Uttale
Den greske bokstaven χ ble på klassisk attisk gresk uttalt som en såkalt aspirert ustemt velar plosiv (7, s. 18–26), som vi i dag ville hørt som en hard «k»-lyd. Bokstaven k er svært lite brukt på latin, og bokstaven χ ble i stedet latinisert til chi. I latinske ord er derfor bokstavkombinasjonen ch oftest en translitterasjon av bokstaven χ i greske lånord. Den klassiske greske uttalen med en hard «k»-lyd ble beholdt i klassisk latin (8, s. 26–27). Dette innebærer at korrekt historisk uttale av latinske ord med prefikset chol-, slik som ductus choledochus og Vibrio cholerae, er med «k» og ikke med «kj» eller «sj».
Flere latinske importord med prefikset chol- har blitt en del av norsk dagligtale, slik som kolera, kolesterol, melankoli og kolerisk. Disse ordene uttales konsekvent med «k»-lyd på norsk. Ingen ville vel finne på å snakke om «høyt kjolesterol» eller sykdommen «sjolera». For latinske importord i medisinsk fagterminologi, slik som kolangitt og acetylkolin, praktiseres uttale med både «k», «kj» og «sj» tilfeldig om hverandre.
En mulig forklaring på at prefikset kol-/chol- noen ganger uttales med «kj»-lyd på norsk, kan være at den greske uttalen av χ med historien har endret seg. På moderne gresk uttales bokstaven med en slags «kj»-lyd foran fremre vokaler som «i» og «e» (7, s. 29), slik som i ordet χειρουργική/cheirourgikí. Denne uttalen gjenfinnes også på norsk i ordet kirurgi. Foran bakre vokaler som «a» og «o», som i ordet χολή/cholé, uttales imidlertid bokstaven χ på moderne gresk med en «ch»-lyd svarende til lyden i det tyske komponistnavnet Bach (7, s. 18), noe som ikke gjøres på norsk.
I Tidsskriftet ble det i 1995 hevdet at uttalen av kol-/chol- med «kj»-lyd skyldtes påvirkning fra tysk, og at «alle norske leger (og pasienter og pleiepersonell influert av dem)» praktiserte denne uttalen (9). Etter 1995 har norsk i stadig større grad blitt påvirket av engelsk, slik at påvirkningen fra tysk og andre språk har blitt mindre. I dag kan man neppe hevde at uttalen av kol-/chol- med «kj»-lyd er noe «alle norske leger» gjør.
Uttalen av kol-/chol- med «sj»-lyd er muligens en konsekvens av uttalen med «kj», da disse lydene i økende grad sammenfaller på norsk, slik som «kjole/sjole» og «kino/sjino» (10). En annen forklaring kan være at noen engelske og franske lånord som staves med ch- uttales med «sj», slik som charterreise og champagne, og at denne uttalen også påvirker uttalen av lånord fra andre språk som latin.
Det finnes ingen offisielle regler for uttale på norsk (11). Om vi likevel skal forsøke å enes om en norm for uttale av prefikset kol-/chol-, synes jeg at det er logisk å ta utgangspunkt i den klassiske uttalen med «k», ikke minst fordi dette er den uttalen som praktiseres i norsk dagligtale.