og cholangitt. Den store variasjonen i uttale og stavemåte bekreftes av flere autoritative kilder, slik som Store medisinske leksikon (1), Tidsskriftets...

27.01.2025: En ny definisjon av funksjonell lidelse viser til endret funksjon i nervesystemet og andre organsystemer. En slik forståelse har nå vunnet økt aksept blant pasienter og fagmiljøer, men fortsatt skaper bruk av utdaterte betegnelser forvirring og misforståelser. I medisinen har ordet funksjonell beskrevet kroppslige plager der vanlig utredning ikke påviser patologi i tradisjonell biomedisinsk forstand (1–3). Slike plager er utbredt og utgjør omtrent en tredel av konsultasjonene i både primær- og spesialisthelsetjenesten (4, 5). Eksempler er plager som hodepine, mageplager, svimmelhet, utmattelse...

20.01.2025: Lymfeknuter kalles av og til for kjertler eller glandler, men disse uttrykkene er foreldet og bør ikke brukes. Historisk har lymfeknuter blitt omtalt som lymfekjertler (1). I medisinen knytter vi imidlertid ordet kjertel til sekretoriske organer eller vevselementer. Lymfeknuter kan ikke sies å ha en sekretorisk funksjon. Det som skilles ut av signalstoffer eller cytokiner virker lokalt, enten autokrint eller parakrint. Termen lymfekjertel er derfor misvisende og bør avskaffes i norsk medisinsk nomenklatur. Allerede i en lærebok i anatomi fra 1927 står det at lymfekjertler er et «uheldig navn»...

21.11.2024: Mange personer med albinisme har et negativt forhold til ordet albino. I samfunnet brukes ofte ordet albino når man omtaler personer med albinisme. Albinisme er det mange som ikke vet hva betyr. Fra gammelt av er albino kjent for folk flest, men er det et ord som er greit å bruke? Skal man heller bruke albinisme? Eller er det innafor å bruke disse ordene om hverandre? Albinisme er en diagnose Albinisme deles gjerne inn i to hovedtyper (1). Den ene er okulokutan albinisme, det vil si manglende pigment i hud, hår og øyne. Den andre typen er okulær albinisme, der man mangler pigment kun i øynene...

25.10.2024: I vid forstand omfatter fagområdet revmatologi alt fra hyppig forekommende plager i bevegelsesapparatet til artrittsykdommer og sjeldne inflammatoriske tilstander med alvorlig affeksjon av flere organer. Hvilken felles term skal brukes om disse sykdommene? Sykdommer som inngår i spesialiteten revmatologi, omtales gjerne som revmatiske sykdommer eller revmatologiske sykdommer. Blant revmatologene er det delte meninger om hvilket av disse uttrykkene som foretrekkes. Under arbeidet med en ny norsk lærebok i revmatologi (1), ble problemstillingen drøftet blant medlemmer i styret for Norsk...

10.10.2024: Bør det som på engelsk kalles viral hemorrhagic fevers hete virale hemoragiske febre eller virale hemoragiske febersykdommer på norsk? Folkehelseinstituttet har nylig oppdatert sin ebolaveileder for å ta med andre og lignende sykdommer, slik som marburgsykdom, lassafeber og Krim-Kongo hemoragisk feber (1). Dette er sykdommer som alle skyldes virus, og som ofte gir blødning (2). Når den nye håndboka nå skulle omfatte flere sykdommer enn ebola, måtte den ha et nytt navn. På norsk omtales disse sykdommene i entall som viral hemoragisk feber (3–5), mens på engelsk brukes flertallsformen viral...

23.09.2024: Felleskatalogen leses og skal forstås av mange. Redaksjonen legger derfor mye arbeid i tekstene for at de skal være preget av et godt og forståelig språk. Felleskatalogen over godkjente legemidler er et viktig arbeidsredskap for leger og annet helsepersonell, men leses også av pasienter og allmennheten. Redaksjonens valg av ord og uttrykk gjøres etter lange diskusjoner, der Tidsskriftets ordliste (1) ofte har kommet oss til unnsetning. Med økte forventninger om å levere legemiddelinformasjon til nye e-helseløsninger, forventes det også at Felleskatalogen tilrettelegger for felles språk gjennom...

