Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

E-sigaretter – til skade eller nytte?

Tore Sanner, Tom K. Grimsrud Om forfatterne

Bruken av elektroniske sigaretter (e-sigaretter) har økt kraftig de siste årene, og det kan synes som om ungdom er spesielt tiltrukket av dem. Norske myndigheter vil trolig i løpet 2015 sende et forslag på høring hvor de enten foreslår at e-sigaretter skal vurderes som legemiddel ved røykeavvenning eller inkluderes i tobakksskadeloven. Vi vil i denne kronikken peke på at det er mange holdepunkter for mulige skadevirkninger av e-sigaretter og relativt få og usikre tegn på nytteverdi.

Elektroniske sigaretter ble først markedsført i Kina i 2004 og kom til USA i 2007 (1). I stedet for å brenne tobakk trekker «røykeren» varm luft over et materiale som avgir nikotin. E-sigarettene består av en batterienhet som varmer luften, en fordampningsenhet, en ampulle med «e-juice» og et munnstykke (2) (fig 1).

Figur 1  Skjematisk fremstilling av e-sigarett

De første e-sigarettene ble kastet når batteriet var utladet. Etter hvert kom de med oppladbare batterier og en funksjon for regulering av spenningen. Ampullen kan skiftes ut eller fylles med mer «e-juice», som består av propylenglykol og/eller glyserol tilsatt nikotin og smaksstoffer. Konsentrasjonen av nikotin varierer fra 0 (nikotinfrie e-sigaretter) til 36 mg/ml. Smakstilsetningene kan være etterlikninger av tobakk, frukt og bær, sjokolade, vanilje, mynte etc. I 2014 fantes det omkring 500 merker og nærmere 8 000 ulike smaksvarianter.

Det er spådd at dagens store tobakksprodusenter snart vil dominere markedet for e-sigaretter og at salget om ti år vil overstige salgsvolumet av konvensjonelle sigaretter (3).

Når brukeren tar et drag, vil varm luft (65 – 120 °C) føre til at væsken i ampullen danner små dråper (120 – 165 nm) suspendert i en gassblanding (4). En røyker tar omkring ti drag av en sigarett, en e-sigarettbruker omkring 15 drag. En ampulle kan inneholde tilstrekkelig væske til 250 – 400 drag, noe som er angitt å tilsvare 1 – 2 20-pakninger med sigaretter (5). I en undersøkelse av tidligere røykere som hadde gått over til e-sigaretter, tok brukerne i gjennomsnitt 220 drag/dag (95 % KI 169 – 271 drag/dag) (6).

Blant fagfolk har e-sigaretten fått blandet mottakelse (7). Tilhengere av skadereduksjon (harm reduction) sammenlikner mulige helseskader av e-sigaretter med de formidable skadene sigarettrøyking innebærer. De anser nikotin som et relativt uskadelig vanedannende stoff. Deres idealscenario er en massiv overgang fra vanlige sigaretter til e-sigaretter og dermed en rask slutt på all sigarettrøyking.

Andre fagfolk er utrygge på mulige langtids helseskader. Bruken av e-sigaretter kan dessuten gjøre at røyking igjen normaliseres og at nedgangen i andelen røykere stopper opp. Mange synes det er bekymringsfullt at brukere av e-sigaretter også rekrutteres blant aldrirøykere og tidligere røykere.

E-sigaretter med nikotin er forbudt omsatt i Australia, Canada, Singapore, Sveits og Norge, men er tillatt i USA, Polen, Italia, Tyskland og Storbritannia. I Norge er import til eget bruk tillatt. E-sigaretter omfattes av EUs nye tobakksdirektiv, som skal tre i kraft innen 20.5. 2016 (8). Norge kan da velge om e-sigaretter med nikotin skal omsettes som legemiddel eller vurderes på samme måte som tobakksvarer og inkluderes i tobakksskadeloven. Helsemyndighetene vil trolig i løpet av året sende sitt forslag ut på høring. Hensikten med denne kronikken er å peke på en del forhold som har betydning for vurderingen av tiltak.

