30.08.2002: Herluf Thomstad skapte det første terapeutiske samfunn i Norden ved Ullevål universitetssykehus. Der ble han i 1951 overlege ved Psykiatrisk avdeling for kvinner, senere avdeling 6B. Han etterfulgte sin venn og sitt forbilde, Trygve Braatøy (1904 – 53) (1). Thomstad hadde en velutviklet sans for nye tendenser innen samtidens psykiatri. Han rettet sine øyne mot England og besøkte Tom Main på Cassel Hospital samt Maxwell Jones på Belmont, senere Henderson Hospital. Han var også gjest ved daghospitalet til Joshua Bierer i London. Main og Jones hadde utviklet modeller for terapeutiske samfunn der...

30.06.2002: I tidligere tider ble sjømenn på langferd ofte syke på grunn av et ensidig eller mangelfullt kosthold. Vi kjenner dette helt i fra vikingtiden. Mannskapet kunne få en sykdom som ble kalt skirbjugr. Navnet kommer av skir, som er surmelk, bjugr betyr sykdom. Vikingene trodde nemlig at sykdommen som gjorde at bl.a. tenner løsnet og gamle arr revnet, skyldtes surmelken om bord. Den utgjorde en del av kostholdet på vikingferdene. Navnet skirbjugr har antakelig gitt opphav til det engelske navnet scurvy eller skjørbuk, som vi kaller sykdommen (1). Dette var vanlig i eldre dager, særlig på skip som...

10.04.2002: I 1873 beskrev Fagge (1) et tilfelle av xantomatose med kardiovaskulære symptomer, og i 1889 behandlet Lebzen & Knauss (2) en 11 år gammel jente med stadig økende xantomer og tegn på mitralinsuffisiens. Jenta døde plutselig, og undersøkelse post mortem viste utbredte xantomatøse avleiringer i aorta, med trang isthmus og trange partier i arteriene. Pasientens søstre hadde også xantomer i huden. I 1893 beskrev Török (3) flere tilfeller av xantomatose og kardiovaskulær sykdom over flere generasjoner som en dominant arvelig sykdom. Flere andre rapporter dukket så opp i litteraturen, og i 1925 – 38...

20.03.2002: Basert på kapitlet Anestesien kommer til Norge i boken Et fag på søyler. Anestesiens historie i Norge (1) På begynnelsen av 1800-tallet var det få sykehus i Norge, og de som fantes var beregnet på spesielle pasientgrupper. I 1816 bevilget det første ordentlige Storting 8 000 spesidaler årlig til et fond for opprettelse av et alminnelig hospital og en fødselsstiftelse. I 1818 ble navnet ”Rigshospital” brukt for første gang i en offentlig innstilling. Nøyaktig 20 år før William T.G. Mortons demonstrasjon i Boston, 16. oktober 1826, åpnet Rikshospitalet for professorer, studenter og pasienter...

10.03.2002: Da Armauer Hansen begynte å arbeide med lepra i Bergen i 1868, hadde sykdommen lenge vært etablert som et bekymringsfullt nasjonalt helseproblem, men også som et prioritert forskningsfelt. Daniel Cornelius Danielssen (1815 – 94) spilte en sentral rolle i denne utviklingen. Medisinske rammebetingelser Datidens kunnskaper om sykdommens klinikk og patologi var mangelfulle og diagnostikken var usikker. Danielssen overbeviste helsemyndighetene om at forskning var nødvendig og at han selv skulle lede den. Allerede i 1840 ble Danielssen pålagt av departementet, med tilhørende bevilgning, ”at anstille...

30.01.2002: Nic Waal (Caroline Schweigaard Nicolaysen) var født i Kristiania 1.1. 1905 som fjerde barn av kaptein, senere major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen og Anna Horn. Faren var ingeniørutdannet, en habil skihopper og mer enn habil rytter, en flott mann til hest, men plaget av tilbakevendende depresjoner. Han hadde røtter i Cappelen-slekten og hadde kunstneriske ambisjoner, men det gav seg bare utslag i at han som bijobb tegnet kart for Geografisk oppmåling, fordi offiserslønnen ikke strakk til. Morens stamfar var dr.med. Hans Iver Horn, dansken som ble norsk ”lands-physicus” i 1785. Han ble professor...

30.11.2001: I Norge var Gustav Adolf Guldberg (1854 – 1908) den første anatom som spesielt interesserte seg for sentralnervesystemet, og som tok fargemetoder i bruk for synliggjøring av cellene. Guldberg hadde, før han ble professor i anatomi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania (1888), arbeidet sammen med den svenske nevroanatomen Gustaf Retzius (1842 – 1919) ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han hadde også et nært samarbeid med zoologen og polarforskeren Fridtjof Nansen (1861 – 1930), som allerede i 1885 hadde besøkt den berømte histologen Camillo Golgi (1844 – 1926) i Italia og der lært...

10.10.2001: Før siste halvdel av 1950-årene fantes det ingen metoder for direkte visualisering av dyptliggende lymfeknuter. For å undersøke lymfeknuter i områder som ikke var tilgjengelige for palpasjon, måtte man nøye seg med røntgenologisk fremstilling av naboorganene, som f.eks nyrer, uretre, v. cava, gastrointestinaltractus eller lunger. Impresjoner i eller dislokasjoner av disse organer kunne med varierende grad av nøyaktighet sannsynliggjøre tilstedeværelse av forstørrede lymfeknuter. De norske legene Sven Bruun og Arnfinn Engeset som var ansatt ved henholdsvis Røntgenavdelingen og Medisinsk...

10.09.2001: Caesar Boeck (1845 – 1917) ved Rikshospitalets hudavdeling er Norges største og internasjonalt mest berømte dermatolog. Han ble berømt for sine arbeider om sarkoidose og har fått sitt navn knyttet til sykdommen sarcoidosis Boeck, også kalt morbus Boeck. Hans første kliniske arbeider kom i 1872, senere publiserte han arbeider om forskjellige dermatologiske temaer. Samtidig som han hadde sitt arbeid ved hudavdelingen som kliniker og etter hvert professor i 25 år, drev han en stor privatpraksis. Han var spesielt interessert i histologiske studier, og fikk dermed et solid utgangspunkt innen...

10.06.2001: I henhold til Christian Vs norske lov fra 1687 var det pålagt prestene å oppsøke og behandle syke. De skulle dele ut medisiner og de skulle innrapportere opptreden av farlige epidemier til myndighetene. De kunne også pålegges å undervise jordmødre. På slutten av 1700-tallet kom det nye pålegg som tildelte prestene en betydningsfull rolle i bekjempelsen av smittsomme sykdommer. De skulle bekjentgjøre forskrifter som forklarte sykdommenes smittsomme natur og hvorledes befolkningen skulle unngå å bli smittet. At geistligheten på denne måten også fungerte som leger, var angivelig en tradisjon fra...

30.05.2001: Gallestase i tidlig spedbarnsperiode skyldes oftest gallegangsatresi. Frem til 1960-årene opererte man med et begrep som ”neonatal hepatitt”, idet man trodde at hepatitt hos mor var overført til fosteret. Forekomst hos flere søsken var ikke uvanlig og søkelyset ble rettet mot arvelige faktorer bl.a. alfa-1-antitrypsinmangel som den hyppigste, Alagilles syndrom ble beskrevet fra England og Frankrike der gallestasen er ledsaget av perifer pulmonalstenose, sommerfuglvirvler i ryggraden og et spesielt utseende. Alfa-1-antitrypsinmangel er autosomalt recessivt nedarvet, mens Alagilles syndrom er...

20.05.2001: Jørgen Løvset (1896 – 1981) er, etter Christian Kielland (1871 – 1941), norsk gynekologis internasjonalt mest kjente navn. Det er imidlertid to iøynefallende forskjeller mellom dem. Den første er at Løvset tilhørte det gynekologiske establishment. I motsetning til Kielland hadde han disputert, og han publiserte bredere og over et lengre tidsrom (1). Han var overlege, professor, dekanus og viserektor ved Universitetet i Bergen. Den andre forskjellen er tiden og den faglige utvikling rundt dem, selv om Løvset bare var 25 år yngre enn Kielland. Kielland tilhørte tradisjonen som gikk tilbake til...

10.05.2001: I løpet av 1700-tallet skjedde tre dramatiske forandringer i fødselshjelpen. Fødsel og fødselsvitenskap ble en del av medisinen – og dermed av mannens domene. Inntil da hadde fødselen vært mer en sosial enn en medisinsk begivenhet. Den andre endringen kom med fødselstangen, et instrument som kunne redde både mor og barn. Den tredje var den viten om normal fødsel og kvinnelig anatomi som tangpionerene bidrog til (1). Det kom raskt en lang rekke tangtyper, der de viktigste forskjeller gjaldt bekkenkrumning, lås og håndtak (2). Fødselstangen er antakelig blitt modifisert flere ganger enn noe...

30.04.2001: Allerede som medisinstudent fikk Eduard Bøckmann den Skjelderupske gullmedalje for et arbeid om tonsillenes anatomi og fysiologi. Etter embetseksamen i 1874 studerte han øyesykdommer ved flere kjente universiteter på kontinentet. Senere samme år etablerte han privatpraksis i Bergen, konsentrert nettopp om øyesykdommer. Han ble også knyttet til lepramiljøet i byen, hvor han i 1875 etterfulgte Gerhard Armauer Hansen (1841 – 1912) som underlege ved Pleiestiftelsen for Spedalske no 1. Her utførte han sitt doktorarbeid: Om den ved Trigeminusanæsthesi forekommende Hornhinnelidelsens Væsen og...

20.04.2001: Forekomst og utbredelse av kreft i Norge har vært undersøkt av Kiær for perioden 1853 – 65 (1) og av Geirsvold for årene 1866 – 1901 ut fra opplysninger til Indredepartementet om dødelighet av kreft (2). Etter forslag fra Geirsvold besluttet det 12te almindelige lægemøte i Kristiania i 1907 å nedsette Den norske komité for kræftforskning, med Kr. Brandt (1859 – 1932) som formann og F.G. Gade (1855 – 1933) som sekretær. Komiteens første formål skulle være å skaffe til veie et materiale til bedømmelse av kreftsykdommenes forekomst i Norge med henblikk på mulige årsaksforhold, og i 1916...

30.03.2001: Det første vitenskapelige tidsskrift i Danmark-Norge og en viktig innledning til vår medisinske faglitteratur, Acta medica et philosophica Hafniensia, ble grunnlagt av den berømte professor Thomas Bartholin (1616 – 80) og utkom i fem kvartbind frem til 1680. Foruten Bartholin selv leverte hans elever en lang rekke arbeider som vitner om det faglige nivå i et København der eneveldet var i ferd med å feste seg politisk. På dette tidspunkt var Norge utdanningsmessig avhengig av Københavns Universitet når det gjaldt de studier der det krevdes embetseksamen. Samtidig mottok vi sterke impulser fra...

20.03.2001: Like før den første verdenskrig arbeidet en unggutt som portør på Bergen kommunale sykehus. Han viste sterk interesse for å lære både om anatomi og sykdommer, og overlege Hans Peter Lie (1862 – 1945) stimulerte gutten til å ta videre utdanning. Med økonomisk hjelp fra en eldre bror som hadde emigrert, reiste han til USA i 1911. Gjennom hardt arbeid på forskjellige farmer i Midtvesten klarte han å legge seg opp penger til å ta high school-eksamen og siden komme inn på college. Da USA kom med i verdenskrigen i 1917, meldte han seg til tjeneste og ble velferdsoffiser i regi av KFUM. Han oppholdt...

10.03.2001: Begynnelsen av 1900-tallet var en svært aktiv periode innen den internasjonale kreftforskningen. Man lærte å serietransplantere svulster, vevs- og cellekulturmetoder ble bygd opp, og viktige observasjoner når det gjaldt immunitetsreaksjoner mot kreftsvulster ble gjort. Det ble også gjort viktige oppdagelser vedrørende årsaksforhold ved kreftutvikling. Både virus og kjemiske stoffer utvunnet fra tjære viste seg å være kreftfremkallende. Et av de sentrale navnene innenfor den eksperimentelle kreftforskningen på denne tiden var Magnus Haaland, som fortsatt siteres i internasjonal litteratur...

