Glandel
En annen betegnelse for lymfeknuter har vært lymfeglandler (1). Det stammer fra glandula, «liten glans», som på latin kan bety eikenøtt. Det hadde altså opprinnelig en morfologisk beskrivende rolle, og glandula har vært tatt inn i anatomien for å beskrive små, runde eikenøttlignende organer, mens glans er forbeholdt deler av penis og klitoris.
Etymologisk er det altså ingen kobling mellom glandula og funksjonen sekresjon, og man kunne slik sett forsvare bruken av glandel om lymfeknuter. Knute er jo også langt på vei en morfologisk sammenligning, der node på engelsk (knutepunkt) ligger nærmere en korrekt anatomisk eller funksjonell beskrivelse. Lymfeknuten er funksjonelt et knutepunkt der lymfocytter, makrofager, antigen og dendrittiske celler møtes. Lymph node er dermed en litt riktigere beskrivelse enn lymfeknute, men det vil neppe være hensiktsmessig å innføre lymfeknutepunkt på norsk.
I engelsk nomenklatur er det en nærmere kobling mellom gland og sekretorisk funksjon, og man kan fortsatt finne beskrivelser av lymphatic glands, men lymph nodes anses også på engelsk som mer korrekt (2).
Også termen glandel bør derfor avskaffes i norsk medisinsk nomenklatur. Begrunnelsen er primært at det er upresist, ettersom det henviser til lymfatiske glandler, men kun som en forenkling, og oversatt fra engelsk kan mistolkes som kjertler i en bredere betydning. Sekundært at det, gitt innslag fra engelsk, feilaktig antyder en sekretorisk funksjon.
Tilsvarende bør gamle betegnelser som Virchows kjertel og Sigmunds glandler omtales som Virchows lymfeknute og Sigmunds lymfeknuter (3, 4).