Ulykker og helseeffekter

Det er rapportert om mange forgiftninger ved bruk av e-sigaretter. Dette skyldes i hovedsak søling med e-juice ved bytting/etterfylling av ampuller, eller det kan være barn som søler eller smaker på e-juice. I Sverige rapporterte Giftinformationscentralen i 2014 om 32 tilfeller av alvorlig nikotinforgiftning fra e-sigaretter. Sju av disse var barn i alderen 0 – 9 år (9). I delstaten New York døde nylig et ett år gammelt barn etter å ha fått i seg e-juice (10). I Storbritannia er det rapportert mer enn 100 branner i forbindelse med lading av batterier til e-sigaretter. En av brannene krevde et dødsfall, en 62 år gammel mann (11).

Siden det er mulig å blande sin egen e-juice, er det blitt uttrykt engstelse for at e-sigaretter skal brukes som et «drug delivery system». På internett har det vært avertert e-juice tilsatt legemidler som tadalafil og rimonabant (12) samt marihuana (KanaVape) (13). I motsetning til røyking av marihuana, som innebærer en karakteristisk lukt, er det ikke mulig å lukte om en person har e-juice med marihuana i e-sigaretten.

Bivirkninger av e-sigaretter inkluderer akutt, men forbigående irritasjon i munnhule og hals, tørrhoste, svimmelhet og kvalme. Enkelte studier har vist økt puls, økt diastolisk blodtrykk og redusert oksygenmetning (14). Økt bronkokonstriksjon er også rapportert (14). Det kan, slik vi ser det, ikke utelukkes at nikotinet i e-sigaretter kan medføre økt risiko for plutselig død ved hjerteinfarkt og slag, slik man har funnet hos brukere av snus (15, 16).

Smaksstoffene i e-juice kan gi helseproblemer. Eksempelvis kan diacetyl forårsake bronchiolitis obliterans, som er en livstruende obstruktiv lungesykdom. I en undersøkelse av 159 forskjellige typer e-juice ble diacetyl funnet i 69 %, og i 43 % av tilfellene oversteg eksponeringen ved bruk av e-sigaretter anbefalt maksimalverdi for yrkeseksponering i USA (17).

Kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) er rapportert i aerosolen fra e-sigaretter av enkelte (18), mens andre ikke har funnet disse stoffene (19). Kreftfremkallende karbonylforbindelser som formaldehyd og acetaldehyd er i nyere e-sigaretter påvist i like høye eller høyere konsentrasjoner som i røyk fra konvensjonelle sigaretter (20).

Selv om nikotin i seg selv ikke er ansett som kreftfremkallende, tyder nyere studier på at det kan bidra til kreftutvikling og forverring av alvorlighetsgraden (21). Brukere av tobakksprodukter som sigaretter og snus har dårligere prognose ved kreftsykdom og redusert effekt av kreftbehandling (22, 23). Nikotin er en sannsynlig medvirkende faktor (22).

Det mistenkes at nikotin bidrar til utvikling av type 2-diabetes (24). På samme måte som ved bruk av medisinske nikotinerstatningsprodukter er det grunnlag for å advare mot at gravide kvinner og personer med nylig diagnostisert hjerteinfarkt eller hjerneslag bruker e-sigaretter. Det kan ta flere tiår før mulige langtidseffekter av e-sigaretter på kroniske sykdommer kan avdekkes.

Passiv eksponering

På lederplass i BMJ er det uttrykt bekymring for passiv eksponering for nanopartikler fra e-sigaretter (25). Ballbé og medarbeidere (26) målte nikotin i inneluften og kotinin i urinen hos personer som selv ikke brukte tobakksprodukter, men bodde i hjem hvor det enten ble røykt, ble brukt e-sigaretter eller var tobakksfritt. Nikotinnivået i inneluften var henholdsvis 1,03 μg/m³, 0,11 μg/m³ og 0,01 μg/m³, mens kotininnivået i urinen hos deltakerne var 2,58 ng/mg, 2,64 ng/mg og 0,72 ng/mg (tallene angitt som median). Forfatterne påpekte at nivået av kotinin i urinen var det samme etter passiv eksponering for røyking og bruk av e-sigaretter. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at publikum må beskyttes mot passiv eksponering fra bruk av e-sigaretter (27).