09.09.2024: Uttrykket feasibility studies bør ha en norsk oversettelse. De siste tiårene har det vært en kraftig økning i det som på engelsk kalles feasibility studies. Et søk i PubMed på «feasibility» begrenset til tittel og abstrakt gir rundt 2 500 treff for året 2000 og nesten 24 000 treff for 2023. Det er også etablert et eget tidsskrift for slike studier (1). Feasibility-studier gjennomføres i økende grad før man igangsetter en større randomisert klinisk studie, men slike studier mangler ofte klare mål, og mange blir aldri publisert (1). I Oxford English Dictionary er termen feasibility study...

07.08.2024: Mennesker med en schizofrenisykdom bør ikke omtales som schizofrene. I mediene kan vi ofte høre og lese om schizofrene personer (1, 2). Slik ordbruk er uheldig, men dessverre ikke uvanlig. Det kan bidra til marginalisering og stigmatisering. I utdanningen av leger og annet helsepersonell har man lenge vært nøye med å skille mellom person og sykdom, men det kan se ut som om mediene henger etter. Vi leser alle det journalistene skriver, og deres språkbruk påvirker oss. Problemstillingen er flere ganger omtalt i språkspalten i forbindelse med overvekt, epilepsi, funksjonshemning og demens (3–7)...

24.06.2024: Ordet skjedekrans har på relativt kort tid slått rot i dagligspråket. Debatten om ordet jomfruhinne har gått flere runder, men over ganske få år. I Sverige ble mödomshinna foreslått erstattet med nyordet slidkrans i 2009 (1, 2), og etter hvert ble kønskrans den danske betegnelsen (3, 4). Skjedekrans dukket første gang opp i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek i 2011, da det ble brukt i metodeboka til organisasjonen Sex og samfunn. Norges største jenteblad skrotet ordet jomfruhinne i 2015, fordi de mente at uttrykket bidro til sexifisering og mytifisering av kvinner, og de anbefalte å bruke...

07.05.2024: Nasjonalbibliotekets digitaliserte samling av tekster er tilgjengelig for alle som vil studere medisinsk terminologi. Data om medisinsk språkbruk gjør det mulig å si noe om hvordan ord brukes, hvordan alternativer forholder seg til hverandre og eventuelle endringer i bruk (1). Digitalt tilgjengelige tekster fra Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek kan brukes som kilder til slike studier. Ved Nasjonalbiblioteket er hele den tekstbaserte norske kulturarven digitalisert og gjort tilgjengelig både for lesing og for dataanalyse (2). Over 600 000 bøker, over fire millioner aviser og ca. 100 000...

19.04.2024: Clara-celler, som ligger i bronkiolene, har sitt navn fra en lege som var nazist. Termen er nylig erstattet med club cells, som på norsk blir til klubbeceller. I de siste årene har det vært mye diskusjon om eponymer med tilknytning til Nazi-Tyskland. Dette gjelder blant andre de tyske legene Hans Reiter, Friedrich Wegener, Julius Hallervorden og Hugo Spatz (1, 2). Deres navn er fjernet fra listen over eponymer (3, 4). Historien om den østerrikske anatomen Max Clara (1899–1966) ble publisert i 2010 (1, 2). Han var medlem av nazipartiet og fikk i 1935 sjefsstillingen i anatomi i Leipzig. I 1937...

13.03.2024: Mye tyder på at medisinsk fagterminologi og allmennspråket nærmer seg hverandre. Folk flest har store forventninger til mer og bedre informasjon fra sin lege. For leger er det viktig å kommunisere godt med pasienter, pårørende, allmennheten og andre helsepersonellgrupper. Formelle krav og nye teknologiske muligheter gjør det nødvendig å finne frem til et mest mulig felles helsespråk. Både allmennspråk og fagspråk endrer seg over tid. Språklige endringer som følge av den generelle samfunnsutviklingen og ulike kulturelle påvirkninger, er viktige elementer i såkalt diakron lingvistikk, dvs...

