Planlegger av sykehus og helsevesen
Embetsmenn i Nordland og Schytte så klart at det var behov for et sykehus i Nordland og at det ble ansatt en utdannet lege i fylket med tilknytning til sykehuset. De foreslo dette overfor myndighetene i København. I denne forbindelse pekte fylkesmannen i Nordland på at man hadde en kapasitet på legegjerningens område i professor Schytte og at etableringen av et helsevesen nordpå ville skje i samarbeid med ham (8).
Den første utdannede lege som i 1790 ble ansatt som distriktskirurg, var dansken Georg Jessen (1763 – 1809). I 1795 ble han etterfulgt av Johan Friederich Winther (1767 – 1846). Winther var tysk av fødsel og hadde avlagt eksamen ved det kirurgiske akademi i København. Han var da den eneste med legeeksamen i Nordland og skulle også være ansvarlig lege ved sykehuset, som ble ferdig i 1796. Schytte arbeidet for å få sykehuset plassert i Bodø.
En av årsakene til at de sentrale myndighetene reagerte så raskt og positivt på forslagene om sykehus og lege, skyldtes nok at Schytte og hans medarbeidere også fremmet et forslag om finansiering av et helsevesen i Nordland. Det skulle betales en avgift på eksport av fisk og fiskeprodukter fra Nordland. Dette skulle plasseres i et fond, som ble kalt Det Nordlandske Medicinalfond. Midlene skulle bl.a. brukes til avlønning av distriktskirurgen og til bygging, utrustning og drift av det nye sykehuset. Distriktskirurgen skulle samarbeide med Schytte når det gjaldt å bestemme medisinvalget og pleien på sykehuset. Distriktskirurgen skulle også etter avtale med Schytte årlig undervise 4 – 6 jordmødre. I tilknytning til sykehuset ble det også etablert et apotek. Men apotekeren forlot Bodø etter kort tid og Schytte overtok driften av apoteket (8).
Schytte ble flere ganger anmodet om å søke en planlagt nyopprettet stilling som biskop i Nord-Norge, men følte angivelig at dette ble for anstrengende. Han svarte på latin at han ikke så seg verdig. Ellers var hans interesser mange. I Lyngen og i Buksnes samlet og beskrev han mineraler, planter og insekter. I Buksnes foretok han en registrering av ”Nogle faa rare Ord, etter den Dialect, som i Lofoten Fogderi i Nordlandene er brugelig”. Fra oppholdet i Lyngen beskriver han hvorledes han inciderte en dyp abscess på overarmen til en pasient (9).
Erik Gerhard Schytte døde i Bodø i 1808, 80 år gammel. Han er sannsynligvis gravlagt på kirkegården ved Bodin kirke, men gravstedets plassering er ukjent. Det eksisterer intet maleri eller tegning av Schytte, men Bodø kommune har æret ham ved at en sentral gate i byen har fått navnet ”Professor Schyttes gate” (fig 2).
Det har vært diskutert om professortittelen var gitt for hans teologiske eller for hans medisinske innsats. De fleste mener nok at det var en påskjønnelse for hans medisinske innsats. I 1916 ble det publisert et meget personlig brev som Schytte i 1771 skrev til sin teologiske kollega, prosten i Bodø (4). Her skriver han bl.a. (med skrivemåte sitert fra publikasjonen) at det for prosten var vel kjent ”at jeg ganske uskyldigen kom til at blive præst” og at han hadde store vanskeligheter med å oppfylle de geistlige plikter som var pålagt ham. ”Lægekunsten er endnu min delice. Den fornøielse at kunne redde nogles liv og helbred koster meg 100 rdlr. aarligen. Bøger og correspondanse, som jeg nødvendigen maa holde for at have communication av det som oppdages i lægekunsten, koste meg anseeligen. Mine omstændigheder ere nu saa vidt at de kan kaldes maadelige. Ikke destomindre er jeg, som en meget maadelig præst, vel belønnet, thi jeg har levebrød.”