Mulig utvikling

I en ny svensk undersøkelse (28) fant man at ungdom som hadde prøvd snus da de var i 12 – 13-årsalderen, hadde 3,4 ganger høyere risiko enn andre for å være røykere da de var 17 – 18 år gamle. Det er nærliggende å tenke seg at nikotinavhengighet har spilt en rolle her. I lys av dette må vi anta at ungdom som begynner med e-sigaretter, også har økt risiko for senere å begynne å røyke.

The Cochrane Collaboration (29) har nylig sammenliknet effekten av e-sigaretter og medisinsk nikotinplaster ved røykeavvenning. Det ble ikke påvist noen forskjell når det gjaldt hvor mange som klarte å slutte. Bruk av e-sigaretter synes imidlertid i større grad enn nikotinplaster å hjelpe de røykerne som ikke klarte å slutte til å redusere forbruket. Resultatene er imidlertid forbundet med usikkerhet, blant annet på grunn av få inkluderte studier.

Dersom resultatene fra Cochrane-analysen bekreftes, vil et viktig spørsmål bli i hvilken grad reduksjon i antall sigaretter per dag, med eller uten samtidig bruk av e-sigaretter, reduserer sykdomsrisikoen. Tverdal & Bjartveit (30) undersøkte dødeligheten hos røykere som hadde redusert antallet sigaretter/dag med > 50 %. De fant ingen signifikant reduksjon i dødelighet – verken når det gjaldt hjerte- og karsykdommer, røykerelatert kreft eller luftveissykdommer. Godtfredsen og medarbeidere fra København fant bare en beskjeden reduksjon i risikoen for lungekreft hos dem som mer enn halverte sigarettforbruket (31).

I en undersøkelse fra Israel (32) ble det rapportert en liten reduksjon i dødelighet hos dem som røykte mindre. Denne effekten ble imidlertid ikke verifisert i en ny tilsvarende studie fra Skottland (33). De skotske forfatterne understreket at råd om å redusere antall sigaretter bare bør gis som et trinn på veien mot fullstendig røykeslutt (33). Også ved samtidig bruk av sigaretter og snus synes det ikke å være redusert sykdomsrisiko eller lavere dødelighet selv om røykerne hadde redusert antall sigaretter/dag (34).

Rekruttering

I Norge har vi i de senere år hatt en klar nedgang i andelen røykere. Samtidig har det vært en kraftig økning i bruken av snus blant unge menn og kvinner. Statistisk sentralbyrås (35) kartlegging av tobakksbruk tyder på at det var flere i aldersgruppen 16 – 24 år som var nikotinavhengige i 2013 (målt som daglig bruk av tobakksprodukter) enn i 2003. Dersom e-sigaretter blir fritt tilgjengelig her i landet, er vi bekymret for at vi vil få en kraftig økning i bruken hos unge mennesker – og dermed en renormalisering av røyking og røykeliknende atferd. Vi er også redd for at nikotinavhengighet knyttet til e-sigaretter senere vil lette overgangen til røyking, slik man ser ved bruk av snus (28).

Da e-sigarettene kom på markedet, var det vesentlig de som allerede røykte, som prøvde produktene. Senere har bruken spredt seg til aldrirøykere, og da spesielt unge mennesker. I 2013 brukte 6,8 % av befolkningen i USA e-sigaretter. Høyest var bruken blant unge voksne (18 – 24 år), 14,2 % i denne aldersgruppen anvendte e-sigaretter (36).

Ifølge en undersøkelse utført i Storbritannia brukte 3 % av befolkningen e-sigaretter regelmessig i 2010, mens andelen i 2014 var økt til 18 % (37). 6 % av barn i 10 – 11-årsalderen i Wales hadde prøvd e-sigaretter (38).