26.02.2024: Aldring er forbundet med et økende antall celler som slutter å dele seg, og som gjerne endrer utseende. Slike celler kan på norsk kalles aldringsceller og prosessen for cellulær aldring. Med økende alder vil antall celler som endrer karakter og utseende permanent i vevet, øke. Cellene vil slutte å dele seg. Slike celler kalles i engelskspråklige forskningsartikler for senescent cells og fenomenet for c ellular senescence (1). Det diskuteres om disse cellene er drivere av aldringsprosessene i kroppen ved å skille ut inflammatoriske cytokiner og andre stoffer som skader omgivelsene. De antas å...

01.02.2024: Grupper av helsepersonell som reiser ut til pasientene for å gi helsehjelp, kalles ambulerende team eller ambulante team. Hvilket uttrykk bør brukes? Tidligere ble ordet ambulant gjerne brukt i betydningen poliklinisk, det vil si et sted der pasientene fikk behandling uten å bli innlagt i sykehus (1). Ambulant klinikk eller ambulant behandlingssenter betegnet fasilitetene og tjenestene. I dag bruker man stort sett poliklinisk eller poliklinikk om slike virksomheter. Et annet tilbud går ut på at helsepersonell reiser ut til pasientene der de bor, for å gi helsetjenester, enten hjemme, i...

12.01.2024: Lukket inne-syndrom kan være et passende norsk uttrykk for locked-in syndrome. I sjeldne tilfeller kan hjerneslag og andre hjernesykdommer forårsake skader i midtre del av hjernestammen, pons, som medfører at pasienten er våken, bevisst og puster normalt, men er ute av stand til å bevege seg eller snakke (1). Hos noen går tilstanden over i løpet av noen dager, andre ganger kan den vare i mange år. Langtidsforløpet varierer mye. Mange kan bli noe bedre, men ha vedvarende funksjonstap (2). Tilstanden kalles på engelsk locked-in syndrome. Uttrykket ble første gang brukt av Plum & Posner i 1966 (3...

11.12.2023: Et nedstrippet og upersonlige språk i en pasientjournal kan skape avstand til det lidende mennesket. Jeg ønsker meg et helsevesen som bruker navn i notatene, fremfor pas., og behandlere som i større grad tar inn hverdagsord og nyttige metaforer i journalnotatene. Språket i pasientjournaler påvirker både pasienter og behandlere. Som pasienter utsetter vi oss – på godt og vondt – for å bli sett, tolket og fanget i ord og setninger vi selv ikke er forfattere av eller redaktører for. Vi blir en journalutgave av oss selv. Og tolkerne, journalskriverne, hvem blir de? Er det nødt til å være slik at...

20.11.2023: På engelsk sier man cold turkey når noen slutter brått med rusmidler. Hva heter det på norsk? Når rusmiddelbrukere slutter tvert med for eksempel heroin, kalles dette gjerne for cold turkey. Ifølge Oxford English Dictionary har uttrykket vært brukt helt siden 1920-årene og er forklart som «a method of treating addicts by sudden and complete withdrawal of the drug, instead of by a gradual process» (1). Uttrykket er kanskje billedlig ment (2, 3). Man kan se for seg en kald, ribbet kalkun: blekhvit, fuktig og nuppete, slik som huden hos folk i abstinensfasen etter avvenning fra rusmidler. Mange...

06.11.2023: Medisinsk fagspråk utvikler seg kontinuerlig. På samme måte som i allmennspråket, vinner gjerne de korte og enkle uttrykkene terreng over tid. Dette ordet er bygget opp av forleddet angi-, av gresk angeion, som betyr kar eller beholder (1). I medisinsk sammenheng handler det om å lede kroppsvæske – blod, lymfe, galle – fra ett sted til et annet. Vi kjenner det igjen i ord som angiologi, lymfangiom og kolangitt (2). Etterleddet -itis, som betyr betennelse eller inflammasjon, er velkjent fra en rekke diagnoser som bronkitt, meningitt og appendisitt (3). Usikkerheten i skrivemåten skyldes at den...