Nic Waals Institutt og Nic Waals innflytelse
Karl Evang skriver i forordet til hennes utvalgte skrifter (3) at like etter krigen var andre oppgaver mer påtrengende enn de barnepsykiatriske. Men i 1951 hadde hun planene klare for ”Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn parallelt med utdannelse av teamarbeidere for slik virksomhet”.
Da var landets første egentlige barnepsykiatriske sykehusavdeling, ved Rikshospitalet, åpnet året før. Nic Waal søkte overlegestillingen der, men ble vraket på grunn av sin uryddige offentlige image (1, O.C. Gundersen, 1951). Men det er ingen tvil om at tyngdepunktet i utdanningen av barne- og ungdomspsykiatriske medarbeidere i alle år har ligget i Nic Waals Institutt.
Instituttet startet som forsøksvirksomhet i kjelleren hennes i Husebygrenda i Oslo i 1951, og i medarbeideres kjellere. Fra 1953 av ble instituttet etablert mer offisielt i ”det blå huset” i Munkedamsveien ved Skillebekk, i skyggen av høyhuset der både Rikstrygdeverket og Helsedirektoratet etter hvert fikk plass. Nic Waal ledet instituttet frem til hun døde 28. mai 1960. En lang periode måtte instituttet kalles Barnepsykiatrisk institutt i Oslo, for å markere at det ikke var et privat foretak. Navnet Nic Waals Institutt fikk det tilbake da det ved nyttår 1969 flyttet til nybygget ved Voldsløkka i Oslo.
Nic Waals virke var preget av faglige og politiske strømninger ute og hjemme, og ikke minst av hennes egen personlighet. Hun var aktiv og pågående og dristig – grensende til det dumdristige. Hennes følsomhet er allerede nevnt. Hun hadde mye erfaring med barn. Hun hadde gjennomgått flere psykoanalytiske behandlinger, samt en vegetoterapeutisk behandling hos Wilhelm Reich. Hennes terapeuter var innbyrdes svært forskjellige, og disse ulike erfaringene tror jeg gav henne et både positivt og kritisk blikk på psykoanalysen som teori og som behandlingsmetode. Kontakten med Reich gav henne et grundig innblikk i sammenhengen mellom kropp og sjel, og i hvordan vårt psykiske forsvar avspeiler seg i kroppsholdninger. Det var på dette grunnlag hun utviklet ”Dr. Nic Waals somatiske psykodiagnostiske metode”, populært kalt ”muskelspennings-undersøkelsen”. Men hun fulgte ikke Reich inn i hans arbeid med orgonteorien.
Hun var sterkt sosialpolitisk engasjert. Men hun engasjerte seg også personlig, i et behandlingshjem for asosiale ungdommer, og i ”Krimklubben”, et gruppetilbud for asosiale og kriminelle ungdommer ved instituttet.
Nic Waal skrev mye (1, 3). Men først og fremst gjorde hun inntrykk ved sine muntlige kommunikasjoner, på seminarer og i veiledning av medarbeiderne. Artikkelen om teamwork (3) er preget av hennes holdning til de ikke-medisinske profesjonene i barnepsykiatrien, til psykologene, sosionomene og til den profesjon som hun og Anne-Marit Sletten Duve skapte, nemlig den kliniske pedagog. Hun anså dem som likeverdige medarbeidere, og gav dem plass i de kliniske drøftelsene og i ledelsen av instituttet.
Hennes fortsatte innflytelse skriver seg først og fremst fra fagfolkene som ble utdannet ved instituttet, og – etter hvert som barne- og ungdomspsykiatrien ble utbygd – fra dem som har fulgt seminarene der, men fått sin veiledning ved sine enkelte arbeidsplasser, ofte av seniorer som er utdannet ved instituttet.
Utviklingen har fortsatt etter hennes død. Instituttet har vært pionerer både innen familieterapi, i arbeid med seksuelt misbrukte barn og innen nevropsykologi/psykiatri, områder som peker videre fra det sporet Nic Waal gikk opp.
Nic Waal (Caroline Schweigaard Nicolaysen) (1905 – 60) var født i Kristiania 1.1. 1905. Hun ble student i 1923 og cand. med. i Oslo i 1930. Etter kandidattjeneste ved Rikshospitalet og Telemark fylkessykehus drev hun privat praksis i Oslo i årene 1932 – 39. I mellomtiden hadde hun i Berlin og Oslo utdannet seg som psykoanalytiker, godkjent i 1933. Hun var assistentlege ved Gaustad 1939 – 41, reservelege samme sted 1945 – 46, assistentlege ved psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus 1946 – 47. Lengre studieopphold i Tyskland, USA, Sveits, Frankrike og Danmark. Godkjent spesialist i psykiatri 1951, i barnepsykiatri 1953, som en av de første i landet.
Fra 1953 til hun døde 28.5. 1960 ledet hun Nic Waals Institutt, også en periode kalt Barnepsykiatrisk institutt i Oslo.
Portrettet er malt av Nic Waals søster Doro Ording. Brukes med tillatelse av Helge Waal.