Goniewicz og medarbeidere (39) rapporterte fra Polen at andelen brukere av e-sigaretter i aldersgruppen 15 – 19 år økte fra 5,5 % i 2010 – 11 til 29,9 % i 2013 – 14.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere av e-sigaretter i Norge (40). Disse var alle dagligrøykere eller av-og-til røykere. Prisaspektet – det at e-sigarettene er billigere en tobakk – var en av årsakene til at de brukte e-sigaretter.

Konklusjon

De fleste fagfolk antar at e-sigaretter sannsynligvis er mindre helseskadelige enn konvensjonelle sigaretter, men det kan ta mange tiår før mulige langtidseffekter blir avdekket.

Basert på konklusjonen fra Cochrane-rapporten (29) er det lite sannsynlig at myndighetene vil foreslå å regulere e-sigaretter som legemiddel. Dersom e-sigaretter blir inkludert i tobakksskadeloven, vil vi forvente at en del røykere vil bli dobbeltbrukere og fortsette med vanlige sigaretter i tillegg. Antall sigaretter per dag vil da sannsynligvis bli redusert, trolig uten nevneverdig effekt på sykdomsrisikoen.

Det vi frykter, er økt bruk av e-sigaretter blant unge mennesker. Mange kan senere begynne å røyke, noe man ser blant ungdom som har brukt snus. For å hindre en «normalisering» av røyking mener vi det er viktig at man ikke tillater bruk av e-sigaretter på steder hvor det skal være røykfritt. Videre bør det kreves nøytral forpakning, på samme måte som for tobakksvarer. Prisen har størst effekt på unge mennesker, og det er derfor viktig at e-sigarettene pålegges en tilstrekkelig høy avgift.

1

Rom O, Pecorelli A, Valacchi G et al. Are E-cigarettes a safe and good alternative to cigarette smoking? Ann N Y Acad Sci 2015; 1340: 65 – 74. [PubMed] [CrossRef]

2

WHO study group on tobacco product regulation: report on the scientific basis of tobacco product regulation. WHO technical report series no. 955. Genève: World Health Organization, 2009.

3

Bhatnagar A, Whitsel LP, Ribisl KM et al. Electronic cigarettes: a policy statement from the American Heart Association. Circulation 2014; 130: 1418 – 36. [PubMed] [CrossRef]

4

Fuoco FC, Buonanno G, Stabile L et al. Influential parameters on particle concentration and size distribution in the mainstream of e-cigarettes. Environ Pollut 2014; 184: 523 – 9. [PubMed] [CrossRef]

5

Talih S, Balhas Z, Eissenberg T et al. Effects of user puff topography, device voltage, and liquid nicotine concentration on electronic cigarette nicotine yield: measurements and model predictions. Nicotine Tob Res 2015; 17: 150 – 7. [PubMed] [CrossRef]

6

Etter JF. Levels of saliva cotinine in electronic cigarette users. Addiction 2014; 109: 825 – 9. [PubMed] [CrossRef]

7

Chapman S. E-cigarettes: the best and the worst case scenarios for public health-an essay by Simon Chapman. BMJ 2014; 349: g5512. [PubMed] [CrossRef]

8

Directive 2014/40/EU of the European Parliament and of the Council of 3 April 2014. http://ec.europa.eu/health/tobacco/docs/dir_201440_en.pdf (17.2.2015).

9

Tobaksfakta. Ett 50-tal förgiftningstillbud med e-cigaretter i Sverige även 2014. http://tobaksfakta.se/nyheter/ett-50-tal-forgiftningstillbud-med-e-cigaretter-i-sverige-aven-2014/ (27.1.2015).

10

Withnall A. First ‘e-cigarette child death’: New York baby dies after drinking liquid nicotine. The Independent 14.12.2014. www.independent.co.uk/news/world/americas/first-ecigarette-child-death-new-york-baby-dies-after-drinking-liquid-nicotine-9924229.html (27.1.2015).

11

Smith H. E-cigarettes responsible for an increasing number of fires in the UK. Mirror 3.11.2014. www.mirror.co.uk/news/uk-news/e-cigarettes-responsible-increasing-number-fires-4556342 (27.1.2015).

12

Electronic cigarettes – an overview. Heidelberg: German Cancer Research Center, 2013.

13

Dearden L. KanaVape: Cannabis e-cigarette to go on sale in the UK. The Independent 17.12. 2014. www.independent.co.uk/news/uk/home-news/kanavape-cannabis-ecigarette-to-go-on-sale-in-the-uk-9930443.html (27.1.2015).

14

Pisinger C, Døssing M. A systematic review of health effects of electronic cigarettes. Prev Med 2014; 69: 248 – 60. [PubMed] [CrossRef]

15

Hergens MP, Alfredsson L, Bolinder G et al. Long-term use of Swedish moist snuff and the risk of myocardial infarction amongst men. J Intern Med 2007; 262: 351 – 9. [PubMed] [CrossRef]

16

Hergens MP, Lambe M, Pershagen G et al. Smokeless tobacco and the risk of stroke. Epidemiology 2008; 19: 794 – 9. [PubMed] [CrossRef]

17

Barrington-Trimis JL, Samet JM, McConnell R. Flavorings in electronic cigarettes: an unrecognized respiratory health hazard? JAMA 2014; 312: 2493 – 4. [PubMed] [CrossRef]

18

Goniewicz ML, Knysak J, Gawron M et al. Levels of selected carcinogens and toxicants in vapour from electronic cigarettes. Tob Control 2014; 23: 133 – 9. [PubMed] [CrossRef]

19

Etter JF, Zäther E, Svensson S. Analysis of refill liquids for electronic cigarettes. Addiction 2013; 108: 1671 – 9. [PubMed] [CrossRef]

20

Kosmider L, Sobczak A, Fik M et al. Carbonyl compounds in electronic cigarette vapors: effects of nicotine solvent and battery output voltage. Nicotine Tob Res 2014; 16: 1319 – 26. [PubMed] [CrossRef]

21

Schaal C, Chellappan SP. Nicotine-mediated cell proliferation and tumor progression in smoking-related cancers. Mol Cancer Res 2014; 12: 14 – 23. [PubMed] [CrossRef]

22

Nordenvall C, Nilsson PJ, Ye W et al. Tobacco use and cancer survival: a cohort study of 40,230 Swedish male construction workers with incident cancer. Int J Cancer 2013; 132: 155 – 61. [PubMed] [CrossRef]

23

Warren GW, Kasza KA, Reid ME et al. Smoking at diagnosis and survival in cancer patients. Int J Cancer 2013; 132: 401 – 10. [PubMed] [CrossRef]

24

Östenson CG, Hilding A, Grill V et al. High consumption of smokeless tobacco («snus») predicts increased risk of type 2 diabetes in a 10-year prospective study of middle-aged Swedish men. Scand J Public Health 2012; 40: 730 – 7. [PubMed] [CrossRef]

25

Torjesen I. E-cigarette vapour could damage health of non-smokers. BMJ 2014; 349: g6882. [PubMed] [CrossRef]

26

Ballbè M, Martínez-Sánchez JM, Sureda X et al. Cigarettes vs. e-cigarettes: Passive exposure at home measured by means of airborne marker and biomarkers. Environ Res 2014; 135: 76 – 80. [PubMed] [CrossRef]

27

Electronic nicotine delivery systems and electronic non-nicotine delivery systems. Decision at Sixth Session of Conference of the Parties to the WHO Framework Convention on Tobacco Control, Moscow 18 Oct 2014. Genève: World Health Organization, 2014.

28

Joffer J, Burell G, Bergström E et al. Predictors of smoking among Swedish adolescents. BMC Public Health 2014; 14: 1296. [PubMed]

29

McRobbie H, Bullen C, Hartmann-Boyce J et al. Electronic cigarettes for smoking cessation and reduction. Cochrane Database Syst Rev 2014; 12: CD010216. [PubMed]

30

Tverdal A, Bjartveit K. Health consequences of reduced daily cigarette consumption. Tob Control 2006; 15: 472 – 80. [PubMed] [CrossRef]

31

Godtfredsen NS, Prescott E, Osler M. Effect of smoking reduction on lung cancer risk. JAMA 2005; 294: 1505 – 10. [PubMed] [CrossRef]

32

Gerber Y, Myers V, Goldbourt U. Smoking reduction at midlife and lifetime mortality risk in men: a prospective cohort study. Am J Epidemiol 2012; 175: 1006 – 12. [PubMed] [CrossRef]

33

Hart C, Gruer L, Bauld L. Does smoking reduction in midlife reduce mortality risk? Results of 2 long-term prospective cohort studies of men and women in Scotland. Am J Epidemiol 2013; 178: 770 – 9. [PubMed] [CrossRef]

34

Lee PN. Health risks related to dual use of cigarettes and snus – a systematic review. Regul Toxicol Pharmacol 2014; 69: 125 – 34. [PubMed] [CrossRef]

35

Statistisk sentralbyrå. Fortsatt nedgang i røyking. www.ssb.no/royk/ (29.3.2015).

36

McMillen RC, Gottlieb MA, Shaefer RM et al. Trends in electronic cigarette use among U.S. adults: Use is increasing in both smokers and nonsmokers. Nicotine Tob Res 2014. E-publisert 6.11. [PubMed] [CrossRef]

37

Electronic cigarettes (also known as vapourisers). Action on smoking and health (ASH), nov. 2014. www.ash.org.uk/files/documents/ASH_715.pdf (27.1.2015).

38

E-cigarette fears for children. Evening Telegraph 4.12.2014. www.eveningtelegraph.co.uk/news/uk-world/e-cigarette-fears-for-children-1.718433 (27.1.2015).

39

Goniewicz ML, Gawron M, Nadolska J et al. Rise in electronic cigarette use among adolescents in Poland. J Adolesc Health 2014; 55: 713 – 5. [PubMed] [CrossRef]

40

Tokle R. Elektroniske sigaretter – bruksmønster, brukergrupper og brukerkultur. SIRUS-rapport nr. 5/2014. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2014.

Kommentarer

(24)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Tom K Grimsrud

Forfatterne svarer:

Vi takker for kommentarene og svarer kort:

Til overlege Håkon Lasse Leira:

Nicolay Sandvoll

I denne artikkelen om e-sigaretter (1) skriver forfatterne: «I en ny svensk undersøkelse (28) fant man at ungdom som hadde prøvd snus da de var i 12 -13-årsalderen, hadde 3,4 ganger høyere risiko enn andre for å være røykere da de var 17 - 18 år gamle. Det er nærliggende å tenke seg at nikotinavhengighet har spilt en rolle her. I lys av dette må vi anta at ungdom som begynner med e-sigaretter, også har økt risiko for senere å begynne å røyke.» Hvorfor skal noen som starter på e-damp gå over til vanlige sigaretter når det smaker så ufattelig ufyselig i forhold?

Sigrid Lerud

Sanner og Grimsrud oppsummerer sine kunnskaper om forskning rundt damp (e-sigaretter) i denne kronikken i Tidsskriftet (1). Jeg mener utvalget av referanser som er gjort, dessverre er et godt eksempel på hva som skjer når man søker kunnskap ut fra et allerede inntatt standpunkt.

Av ca 600 produsenter av dampeutstyr, kontrolleres seks eller syv av tobakksindustrien. Det er ingen ting som så langt tyder på at tobakksindustrien velger å satse på tredjegenerasjons dampeutstyr, som faktisk er det som får garvede røykere til å legge bort tobakken (2).

Helge L. Waldum

Jeg leste med interesse artikkelen av Sanner og Grimsrud om E-sigaretter (1). Dette temaet har interessert meg lenge. Med bakgrunn i studier vedrørende regulering av syresekresjonen, ble det klart for meg at det er en nær sammenheng mellom funksjons- og vekstregulering, og at kronisk stimulering av proliferasjon medfører risiko for svulstutvikling inkludert kreft. Tobakksrøyking disponerer for lungekreft, men som regel etter lang latenstid.

