28.01.2014: Glukokortikoidinjeksjoner er blitt brukt i behandling av pollenallergi i mer enn 50 år. Behandlingen er enkel og etterspurt, men er den også effektiv og sikker? Sesongallergikernes inntog på venterommene er et sikkert vårtegn for leger i allmennpraksis. De fleste pasientene har milde til moderate plager som i henhold til internasjonale (1) – (3) og norske (4) veiledere kan behandles med systemiske antihistaminer eller topikale antihistaminer/glukokortikoider i form av nesespray og kanskje også øyedråper. Ved manglende symptomlindring tilbys noen av disse pasientene injeksjonsbehandling med...

25.06.2013: For 21 år siden ble det første statinet registrert i Norge. Nå er statiner blant våre best dokumenterte og mest brukte legemidler. En av fem personer over 40 år brukte statiner i Norge i 2011. I denne artikkelen oppsummeres indikasjoner og praktiske råd ved statinbehandling. Statiner er en klassebetegnelse på medikamenter som hemmer det hastighetsbegrensende enzymet (HMG-CoA-reduktase) i cellenes kolesterolsyntese (fig 1). Dette fører til oppregulering av low density lipoprotein (LDL)-reseptorer på celleoverflatene og økt clearance av sirkulerende LDL-kolesterol fra blodet. De første statinene...

07.05.2013: Nevropatisk smerte er vanskelig å diagnostisere og behandle. Flere medikamenttyper er førstevalg, men det kan ofte være nødvendig med en individuell vurdering og titrering av doser. Både smertetype og eventuelle ledsagende symptomer har betydning for valg av legemiddel. Internasjonale smertemedisinske miljøer har de siste årene kommet med prinsipielt sammenfallende retningslinjer for medikamentell behandling av nevropatisk smerte hos voksne. På bakgrunn av forfatternes erfaring innen feltet har vi gjort et skjønnsmessig utvalg av litteratur som enten beskriver retningslinjene (1) – (5) eller...

05.02.2013: Behandling av pasienter med myasthenia gravis er en spesialistoppgave, men alle leger vil kunne komme i kontakt med pasientgruppen i forbindelse med andre tilstander. En rekke medikamenter som brukes for andre samtidige sykdommer, kan forverre muskelsvakheten eller utløse en myasteniliknende tilstand. Vi gir her en oversikt over de vanligste medikamenter som bør brukes med forsiktighet hos disse pasientene. Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som hemmer den nevromuskulære signaloverføringen ved at det dannes autoantistoffer rettet mot acetylkolinreseptorer (1). Behandling er en...

22.01.2013: Ulike medikamenter, gestagen med eller uten østrogen, kan brukes til å regulere tidspunkt og hyppighet av en kvinnes menstruasjon. Monofasiske p-piller, p-plaster eller p-ring er alle velegnede midler, også der kvinnen har behov for langvarig eller hyppig forskyvninger av menstruasjonen. Gestagenet noretisteron er et alternativ ved kortvarig utsettelse av menstruasjonen. Mange kvinner ønsker å ha kontroll over menstruasjonsblødningene og å kunne forskyve dem etter ønske (1). Det kan også være medisinske grunner til å ville forlenge sykluser, slik som ved endometriose, dysmenoré, migrene og...

08.01.2013: Protonpumpehemmere (PPI) er de mest brukte reseptpliktige medikamenter ved gastroøsofageal reflukssykdom. Undersøkelser tyder på ulik forskrivingspraksis blant leger og varierende bruk blant pasientene. Hvordan brukes disse medikamentene riktigst, til pasienter med ulike behandlingsbehov og i ulike situasjoner? Refluksplager er den hyppigste sykdom i øvre del av mage-tarm-kanalen og rammer alle aldersgrupper, fra spedbarn til de aller eldste. Ca. 8 % av voksne oppfyller kriteriene for reflukssykdom. Hos mange er symptomene begrensende for livsutfoldelse og livskvalitet (1), og de indirekte...

