30.08.2002: Herluf Thomstad skapte det første terapeutiske samfunn i Norden ved Ullevål universitetssykehus. Der ble han i 1951 overlege ved Psykiatrisk avdeling for kvinner, senere avdeling 6B. Han etterfulgte sin venn og sitt forbilde, Trygve Braatøy (1904 – 53) (1). Thomstad hadde en velutviklet sans for nye tendenser innen samtidens psykiatri. Han rettet sine øyne mot England og besøkte Tom Main på Cassel Hospital samt Maxwell Jones på Belmont, senere Henderson Hospital. Han var også gjest ved daghospitalet til Joshua Bierer i London. Main og Jones hadde utviklet modeller for terapeutiske samfunn der...

30.06.2002: I tidligere tider ble sjømenn på langferd ofte syke på grunn av et ensidig eller mangelfullt kosthold. Vi kjenner dette helt i fra vikingtiden. Mannskapet kunne få en sykdom som ble kalt skirbjugr. Navnet kommer av skir, som er surmelk, bjugr betyr sykdom. Vikingene trodde nemlig at sykdommen som gjorde at bl.a. tenner løsnet og gamle arr revnet, skyldtes surmelken om bord. Den utgjorde en del av kostholdet på vikingferdene. Navnet skirbjugr har antakelig gitt opphav til det engelske navnet scurvy eller skjørbuk, som vi kaller sykdommen (1). Dette var vanlig i eldre dager, særlig på skip som...

10.04.2002: I 1873 beskrev Fagge (1) et tilfelle av xantomatose med kardiovaskulære symptomer, og i 1889 behandlet Lebzen & Knauss (2) en 11 år gammel jente med stadig økende xantomer og tegn på mitralinsuffisiens. Jenta døde plutselig, og undersøkelse post mortem viste utbredte xantomatøse avleiringer i aorta, med trang isthmus og trange partier i arteriene. Pasientens søstre hadde også xantomer i huden. I 1893 beskrev Török (3) flere tilfeller av xantomatose og kardiovaskulær sykdom over flere generasjoner som en dominant arvelig sykdom. Flere andre rapporter dukket så opp i litteraturen, og i 1925 – 38...

20.03.2002: Basert på kapitlet Anestesien kommer til Norge i boken Et fag på søyler. Anestesiens historie i Norge (1) På begynnelsen av 1800-tallet var det få sykehus i Norge, og de som fantes var beregnet på spesielle pasientgrupper. I 1816 bevilget det første ordentlige Storting 8 000 spesidaler årlig til et fond for opprettelse av et alminnelig hospital og en fødselsstiftelse. I 1818 ble navnet ”Rigshospital” brukt for første gang i en offentlig innstilling. Nøyaktig 20 år før William T.G. Mortons demonstrasjon i Boston, 16. oktober 1826, åpnet Rikshospitalet for professorer, studenter og pasienter...

10.03.2002: Da Armauer Hansen begynte å arbeide med lepra i Bergen i 1868, hadde sykdommen lenge vært etablert som et bekymringsfullt nasjonalt helseproblem, men også som et prioritert forskningsfelt. Daniel Cornelius Danielssen (1815 – 94) spilte en sentral rolle i denne utviklingen. Medisinske rammebetingelser Datidens kunnskaper om sykdommens klinikk og patologi var mangelfulle og diagnostikken var usikker. Danielssen overbeviste helsemyndighetene om at forskning var nødvendig og at han selv skulle lede den. Allerede i 1840 ble Danielssen pålagt av departementet, med tilhørende bevilgning, ”at anstille...

30.01.2002: Nic Waal (Caroline Schweigaard Nicolaysen) var født i Kristiania 1.1. 1905 som fjerde barn av kaptein, senere major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen og Anna Horn. Faren var ingeniørutdannet, en habil skihopper og mer enn habil rytter, en flott mann til hest, men plaget av tilbakevendende depresjoner. Han hadde røtter i Cappelen-slekten og hadde kunstneriske ambisjoner, men det gav seg bare utslag i at han som bijobb tegnet kart for Geografisk oppmåling, fordi offiserslønnen ikke strakk til. Morens stamfar var dr.med. Hans Iver Horn, dansken som ble norsk ”lands-physicus” i 1785. Han ble professor...

30.11.2001: I Norge var Gustav Adolf Guldberg (1854 – 1908) den første anatom som spesielt interesserte seg for sentralnervesystemet, og som tok fargemetoder i bruk for synliggjøring av cellene. Guldberg hadde, før han ble professor i anatomi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania (1888), arbeidet sammen med den svenske nevroanatomen Gustaf Retzius (1842 – 1919) ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han hadde også et nært samarbeid med zoologen og polarforskeren Fridtjof Nansen (1861 – 1930), som allerede i 1885 hadde besøkt den berømte histologen Camillo Golgi (1844 – 1926) i Italia og der lært...

10.10.2001: Før siste halvdel av 1950-årene fantes det ingen metoder for direkte visualisering av dyptliggende lymfeknuter. For å undersøke lymfeknuter i områder som ikke var tilgjengelige for palpasjon, måtte man nøye seg med røntgenologisk fremstilling av naboorganene, som f.eks nyrer, uretre, v. cava, gastrointestinaltractus eller lunger. Impresjoner i eller dislokasjoner av disse organer kunne med varierende grad av nøyaktighet sannsynliggjøre tilstedeværelse av forstørrede lymfeknuter. De norske legene Sven Bruun og Arnfinn Engeset som var ansatt ved henholdsvis Røntgenavdelingen og Medisinsk...

10.09.2001: Caesar Boeck (1845 – 1917) ved Rikshospitalets hudavdeling er Norges største og internasjonalt mest berømte dermatolog. Han ble berømt for sine arbeider om sarkoidose og har fått sitt navn knyttet til sykdommen sarcoidosis Boeck, også kalt morbus Boeck. Hans første kliniske arbeider kom i 1872, senere publiserte han arbeider om forskjellige dermatologiske temaer. Samtidig som han hadde sitt arbeid ved hudavdelingen som kliniker og etter hvert professor i 25 år, drev han en stor privatpraksis. Han var spesielt interessert i histologiske studier, og fikk dermed et solid utgangspunkt innen...

10.06.2001: I henhold til Christian Vs norske lov fra 1687 var det pålagt prestene å oppsøke og behandle syke. De skulle dele ut medisiner og de skulle innrapportere opptreden av farlige epidemier til myndighetene. De kunne også pålegges å undervise jordmødre. På slutten av 1700-tallet kom det nye pålegg som tildelte prestene en betydningsfull rolle i bekjempelsen av smittsomme sykdommer. De skulle bekjentgjøre forskrifter som forklarte sykdommenes smittsomme natur og hvorledes befolkningen skulle unngå å bli smittet. At geistligheten på denne måten også fungerte som leger, var angivelig en tradisjon fra...