Fatigue eller utmattelse?

Utmattelse er et godt norsk ord

Det er et erklært språkpolitisk mål å verne om det etablerte språket. Hvis man allerede har gode norske ord, bør vi unngå å ta inn utenlandske synonymer. På norsk brukes utmattelse ofte for å beskrive en tilstand etter anstrengelse, men man kan også være langvarig eller vedvarende utmattet uten forutgående anstrengelse (4). Fatigue er opprinnelig et fransk ord som kom inn i engelsk på 1600-tallet (5). I generelle og medisinske engelske ordbøker forklares substantivet som alt fra en akutt tilstand etter anstrengelse, til en vedvarende tilstand (4–6). På norsk er det vanlig at utmattelse og fatigue nevnes samtidig, gjerne med ett av dem i parentes. I resten av Skandinavia ser det ut til at fatigue brukes lite; et søk i svenske Läkartidningen for 2023 ga 240 treff på utmattning og 4 på fatigue.

I praksis beskriver utmattelse og fatigue det samme. Så hvorfor har fatigue i stor grad overtatt for utmattelse? En mulig forklaring er at mange oppfatter utmattelse og fatigue som forskjellige tilstander. Det er en vanlig oppfatning at utmattelse er en normal tilstand etter forutgående anstrengelse, mens fatigue er unaturlig utmattelse og ikke nødvendigvis knyttet til anstrengelse (7). Andre mener at fatigue er en ekstra alvorlig form for utmattelse, og mange synes at ordet utmattelse brukt i denne sammenhengen bagatelliserer plagene de affiserte sliter med (3, 8). Et argument for å bruke fatigue er også at ordet de siste årene har blitt så mye brukt for å beskrive plagene hos de sykeste pasientene, at det har skjedd en dreining av betydningen. Fra å være et synonym til utmattelse, er det nå blitt en betegnelse på utmattelsen til de alvorligst rammede. I tråd med dette forklarer Store medisinske leksikon ordet fatigue som vedvarende utmattelse, og som noe annet enn utmattelse etter anstrengelse (9).