28.02.2001: Bergen har helt fra middelalderen hatt en bred internasjonal kontaktflate; byen har vært et møtepunkt mellom europeisk kultur og handel og fiske langs Kyst-Norge. Her ble Fredrik Georg Gade født i 1855 som eldste sønn av konsul og kjøpmann Fredrik Georg Gade (1830 – 1905) og hustru Ingeborg født Wallem (1830 – 1902). Begge foreldrene var sterke kulturpersonligheter og aktive i datidens samfunn, blant annet som donatorer av musikkpaviljongen i Bergen. Faren var også stortingsmann for Venstre i perioden 1883 – 85 og flyttet i 1884 Fortun stavkirke til Fantoft. Etter skikken har eldste sønn hett...

20.02.2001: Olav Egeberg vokste opp i Trøgstad. Han var preseterist til artium på Eidsvoll, studerte deretter matematikk i Oslo og avla i 1938 bifagseksamen med best karakter på kullet. Samtidig assisterte han nordlysforskeren Carl Størmer med fotografering av nordlys og matematisk bearbeiding av data. I 1938 skiftet han studium, og avla embetseksamen i sosialøkonomi i 1943. Han fortsatte imidlertid som assistent for professor Størmer, som har gitt ham skussmål som en usedvanlig dyktig medarbeider. Egeberg kom tidlig med i illegalt arbeid. Han måtte flykte til Sverige i 1943, men var flere ganger tilbake...

10.02.2001: Hjalmar Schiøtz var en rikt utstyrt person med nesten litt motstridende egenskaper. På den ene side var han den klare tenker, oppfinner, forsker, alltid på jakt etter løsninger på nye oppgaver. På den annen side var han den store menneskevenn, vennlig, elskverdig, til det ytterste lojal mot venner og kolleger, elsket av studentene som kalte ham ”allfader” og som beundret ham for hans mildhet og hensynsfullhet mot pasientene. To setninger gjentok han ofte i undervisningen. Bare det gode menneske blir en god lege, – og gjør ikke mot andre, hva du ikke vil andre skal gjøre mot deg. Familien og...

30.01.2001: Sigvald Bernhard Refsum (1907 – 91) har skrevet sitt navn i den medisinske verdenshistorie gjennom oppdagelsen av den sykdom som senere har båret hans navn, Refsums sykdom. Refsums opprinnelige plan var å bli psykiater. Først ville han imidlertid skaffe seg best mulig kunnskap om hjernens og nervesystemets funksjon. Derfor startet han i 1936 på sin utdanning i nevrologi ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet, under professor Georg H. Monrad-Krohn (1884 – 1964). Med sin sans for stringens og for logisk tenkning må det ha passet svært godt for Refsum å lære nevrologi under Monrad-Krohn. Monrad...

20.01.2001: Fridtjof Nansen var en usedvanlig og allsidig begavelse. Hans formelle utdanning var beskjeden. Etter å ha avlagt ”andenexamen” i realfag ved universitetet drog han på selfangst i drivisen ved Grønland sommeren 1882. Samme høst ble han, 21 år gammel, ansatt som annenkonservator ved museet i Bergen. De tre øvrige søkerne til stillingen var en tollbetjent, et telegrafbud og en farmasøyt. I tillegg til høye ambisjoner og et uomtvistelig engasjement brakte Nansen med seg siste versjon av Zeiss’ immersjonsmikroskop til konservatorstillingen i Bergen. Mikroskopet var en gave fra faren. Nansen visste...

10.01.2001: Moderniseringen av Norge begynte i et samfunn som var preget av en sterk befolkningsvekst etter napoleonskrigene. Antall innbyggere økte med to tredeler fra 1815 til 1855. Landet hadde ikke økonomi til å skaffe utkomme og arbeidsplasser til overskuddsbefolkningen, og tallet på fattigunderstøttede steg (1). Levekårene for store deler av befolkningen var utilfredsstillende, og dette medvirket til økt sykelighet og dødelighet. Kolera forekom således epidemisk i 1832 – 33, i 1848 og i 1853. Den rammet først og fremst byene, og av dem som fikk sykdommen, døde 60 – 70 % (2). En annen sykdom var...

