Metaforer må brukes med forsiktighet

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    «Er dette kroken på døra», spurte pasienten. «Jeg svarte ja», forteller medisinstudenten. «Jeg visste ikke hva det betydde, men jeg ville gjerne være positiv.»

    En metafor er et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning (1). Filosofen Helge Svare omtaler en metafor som en bildebruk der vi «søker å beskrive eller forstå ett område av virkeligheten i lys av et annet» (2, s. 11). Noe kjent brukes for å forklare og forstå noe ukjent. I 1980 publiserte George Lakoff og Mark Johnson sin klassiske bok om metaforer (3). De viste at metaforer er en viktig del av språket, og at det påvirker våre tanker og handlinger i større grad enn vi skulle tro (3, 4). Vi lever simpelthen store deler av våre liv gjennom metaforer (3, s. 7).

    Medisinske metaforer i allmennspråket

    Medisinske metaforer i allmennspråket

    Faksimile
    Faksimile

    Menneskekroppen er en hyppig kilde til metaforer. Vi snakker i dagligtale om stolbein, åsrygg og flaskehals uten å tenke på opphavene (1). Det gjelder også uttrykk der vi beskriver en park som byens lunge eller enkeltpersoner som rakryggede.

    Vi snakker om riktig diagnose, smitte, epidemi og karantene om mye mer enn sykdom. Å tale for døve ører kan man gjøre også overfor hørende. Å måtte velge mellom pest og kolera er en vanlig betegnelse på et dilemma. Ord som klinisk og kirurgisk brukes om presisjon både i fotball og krigføring.

    Sykt brukes som forsterkende ord både i positiv og negativ retning: sykt bra, sykt dårlig. Ytterligere forsterkninger kan være helt sykt. Når sinnssykt benyttes på tilsvarende måte, er vi antakelig over grensen for ønskelig metaforbruk. Det samme gjelder bruken av betegnelser som schizofreni og hjernedød. For pasienter og pårørende kan slike metaforer være støtende. Det er uheldig når en fotballtrener forklarer et kamptap med at «tre hjerneblødninger senket oss» (5).

    Pasienten som tekst

    Pasienten som tekst

    Metaforer brukes ofte i litteratur – også for å skildre sykdom. Ordbruken påvirker pasienters selvbilde og måten andre behandler dem på (6). I en bok fra 1978 tok Susan Sontag (1933–2004) et oppgjør med måten sykdom, spesielt tuberkulose og kreft, framstilles på i skjønnlitteraturen (7). Hun mente at metaforer hadde skapt en mytologi rundt disse sykdommene, blant annet med romantisering av tuberkulose. Senere ble kreft den sykdommen man opplever som «en hemmelig, skånselløs invasjon», skriver hun (7, s. 6). Sontag var særlig kritisk til framstillingen av pasienter som offer, og til krigsmetaforer som stigmatiserer pasienter. Hun supplerte senere boken med et kapittel om aids (8).

    Forholdet mellom litteratur og medisin er tosidig. Pasienters liv og fortellinger kan fortolkes med litterære virkemidler. Pasienten som tekst er blitt en meta-metafor (9, 10). Litteraturviteren Petter Aaslestad analyserte journalnotater der pasientens tilstand formidles via en lege (11). På samme måte kan man studere ordvalg og språklige bilder i lege–pasient-kommunikasjonen.

    Vær varsom

    Vær varsom

    Metaforer er kraftfulle virkemidler som kan skape sin egen virkelighet. De fungerer som filtre som «både åpner opp for og dekker over aspekter ved virkeligheten» (2, s. 19). På den måten kan metaforer ha så vel et ønsket som et uønsket innhold. Den samme metaforen kan gi ulike assosiasjoner hos ulike pasienter (og leger), som lett kan skape misforståelser og forvirring, noe ingressen i denne artikkelen er et eksempel på.

    Noen basale, kroppsbaserte metaforer ser ut til å være universelle, men de fleste blir til i et samspill med kultur, historie og tradisjon (21). Selv engelske kroppsmetaforer er forskjellige fra norske. Shake a leg, om å skynde seg, finnes ikke på norsk. A bad hair day, om en dårlig dag, kan kanskje sammenliknes med å stå opp med eller på feil fot. Der vi kan ta skjeen i en annen hånd når vi skifter mening, heter det på engelsk a change of heart (22).

    Bruk av metaforer kan være krevende og risikabelt, særlig i et multikulturelt og flerspråklig samfunn. Pasienters metaforer kan være et godt utgangspunkt for god kommunikasjon, mens leger bør bruke metaforer bevisst og med varsomhet.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler