Utvikling
Sykepleierne, som ledet dette arbeidet, så at pasientenes selvstendighet og selvaktelse økte. Sykepleien ble en psykiatrisk spesialoppgave. Thomstad formante sykepleierne til ikke å ta imot fortrolige opplysninger fra pasientene. Derved slapp de å komme i konflikt med sin taushetsplikt når de rapporterte til fellesmøtet. Sykepleiere fra 6B kom til å prege utdanningen av norske psykiatriske sykepleiere i flere tiår.
Legene fikk trening i avdelingsorganisering, i gruppebehandling og individuell behandling. Pasienter i individuell behandling måtte ikke få et opplegg som kolliderte med miljøterapien. Legene og psykologene måtte derfor orientere sykepleierne om pasientenes dynamikk, slik at behandlingen i sin helhet ble konstruktiv.
Den første dagpasienten i Norge begynte på 6B 1. oktober 1960. Etter hvert var det mange pasienter som forsatte som dagpasient, alt fra en til fem dager i uken. Dette styrket det kontinuerlige arbeidet og prosessene på alle plan i avdelingens drift (5, 6).
Enkelte pasienter satte seg utenfor det daglige program og måtte stille i husordensmøtet, der pasientene var i flertall. Assisterende overlege Tøger Hagemann (1913 – 91) var fast medlem i dette møte som utarbeidet regelverket for avdelingen. Her ble det diskutert en videre plan for de pasientene som hadde brutt reglene. Grensen til et pseudodemokrati kunne av og til bli ganske hårfin. Psykiatrisk behandling i et terapeutisk samfunn kunne jo ikke styres etter demokratiske prinsipper.
Veiledning var obligatorisk for alle ansatte. Dette styrket avdelingen som undervisningsenhet. Selv om mange strukturer var bygd inn i det terapeutiske samfunn, hersket det også stor frihet blant legene til å prøve ut nye behandlingsmetoder. Mange former for familiebehandling så dagens lys ved 6B: ektepargrupper, flerfamiliegrupper, behandling av postpartumpsykose med baby og ektefelle, hjemmebesøk før innskrivningen. Thomstad selv var også opptatt av pasientenes forhold til sin familie og holdt kurs for allmennpraktiserende leger om familiepsykiatri.
Thomstad brøt mange barrierer mellom den psykiatriske avdeling og samfunnet utenfor. I 1971 ble det i norsk TV vist fire filmer fra livet i Psykiatrisk avdeling 6B. TV-folkene ble med på fellesmøter og hadde egne gruppemøter for å forberede opptakene. Alle pasienter, som ble med, hadde gitt sitt skriftlige samtykke. Hele landet fikk innblikk i gruppe- og familiebehandling (7).
Otto Steenfeldt-Foss (f. 1931) var assisterende overlege i perioden 1971 – 74 for å intensivere den utadrettede polikliniske virksomhet og etablere en bedre kontakt med henvisende instanser.