Morten Moe

I Sanner og Grimsruds artikkel om e-sigaretter i Tidsskriftet (1) hevdes følgende: «I en ny svensk undersøkelse (2) fant man at ungdom som hadde prøvd snus da de var i 12 - 13-årsalderen, hadde 3,4 ganger høyere risiko enn andre for å være røykere da de var 17 - 18 år gamle. Det er nærliggende å tenke seg at nikotinavhengighet har spilt en rolle her. I lys av dette må vi anta at ungdom som begynner med e-sigaretter, også har økt risiko for senere å begynne å røyke.»

Håkon Lasse Leira

Sanner og Grimsrud har en interessant kronikk i Tidsskriftet, hvor det er mye å lære om e-sigaretter (1). De konkluderer med at det er mange holdepunkter for mulige skadevirkninger og relativt få og usikre tegn på nytteverdien av slike sigaretter. Den viktigste premissen for deres vegring mot å anbefale e-sigaretter er at økt bruk blant unge mennesker muligens kan rekruttere dem til røykernes skrumpende skare.

Helge Waldum

Det er trist når vitenskap og personlige meninger blandes sammen, slik som i Sanner og Grimsruds kronikk om e-sigaretter og i deres svar i diskusjonen i etterkant (1). Jeg har aldri røykt og er nokså nøytral i forhold til røyking. Imidlertid er det et faktum at mange røykere har hatt problemer med å slutte, og for disse mener jeg det ville være et stort fremskritt å gå over til e-sigaretter.

Tore Sanner

T. Sanner og T.K. Grimsrud svarer H. Waldum:

«Nilsen jobbet for Philip Morris i en årrekke etter at Ekspertgruppen ble nedlagt i 1992 og hentet inn store beløp fra tobakksgiganten» (1). Artikkelen til Waldum, Nilsen mfl. (2) ble sendt inn for publisering i februar 1996. Således har studien etter all sannsynlighet pågått mens Nilsen jobbet med betaling fra Philip Morris. Studiene er ikke utført etter reglene for GLP (Good Laboratory Practice) (3).

Tore Sanner

T. Sanner og T.K. Grimsrud svarer M. Moe:

De to sentrale punktene i kommentarene til IT-konsulent Morten Moe er spørsmålet om nikotin er avhengighetsskapende i fravær av andre stoffer i tobakksrøyk og spørsmålet om personer som aldri har røykt vil gå over til å røyke sigaretter etter å ha brukt e-sigaretter.

Morten Moe

Jeg ønsker å komme med noen kommentarer til Sanner og Grimsruds svar:

Sanner og Grimsruds svar på min kritikk leser jeg kun som en gjentakelse av det som står i kronikken (1). Jeg er klar over at de er redde for at en etablert nikotinavhengighet vil gjøre det lettere å begynne med vanlige sigaretter, men det gjør ikke deres sammenligning mellom snus og e-sigaretter mer gyldig. Vi kan ikke basere fremtidig regulering på redsler som kan vise seg å være ubegrunnede.

Bjørn Tore Kieding

Sanner og Grimsrud bruker ulykker og forgiftninger i forbindelse med e-sigaretter som et argument for at slike ikke bør tillates (1). Consumer product safety commission i USA rapporterer: «A new CPSC data report issued today shows that 349 consumers (84 percent of them were children younger than age 9) were killed between 2000 and 2011, when TVs, furniture or appliances toppled over onto them. Last year (2011) had the highest one-year number of fatalities reported. The 41 recorded fatalities is an increase from 31 in 2010 and 27 in 2009.

Morten Moe

Jeg ønsker igjen å kommentere Sanner og Grimsruds svar på min kritikk av deres kronikk (1). De underbygger sin påstand om at nikotin på egenhånd, altså uten tobakk, er avhengighetsskapende med en henvisning til at nikotin er avhengighetsskapende i både snus og røyk. Både snus og røyk inneholder jo tobakk, så denne dokumentasjonen kan vel ikke være gyldig i denne sammenhengen. Det finnes mye nyere forskning som tyder på det motsatte. Se for eksempel disse to artiklene (2,3).

