Metaforer i helsespråket
I helsespråket hentes metaforer fra andre deler av livet. Pasienter og pårørende kan bevisst eller ubevisst beskrive sine opplevelser ved hjelp av metaforer, og leger kan bruke metaforer i sin kommunikasjon. I en oversikt over 17 studier av metaforer om sykdom og død, dominerte reise- og krigsmetaforer (12). Maskinmetaforer er også vanlige, særlig fra pasienters side, for eksempel «jeg kjenner meg utladet» eller «jeg ønsker en EU-kontroll».
Konkrete og synlige tilstander, som innen ortopedi og traumatologi, trenger færre metaforer enn abstrakte, mindre synlige fenomener, som i psykiatri, immunologi eller genetikk. Terminal sykdom og død er i en særstilling, hvor metaforer ofte brukes (13). Ta kvelden, gå i pennalet, legge inn årene, kroken på døra eller legge på røret er bare noen av mange eksempler. Det kan være krevende å beherske slike uttrykk, ikke minst for leger og helsepersonell som ikke har norsk som morsmål (14).
Ved alvorlig sykdom er reisemetaforer vanlig. De kan f.eks. handle om mange diagnoser i bagasjen, følge på veien, lys i tunnelen eller at det går nedoverbakke. I en studie av 52 onkologers konsultasjoner med alvorlig syke kreftpasienter fant man i snitt to metaforer per konsultasjon (15). Onkologene som brukte mange metaforer, skåret høyest i pasientenes vurdering av kommunikasjonen (15).
Krigsmetaforer brukes på mange medisinske områder (16). Vi leser jevnlig dødsannonser og minneord om mennesker som tapte kampen. Det kan gi inntrykk av personlig svakhet, men kreft og andre sykdommer er ikke krigsarenaer der man vinner eller taper på grunn av egen styrke eller svakhet (17).
Koronapandemien var internasjonalt preget av mobilisering, kampvilje og krig. Den norske metaforen dugnad, som myndighetene brukte da landet stengte ned i mars 2020, var nok en bedre tilnærming (18). Innen faget immunologi brukes også mange krigsmetaforer, slik som invasjon, forsvar og dreperceller. Men også her finnes det alternativer: Man kan heller beskrive immunsystemet som et demokrati, der helheten og samarbeidet mellom ulike celler er løsningen (19).
I psykiatrien spiller metaforer en særegen rolle. Pasienter presenterer ofte symptomer som metaforer, f.eks. som mørke tanker, opplevelser av å falle ut eller indre stemmer. Slike beskrivelser er et godt utgangspunkt for psykoterapi der både pasient- og terapeutgenererte metaforer benyttes (9, 20). Noen metaforer er antakelig destruktive, andre kan være konstruktive eller kanskje endog terapeutiske (10).