16.10.2012: Kløe er en hyppig forekommende bivirkning ved bruk av opioidanalgetika, spesielt ved spinal og epidural administrasjon. Selv om bivirkningen ikke er alvorlig, kan den være plagsom og påvirke pasienters livskvalitet og vilje til å fortsette behandlingen. I denne artikkelen beskriver vi forekomsten av opioidindusert kløe og hvilke mekanismer som antas å ligge til grunn for bivirkningen. Vi presenterer også forslag til hvordan fenomenet kan håndteres. Kløe kan ha mange årsaker. Både allergiske reaksjoner, hudlidelser og systemiske sykdomstilstander som kolestase, nyresvikt, tyreotoksikose...

18.09.2012: Bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) er en hyppig årsak til uønskede legemiddelreaksjoner. Klinikere bør tilegne seg tilstrekkelig kunnskap om mulige mekanismer og kliniske karakteristiska ved hypersensitivitetsreaksjoner forårsaket av NSAID-preparater. Hypersensitivitetsreaksjoner på legemidler er verken forutsigbare eller doseavhengige og utgjør opptil en tredel av alle uønskede reaksjoner på legemidler (1). Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) er etter betalaktamantibiotika den nest vanligste årsaken til legemiddelutløste hypersensitivitetsreaksjoner...

07.08.2012: Kvetiapin er et atypisk antipsykotikum godkjent for behandling av schizofreni, bipolar lidelse og som tilleggsbehandling hos pasienter med unipolar depresjon. Misbruk av kvetiapin er rapportert i kasuistikker, fremfor alt hos personer med tidligere eller nåværende misbruk av andre stoffer. Kvetiapin (Quetiapin, Seroquel) ble lansert i Norge i 2003. Tall fra reseptregisteret viser at antall brukere har økt jevnt fra om lag 3 800 i 2004 til over 15 000 i 2010 (1). I tillegg til bruk på de godkjente indikasjonene er kvetiapin beskrevet brukt ved søvnvansker og i behandlingen av...

26.06.2012: Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese. Pasientens alder, hydreringsstatus, opprinnelig nyrefunksjon og eventuell aterosklerose påvirker risikoen for legemiddelrelatert nyreskade. Nyrene er utsatt for medikamentskade av flere årsaker. Konsentrasjonen av legemidler som skilles ut renalt, er høyere i urin enn i plasma ettersom utfiltrert legemiddel oppkonsentreres i nefronets tubulussystem. Aktiv reabsorpsjon og sekresjon øker i tillegg...

29.05.2012: I de tilfellene der monoterapi med et antidepressivt legemiddel ikke gir tilfredsstillende effekt, kan kombinasjonsbehandling vurderes. Årsaker til terapisvikt, som feil diagnose eller ikke-optimalt valg av legemiddel og/eller dosering, bør først ekskluderes. Depresjon er en svært vanlig sykdom – med en livstidsprevalens på 10 % for menn og 24 % for kvinner, i henhold til en norsk studie (1). Et legemiddel fra gruppen antidepressiver forskrives til en stor del av disse pasientene, men det er tilfredsstillende effekt hos under 50 % (2). Et alternativ kan være å forsøke kombinasjonsbehandling...

15.05.2012: Forebyggende behandling bør tilbys flere migrenepasienter enn i dag, og primærleger bør kjenne indikasjonen og kunne administrere behandlingen. I utprøvningen er det viktig med langsom opptrapping, høye nok doser og tilstrekkelig lang utprøvningstid. Pasienten må føre hodepinedagbok og gis realistiske forventninger til effekt. De som har store plager bør få tilbud om å prøve minst tre ulike medikamenter. Rundt 12 % av befolkningen har migrene (1). Mange pasienter har hyppige anfall som i betydelig grad går utover livskvalitet, funksjonsevne, familie og jobb. Som anfallsforebyggende tiltak bør...

30.04.2012: I Europa er Ginkgo biloba-blad sannsynligvis den mest brukte av alle medisinske urter fra tradisjonell kinesisk medisin. Cochrane Collaboration har tidligere vurdert dokumentasjonen for effekt ved demens, kognitiv svikt, akutt iskemisk slag, claudicatio intermittens, tinnitus og aldersrelatert makulær degenerasjon. I denne artikkelen ønsker vi å gi en oppdatering på dokumentasjonen for effekt ved disse tilstandene samt informasjon om bivirkninger og interaksjoner. Ginkgo biloba-blad (ginkgo) er nevnt i den eldste kinesiske skriften om medisinske urter, skrevet for ca. 5 000 år siden (1) (fig 1...

27.03.2012: Hvert år ankommer 30 – 60 pasienter med malaria til Norge. Hos ca. to tredeler er sykdommen forårsaket av Plasmodium falciparum. Falciparummalaria kan raskt bli livstruende, og medikamenter til behandling av alvorlig malaria må være tilgjengelig ved alle norske sykehus. Formålet med denne artikkelen er å gi en anbefaling om medikamentell behandling av malaria i Norge. De siste åtte årene er det meldt 28 – 61 malariatilfeller årlig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Folkehelseinstituttet (1). Av disse var 57 – 75 % forårsaket av Plasmodium falciparum, en infeksjon som innebærer...

21.02.2012: Interessen for smeltetabletter har økt betraktelig de siste årene, og en rekke nye produkter er kommet på markedet. Smeltetabletter løser seg raskt i spyttet i munnen, uten tilførsel av ekstra væske, og danner en suspensjon som er lett å svelge. De er egnet for pasienter som har problemer med å ta vanlige tabletter, slik som barn, eldre og sengeliggende. Smeltetablettene kom på markedet i 1980-årene. De ble først og fremst utviklet for pasienter med problemer med eller vegring mot å svelge tabletter, som barn, eldre, sengeliggende pasienter og slagpasienter. I dag finnes et bredt spekter av...

07.02.2012: Etterlevelse er et stort problem ved bruk av antipsykotiske legemidler. Derfor ble det i 1960-årene utviklet depotinjeksjoner. Ved å redusere vannløseligheten betydelig har man oppnådd at virkestoffet diffunderer langsomt ut fra innstikksstedet, dermed er terapeutisk serumkonsentrasjon sikret igjennom hele perioden. Nyere studier viser at slik behandling kan gi redusert risiko for sykehusinnleggelser og tilbakefall av psykoser, sammenliknet med bruk av tabletter. Antipsykotiske legemidler er effektive i behandling av schizofreni, og en rekke studier har vist at slike midler både bedrer...

07.02.2012: Pasienters faste medisiner kan ha spesielt gunstige eller uheldige effekter i en perioperativ situasjon. Før elektive inngrep må det derfor i samarbeid med anestesiolog gjøres individuelle vurderinger av medikamentbruk før, under og etter inngrepet. I utgangspunktet vil pasienter ha nytte av sine medisiner i ordinær dosering gjennom et perioperativt forløp. Imidlertid kan en del medikamenteffekter, bl.a. fysiologiske forandringer og interaksjoner med spesielle perioperative medikamenter, være uheldige. Motsatt er enkelte medikamenter spesielt uheldig å seponere i forbindelse med et inngrep...

24.01.2012: Inhalasjonssteroidbehandling er effektivt og godt dokumentert ved astma hos større barn. Det er stor variasjon i symptomer og prognose hos barn i førskolealderen, slik at det er vanskelig å stille diagnosen og vurdere hvilke barn som skal behandles med inhalasjonssteroider. Muligheten for over- og underbehandling i denne aldersgruppen er derfor stor. Det har i flere tiår vært anerkjent at astma er en kronisk inflammatorisk tilstand. Fra 1980-årene har retningslinjer for håndtering av sykdommen inkludert forebyggende antiinflammatorisk grunnbehandling, og inhalasjonssteroider har vært den...