Tom K Grimsrud

Forfatterne svarer:

Steinar Willassen

Debatten i forbindelse med Sanner og Grimsruds artikkel om e-sigaretter (1) har blant annet dreid seg om skadevirkninger av nikotin. Jeg viser til en artikkel publisert av Royal Society for Public Health (2). Artikkelen tar for seg de skadevirkningene nikotin i seg selv har, og ikke som en substans i sigaretter. Da fremkommer det at nikotin i seg selv er «harmless». I artikkelen fremmes det også en rekke konkrete forslag til å få redusert forbruket av sigaretter og fremme andre mindre skadelige produkter som alternativer.

Litteratur

Morten Moe

Jeg observerer at Sanner og Grimsrud står ved sin påstand om at nikotin i seg selv er avhengighetsskapende. De henviser her til to kilder (1,2), hvor den ene er skrevet blant annet av Sanner selv. Etter det jeg kan se konsentrerer denne seg i all hovedsak om nikotin tilført gjennom tobakksprodukter. Ett av mine poenger var at vi må se på nikotin tilført uavhengig av tobakk, altså uten andre tobakksrelaterte stoffer som kan påvirke eller skape avhengighet.

Tore Sanner

T. Sanner og T.K. Grimsrud svarer M. Moe:

Tore Sanner

T. Sanner og T.K. Grimsrud svarer S. Willassen:

Morten Moe

Det fremstår for meg som merkelig at Sanner og Grimsrud angriper min dokumentasjon, da jeg stort sett har henvist til eller stilt spørsmålstegn ved deres egne kilder. De ber meg også sette meg inn i det toksikologiske fagfeltet ved å lese vitenskapelige oppsummeringer som ikke er skrevet av fagfolk som mottar støtte fra eller samarbeider med tobakksindustrien eller farmasøytisk industri. Samtidig opererer de selv med flere kilder som oppgir støtte fra den samme farmasøytiske industri.

Tom K Grimsrud

Vi utdyper gjerne noen temaer. I sitt seneste innlegg har IT-konsulent Moe én enkelt referanse, nemlig til et oppslag på amerikaneren Brad Rodus aggressive blogg «Tobacco truth». Rodu sier der om seg selv: «My research is supported by unrestricted grants from tobacco manufacturers to the University of Louisville [...]» (1). Tobakksindustrien gir sjelden forskningsmidler til noen som motarbeider deres interesser. Det er derfor naturlig å være skeptisk til det Rodu skriver om tobakk og nikotin.

Morten Moe

Sanner og Grimsrud har valgt å bruke så og si hele sitt innlegg på å angripe tobakksindustrien, samtidig som de hevder at jeg «skyter over mål» når jeg antyder at deres forhold til tobakksindustrien er en sterk pådriver for deres ønske om streng regulering av e-sigaretter. De angriper mine kilder, i dette tilfellet Brad Rodu, med antydninger om interessekonflikter uten å gå inn i innholdet i dem.

Tom K Grimsrud

T.K. Grimsrud og T. Sanner svarer M. Moe:

Vi har gjentatte ganger forsøkt å forklare Moe hva vi mener og hvorfor. Han liker åpenbart ikke det han leser. Vi forsøker oss på en oppsummering:

Vi tror at de fleste er enige om følgende: Tobakksbruk, særlig i form av røyking, er svært helseskadelig. En av årsakene er avhengighetsmønsteret som skyldes kjemiske, psykologiske, og kroppslige forhold. At nikotin har en sentral rolle i denne avhengigheten, ser man blant annet på forsøksdyr.

Morten Moe

Sanner og Grimsrud går igjen til angrep på min dokumentasjon og kompetanse i stedet for å besvare min kritikk av deres påstander. De kritiserer at jeg henter støtte for min argumentasjon fra elektroniske informasjonssider og blogger. I stor grad har jeg referert til og kritisert deres egne kilder, og de kildene jeg har tilført diskusjonen refererer etter min mening i aller høyeste grad til vitenskapelig dokumentasjon eller statistikk som underbygger mine påstander.

Tom K Grimsrud

T.K. Grimsrud og T. Sanner svarer M. Moe:

Redaksjonen

Redaksjonell kommentar:

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse