Artikkel
Lukket inne-syndrom kan være et passende norsk uttrykk for locked-in syndrome .
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB
I sjeldne tilfeller kan hjerneslag og andre hjernesykdommer forårsake skader i midtre del av hjernestammen, pons, som medfører at pasienten er våken, bevisst og puster normalt, men er ute av stand til å bevege seg eller snakke (1) . Hos noen går tilstanden over i løpet av noen dager, andre ganger kan den vare i mange år. Langtidsforløpet varierer mye. Mange kan bli noe bedre, men ha vedvarende funksjonstap (2) .
Tilstanden kalles på engelsk locked-in syndrome . Uttrykket ble første gang brukt av Plum & Posner i 1966 (3) . Pasienten er «innelåst» i seg selv. Man kan også bruke betegnelsen deefferent tilstand (engelsk: deefferented state ): Alt går inn og oppfattes og behandles som før, men ingenting går ut (4) . Andre uttrykk er pseudocoma og coma vigilante (5) , men den engelske benevnelsen locked-in syndrome er vanligst.
Enkelte land har benevnelser på eget språk, slik som le syndrome d'enfermement (6) (fransk: innesperring), síndrome de enclaustramiento (spansk: innelåst) (7) , síndrome de encarceramento (portugisisk: innelåst) (8) og Eingeschlossensein eller Gefangensein-Syndrom (tysk: innesperring, fengsling) (9) . I ICD-10 er tilstanden på norsk kalt locked-in-syndrom (G83.5) (10) .
Flere betegnelser på norsk
Flere betegnelser på norsk
Søk på locked in syndrom i Nasjonalbibliotekets digitalbibliotek gir mange treff i aviser, bøker og tidsskrifter. Det virker som om fagmiljøene i Norge har adoptert den engelske termen: Store medisinske leksikon bruker locked-in-syndrom (11) , og nasjonal behandlingstjeneste ved Sunnaas sykehus skriver locked-in syndrom og forkortelsen LIS (12) . Også to norske medisinske ordbøker oppgir den engelske betegnelsen: locked-in-syndrom (13, 14) . Til og med Tidsskriftet, som har høy språklig beredskap, har brukt den engelske, første gang i 1992. Det samme gjelder læreboka Sentralnervesystemet av den språkbevisste nevroanatomen Per Brodal (4) .
Nevrokirurgen Rolf Hanoa har presentert et annet forslag: innelåstsyndrom (15) . Flere er inne på det samme: «det fortoner seg som om personen er helt innelåst i hodeskallen» (1, 4) .
Lukket inne-syndrom
Lukket inne-syndrom
Det finnes ulike måter å konstruere et norsk uttrykk på. Man kan ta utgangspunkt i ordene nevnt ovenfor: innelåst , innelukket , innesperret og fengslet . Innesperring-, innelåst- eller innelukketsyndrom er mulige løsninger, slik Hanoa er inne på.
Vi mener at det er nærliggende å bruke uttrykket lukket inne-syndrom , som likner på det engelske både fonetisk og i innhold og oppbygging.
Ordet locked kan ifølge engelskordboka oversettes med låst, lukket, stengt . Lukket er brukt for locked også i andre sammenhenger: Locked-room mystery betegner en krimgåte hvor et drap er blitt begått i et lukket rom uten at noen kan forstå hvordan morderen har klart å forlate rommet usett. Det kalles på norsk for det lukkede roms mysterium (16) . I ordboka står lukke inne forklart som «stenge inne», og det kan være et passende bilde på det som skjer ved denne tilstanden (17)
Én eller to bindestreker?
Én eller to bindestreker?
Hvor mange bindestreker bør vi bruke – én som i lukket inne-syndrom eller to som i lukket-inne-syndrom ? Begge løsninger er mulige (18, 19) . Én bindestrek brukes ofte der forleddet er en gruppe som blir skrevet adskilt, slik som grå stær-pasient. Bindestrek mellom alle ledd gjelder særlig sammensetninger der forleddet er en forbindelse som selv har bindestrek, for eksempel øre-nese-hals-avdeling.
Konklusjon
Konklusjon
Locked-in syndrome kan oversettes med lukket inne-syndrom , men det kan være vanskelig å få gjennomslag for denne skrivemåten når det engelske uttrykket har fått hevd. Hvis man bruker den norske betegnelsen, kan man sette den engelske bak i parentes første gang uttrykket forekommer i teksten: lukket inne-syndrom (locked-in syndrome).