15.11.2011: Bruk av psykofarmaka hos barn og unge har vært gjenstand for medienes kritiske søkelys. Økt suicidalitet er en potensiell bivirkning, noe som medfører engstelse hos både foreldrene og de unge brukerne. I denne artikkelen tar jeg opp medikamentell behandling av depresjon hos personer under 18 år med vekt på indikasjon for behandling, dosering, effekt og bivirkninger. Sammenliknet med placebo har antidepressiv medikasjon svakere effekt hos barn og unge enn hos voksne. I tillegg øker medikamentene risikoen for suicidal atferd blant unge (1). Allikevel anbefaler man, i retningslinjer bl.a. fra USA...

01.11.2011: GABAB-agonisten baklofen, som hovedsakelig benyttes som spasmolytikum, er i de senere årene også brukt ved alkoholabstinens og til forebygging av tilbakefall ved alkoholavhengighet. Hva er dokumentasjonsgrunnlaget for slik behandling? Baklofen (Lioresal) er en gammaaminosmørsyre (GABA)-analog med selektiv agonistvirkning på G-proteinkoblede GABAB-reseptorer. Den eksakte funksjonen til GABAB-reseptoren er ikke klarlagt, men GABAB-reseptorer finnes i det sentrale og perifere autonome nervesystemet og har, på samme måte som GABAA-reseptorkomplekset, en inhibitorisk virkning. Virkningsmekanismen...

20.05.2011: Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) har dokumentert effekt på både dysmenoré og menoragi, og det er ikke vist forskjeller i effekt mellom de ulike preparatene. Behandlingen bør starte umiddelbart ved smertedebut og gis i tilstrekkelig høy dose. NSAID-preparatene virker blødningsbegrensende ved menoragi, men er mindre effektive enn traneksamsyre og gestagenholdige livmorinnlegg. Dysmenoré, eller menstruasjonssmerter, forekommer hyppig hos unge kvinner med etablert ovulasjon og er en vanlig årsak til fravær fra skole og arbeidsplass (1). Menoragi er regelmessige, men rikelige og...

06.05.2011: Johannesurt (Hypericum perforatum, prikkperikum) er et naturlegemiddel som selges reseptfritt på apotek til bruk mot lettere depresjon. I motsetning til mange andre naturlegemidler finnes det noe dokumentasjon om klinisk effekt og risiko ved bruk av johannesurt. Særlig kjent er interaksjonspotensialet, som kan representere et alvorlig problem. Effekten av johannesurt ved depresjon har vært omstridt, blant annet pga. sprikende resultater som følge av dårlig studiekvalitet og ulik preparatkvalitet. I en metaanalyse fra Cochrane-samarbeidet oppsummerte man i 2009 resultater fra nyere studier (1)...

04.03.2011: Ved parenteral administrasjon av legemidler kan lokale bivirkninger i sjeldne tilfeller være alvorlige og overskygge de tilsiktede behandlingseffektene. Hvordan kan slike bivirkninger forebygges og håndteres? Parenteral administrasjon defineres som all tilførsel av legemidler utenom tarmen (1, 2). Parenteral administrasjon er egnet hos pasienter med nedsatt svelgefunksjon, der det er problemer med etterlevelse eller er plagsomme bivirkninger ved oral formulering og for legemidler som degraderes i tarmen eller gjennomgår høy førstepassasjemetabolisme i leveren. Det er også aktuelt der det...

04.02.2011: Behandling av pasientar som treng både peroral antikoagulasjon og blodplatehemming er ein utfordrande balansegang mellom risikoar – bløding, trombose og tromboemboli. Bruken av warfarin, acetylsalisylsyre og klopidogrel er avhengig av indikasjonen for behandling og av risikoen. Antitrombotisk behandling med medikament som verkar på koagulasjonen (warfarin, heparin) eller på blodplatefunksjonen (acetylsalisylsyre, klopidogrel) er vanleg ved hjartesjukdom, men om ein skal velje antikoagulasjon eller blodplatehemming er sterkt avhengig av tilstanden. Ved akutt koronarsyndrom og etter perkutan...

21.01.2011: Systemisk behandling, oftest med tetrasykliner, gjerne i kombinasjon med lokalbehandling, er nødvendig ved moderat til alvorlig akne. Ved manglende effekt, særlig ved alvorlig og arrdannende sykdom, bør pasienten henvises til hudlege for vurdering av systemisk behandling med isotretinoin. Acne vulgaris er en sykdom i talgkjertlene som skyldes mikroorganismen Propionibacterium acnes, talgkjertelhyperplasi og overproduksjon av talg (1). Den rammer 80 – 85 % av alle tenåringer og forsvinner som regel før 25 års alder. De mest alvorlige tilfellene ses hos gutter i alderen 17 – 19 år. Det er...

07.01.2011: Lokalbehandling av acne vulgaris er særlig aktuelt ved mild og moderat sykdom. Ved komedoakne anbefales lokale retinoider, for eksempel adapalen, på grunn av disse midlenes keratolytiske egenskaper. Ved mild papulopustuløs akne kan lokale retinoider kombineres med et antibakterielt middel, for eksempel benzoylperoksid. Acne vulgaris er en svært vanlig hudsykdom, særlig blant unge. I aldersgruppen 12 – 24 år er 25 – 85 % affisert, men tilstanden kan forekomme i alle aldersgrupper (1). Kjennskap til patofysiologi og karakteristiske kliniske kjennetegn er viktig for å kunne velge riktig...

16.12.2010: Nedre luftveisinfeksjoner er vanlig hos små barn og ofte forbundet med luftveisobstruksjon og hoste. Symptomatisk behandling med efedrin mikstur er utbredt i Norge. Det er rapportert til dels alvorlige bivirkninger ved bruk av slike sympatikomimetika hos små barn med luftveisinfeksjoner. Samtidig er behandlingseffekten dårlig dokumentert. Bør barn da behandles med efedrin mikstur? Barn rammes hyppig av luftveisinfeksjoner. De fleste infeksjonene skyldes virus, og ofte er både de øvre og de nedre luftveiene affisert. Hos barn under to år med akutte virale luftveisinfeksjoner vil mucosaødemer...

18.11.2010: Akutte korsryggssmerter er vanlig og oftest av kort varighet. Ved behov for medikamentell behandling anbefales paracetamol eller ikke-steroide antiinflammatoriske midler. Bruk av muskelrelakserende medikamenter og opioider bør unngås pga. faren for bivirkninger. Vanligvis definerer man akutte korsryggssmerter som smerter i korsrygg, nates og lår med en varighet på under tre måneder. Smertene kan være utstrålende. Det er varierende smerteintensitet, med bedring når pasienten er i ro. Pasientene er oftest i god allmenntilstand. Prognosen er god. Materiale og metode Denne artikkelen gir en kort...

07.10.2010: Seksuell dysfunksjon er vanlig hos pasienter med depresjon. Samtidig kan antidepressive legemidler fremkalle eller forsterke seksuell dysfunksjon som bivirkning. Hvilke antidepressiver er særlig assosiert med seksuell dysfunksjon, og hvilke mekanismer ligger til grunn for slike bivirkninger? Hvordan skal bivirkningene håndteres i klinisk praksis? I 1960- og 70-årene kom de første sporadiske rapportene om seksuell dysfunksjon ved bruk av trisykliske antidepressiver og monoaminoksidasehemmere (1). I 1980- og 90-årene ble flere nye grupper antidepressive legemidler introdusert, blant annet...

23.09.2010: Lokal applikasjon av klorheksidin i munnhulen motvirker akkumulering av patogene mikrober i munnen. Dermed kan risikoen for spredning av slike mikrober til lunger og andre organer reduseres. I dette grenseområdet mellom odontologi og medisin er samarbeid viktig. Nordiske forskere viste i 1970-årene at munnskylling med klorheksidin gir opptil 90 % reduksjon i mengden orale mikroorganismer. Omfattende bruk av klorheksidin innen odontologien har dokumentert at det er et effektivt og velegnet middel mot infeksjoner i munnhulen (1). Det er økende erkjennelse av at klorheksidin fortjener større...