Artikkel
Grupper av helsepersonell som reiser ut til pasientene for å gi helsehjelp, kalles ambulerende team eller ambulante team. Hvilket uttrykk bør brukes?
Illustrasjonsfoto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Tidligere ble ordet ambulant gjerne brukt i betydningen poliklinisk , det vil si et sted der pasientene fikk behandling uten å bli innlagt i sykehus (1) . Ambulant klinikk eller ambulant behandlingssenter betegnet fasilitetene og tjenestene. I dag bruker man stort sett poliklinisk eller poliklinikk om slike virksomheter.
Et annet tilbud går ut på at helsepersonell reiser ut til pasientene der de bor, for å gi helsetjenester, enten hjemme, i sykehjem eller andre steder. Dette ble opprinnelig kalt ambulerende team , som innebærer at teamet beveger seg fra sted til sted for å nå ut til pasientene, for eksempel hjemmesykepleie og hjemmetjeneste. Et historisk eksempel var skjermbildebussene som kjørte rundt i alle kommuner for å screene folk for tuberkulose. Det finnes også mange betegnelser som ikke inneholder disse ordene, slik som oppsøkende team .
Ulik betoning
Ulik betoning
Ambulant og ambulerende kan altså ha litt ulik betoning om man ser nærmere på språkbruken i litteraturen. Ambulant refererer primært til selve typen fasiliteter eller tjenester som tilbys på et sted. Adjektivet har her en slags klassifiserende eller kategoriserende funksjon, og står i motsetning til andre typer medisinske fasiliteter eller tjenester. Ambulerende viser til teamets bevegelse og deres evne til å levere tjenester på ulike steder. Her har adjektivet en mer beskrivende eller karakteriserende funksjon. Det er enten pasienten eller helsearbeideren som beveger på seg.
Begge ordene er adjektiver og er avledet fra verbet å ambulere , som betyr å bevege seg rundt eller å reise fra sted til sted (2) . Vi kjenner det vel best fra ambulanse . Et søk i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek viser at ambulerende team er eldst: Det kom i bruk fra begynnelsen av 1950-årene, ambulant(e) team fra slutten av 1960-årene. Undersøkelser av bruken de siste 30 årene viser at ambulante team er mest brukt i faglige kilder som bøker og tidsskrift. Ambulerende team , derimot, har opprinnelig vært mest vanlig i avisartikler mot et mer allment publikum. Imidlertid ser vi at ambulant team har blitt mer vanlig også i avisartikler de siste ti årene. Ambulant team synes altså å utkonkurrere ambulerende team .
Presens partisipp-former fra ulike språk
Presens partisipp-former fra ulike språk
Ambulant og ambulerende er egentlig det samme ordet med presens partisipp-former fra ulike språk: norsk og fransk (fra latin). I norsk legger man til -ende til infinitivsstammen (ambuler -), mens man i fransk legger til -ant , opprinnelig fra den latinske presens partisipp-formen -ns /-ans (3) .
Vi kan se denne forskjellen mellom dansk og norsk. På dansk sier man en studerende mens vi sier en student . Noen ganger bruker vi den norske forma (dominerende ), andre ganger den latinske (dominant ) (4) . Noen ganger bare den ene (interessant ), andre ganger den andre (presserende ). Antakelig blir den latinske forma i større grad brukt i fagspråka. Klassifiserende adjektiv, som er nokså vanlige i fagspråka, låner i større grad former fra latin (jf. dominant ) enn beskrivende adjektiv (jf. dominerende ).
Selv om uttrykket ambulerende team kan sies å være mest i tråd med det norske formverket, vil nok mange i dag foretrekke uttrykket ambulante team. Begge skrivemåtene har hevd, men ambulant synes å ha gått fra fagspråket til allmennspråket og etablert seg i tekster rettet mot allmennheten. Begge kan brukes, men vi anbefaler ambulante team fordi det har etablert seg som den dominerende skrivemåten.