Artikkel
Medisinsk fagspråk utvikler seg kontinuerlig. På samme måte som i allmennspråket, vinner gjerne de korte og enkle uttrykkene terreng over tid.
Illustrasjon: Tidsskriftet
Dette ordet er bygget opp av forleddet angi- , av gresk angeion , som betyr kar eller beholder (1) . I medisinsk sammenheng handler det om å lede kroppsvæske – blod, lymfe, galle – fra ett sted til et annet. Vi kjenner det igjen i ord som angiologi, lymfangiom og kolangitt (2) . Etterleddet -itis, som betyr betennelse eller inflammasjon, er velkjent fra en rekke diagnoser som bronkitt, meningitt og appendisitt (3) . Usikkerheten i skrivemåten skyldes at den greske roten er angeio- og den latinske er angio- og ang- (1, 4) . Det vil si at både angioitt (angioitis), angiitt (angiitis) og angitt (angitis) er mulige løsninger. De to siste er i bruk.
Flere eldre revmatologer i Norge ser ut til å skrive angiitt med to i-er, men vi har inntrykk av at yngre revmatologer foretrekker varianten med kun én i
Flere eldre revmatologer i Norge ser ut til å skrive angiitt med to i-er (5) , men vi har inntrykk av at yngre revmatologer foretrekker varianten med kun én i. Ordet brukes nesten utelukkende i sammensatte ord som mikroskopisk polyangitt (MPA), eosinofil granulomatose med polyangitt (EGPA), granulomatøs polyangitt (GPA) osv. Og ofte omtales jo inflammasjon i et blodkar helst som vaskulitt.
Hva sier ordbøkene?
Hva sier ordbøkene?
Det finnes rikelig med belegg for begge former. Et søk i Nasjonalbibliotekets digitale boksamling gir 39 treff på angitis og 64 på angiitis (22.7.2023), men det er vanskelig å søke på angitt på grunn av sammenfallet med fortidsformen av verbet angi . Medisinsk ordbok fra Kunnskapsforlaget sidestiller de to formene (6) , mens Norsk medisinsk ordbok har oppslagsordet angitt , viser til angiitt og bruker denne formen i eksempler som benign lymfocyttisk angiitt og hypersenitivitetsangiitt (7) . Gyldendals store medisinske ordbok velger motsatt: «angiitt, se angitt» (8) . Også på svensk og dansk er det vakling (9–11) .
Heller ikke i sammensatte ord er det konsistens. Store norske leksikon bruker formen polyangiitt (12) , men i Nasjonalbibliotekets digitale boksamling er det 17 treff på polyangitt og 18 på polyangiitt . Det samme mønsteret finnes i Tidsskriftet: 8 treff for polyangitt og 11 for polyangiitt . En variant er å skrive med to i-er på gresk: thrombangiitis obliterans (13) , men med bare én på norsk: trombangitt (14) . I Oxford English Dictionary er oppslagsordet angiitis , der det står at denne formen stammer fra 1800-tallet, mens kortformen med bare én i er fra 1900-tallet (15) . Det finnes flere tilsvarende eksempler på medisinske uttrykk med to vokaler etter hverandre, som fasciitt og sakroiliitt. Bruken er også her delvis vaklende.
Konklusjonen må bli at de to formene angitt og angiitt eksisterer side om side, men at yngre revmatologer foretrekker den enklere formen angitt . Det stemmer med at korte og enkle ordvarianter som regel vinner terreng over tid.