10.12.2000: Arne Torkildsen huskes internasjonalt fordi han innførte en ny og revolusjonerende operasjonsteknikk for hydrocephalus. Ved hydrocephalus er avløpet av spinalvæske kompromittert, hjernens sideventrikler utvides og det intrakraniale trykk stiger. Torkildsen utarbeidet en ny metode for å avlaste trykket. ”Torkildsen shunt”, ”Torkildsen tube” og ”Torkildsen operation” har vært standarduttrykk i nevrokirurgiske oppslagsverk (1). Det var ingen nevrokirurgisk avdeling i Norge før 1940. Vilhelm Magnus (1871 – 1929) arbeidet som privatpraktiserende nevrokirurg i Oslo. Da Magnus døde, påtok professor...

30.11.2000: De sinnslidende hadde gjennom århundrene i Norge, som ellers i Europa, vært alles domene, betraktet som besatte, delvis i ledtog med djevelen, og de levde under uverdige forhold. De første bestemmelser om en mer ordnet anbringelse av de sinnssyke kom i Norge i Kgl. reskript av 14. juli 1736, der det ble bestemt at de milde stiftelser, i hvert fall i hovedhospitalene, skulle innrette ett eller to værelser der man kunne innsette og forvare farlige sinnssyke, slik at de ikke så lett skulle bryte seg ut. Som følge av dette reskriptet ble det opprettet celler for de sinnssyke under betegnelsen...

20.11.2000: En stor del av dette stoffet bygger på artikkelen Oslo Hospital gjennom 450 år (6) Psykiatriens historie er og har alltid vært knyttet til sosialvesenets historie. Med psykiatri mener vi i denne sammenheng først og fremst de institusjonene, de fysiske innretningene som er blitt tatt i bruk for å kontrollere og kanskje hjelpe de gale. Det er ikke så underlig at institusjoner som ellers er i bruk for å hjelpe ”de ubemidlede”, også tenkes på som oppbevaringssteder for de avsindige, de gale eller de psykotiske. Fortsatt er det slik at psykiatriske sykehus og institusjoner materielt sett langt fra...

20.11.2000: Normal depolarisering av myokardceller fremkommer ved en rask innstrømning av natrium og kalsium i cellene. Deretter repolariseres cellen og membranpotensialet gjenoppbygges ved at kalium strømmer ut fra cellen samtidig som den inngående strømmen av natrium og kalsium avtar (1). Ved EKG-undersøkelse bedømmes repolariseringstiden ved QT-tiden, som er tiden fra Q-takkens start til T-takkens slutt. Intervallet måles i den EKG-avledningen der tiden er lengst. Tiden må korrigeres for hjertefrekvens ved hjelp av Bazetts formel: Korrigert QT-tid (QTc) = målt QT-tid delt på kvadratroten av RR...

10.11.2000: Poliomyelitt har forekommet siden oldtiden (1), men har vært lite omtalt. I 1840 kom den tyske ortopeden Jakob von Heine (1799 – 1879) med den første systematiske beskrivelse av et sykdomsbilde som førte til atrofierende lammelser av ekstremitetene. Lidelsen ble senere anerkjent som en egen sykdom, poliomyelitis anterior. Den forekom tidligere sporadisk. I siste del av 1800-tallet begynte sykdommen å opptre i epidemisk form. Sykdommens epidemiske karakter ble først allment kjent etter at svensken Oscar Medin (1847 – 1927) i 1890 kom med en beskrivelse av en epidemi som hadde gått i Stockholm i...

30.10.2000: De fleste ”distriktsleger” frem til begynnelsen av 1800-tallet var ikke akademisk utdannede leger, men kirurger (1). Disse to profesjonene smeltet gradvis sammen i løpet av første halvdel av 1800-tallet, og fra 1836 ble distriktslege den offisielle betegnelsen. I tillegg til kurativ praksis skulle distriktslegene se til at hjelpevaksinatørene utførte arbeidet sitt på en skikkelig måte, og ellers føre tilsyn med jordmødre og apotek. I 1848 kom en lov som påla dem å kontrollere de sinnssyke. Fra indre Hardanger forteller distriktslege Gerhard Brock (1813 – 59) i 1854 at det der var et...