Behandling med inhalasjonssteroider
Rapportene refererer til studier som viser at behandling med inhalasjonssteroider gitt på riktig indikasjon kan ha forebyggende effekt på luftveisobstruksjon også i førskolealder (8). Det ser likevel ikke ut til at inhalasjonssteroidbehandling innvirker på forekomsten av astma eller på lungefunksjonen senere i barneårene (5, 8, 9). De konkluderer med at det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingene er mangelfulle og at det er nødvendig med flere studier som bedre skiller mellom ulike fenotyper (3) – (5).
Ved vurdering av om førskolebarn bør tilbys behandling med inhalasjonssteroider legges det vekt på den kliniske fenotypen. Økende alder, hyppige symptomer (mer enn tre episoder i løpet av seks måneder), betydelig grad av luftveisobstruksjon (ev. med behov for innleggelse) og positiv familiehistorie på astma eller atopi øker indikasjonen for å stille diagnosen astma eller vurdere behandling med inhalasjonssteroider (3) – (5). Rapportene konkluderer med at ved multippeltrigger luftveisobstruksjon (4) eller når diagnosen astma er stilt (3,5), bør det forsøkes behandling med inhalasjonssteroider når det foreligger mer enn lett grad av luftveisobstruksjon over noen få dager. Det anbefales å starte med lav dose (tilsvarende beklometason 200 µg/døgn, flutikason propionat 100 µg/døgn eller budesonid 200 µg/døgn), med mulighet for dobling av disse dosene (3) – (5). Dosen bør ikke økes utover dette selv ved manglende respons (3) – (5). Den foretrukne administrasjonsformen er inhalasjonsaerosol gitt på kolbe, hos barn over 3 – 4 år anbefales kolbe uten maske (3) – (5).
Inhalasjonssteroider kan eventuelt også forsøkes ved episodisk viral luftveisobstruksjon når det er hyppige episoder (tre eller flere i løpet av seks måneder) og positiv familiehistorie på astma, men det anbefales at terskelen for å starte behandling skal være høyere i denne gruppen (3) – (5).
Det kan i mange tilfeller likevel være vanskelig å avgjøre hvilken fenotype barn med luftveisobstruksjon hører til, og det kan derfor være aktuelt å forsøke behandling med inhalasjonssteroider en periode (4, 5, 7). En vanlig behandlingsperiode kan være 8 – 12 uker (4, 5). Ved påfølgende evaluering legges det vekt på om det har vært vesentlig reduksjon i antall dager og netter med symptomer og om behovet for symptomatisk behandling har vært betydelig mindre (5). Ved manglende effekt bør behandlingen avsluttes, spesielt når diagnosen var usikker (3) – (5). Avhengig av symptomene kan man da enten avvente den videre utvikling, vurdere annen utredning og behandling eller henvise til spesialist (3) – (5). På grunn av den store graden av spontan bedring kan det være riktig å avslutte behandling med inhalasjonssteroider etter noen måneder også der det er bedring hos barnet, og det kan være nødvendig med flere behandlingsperioder for å vurdere om det er en sikker effekt av behandlingen (5).
Barnets alder angis som viktig ved vurderingen av om det skal forsøkes behandling med inhalasjonssteroider. I de 2 – 3 første leveårene vil episodisk luftveisobstruksjon oftere være forbigående og ikke representere astma, spesielt er det tilfellet når symptomene debuterer i alderen 6 – 12 måneder (3) – (5, 7). Effekten av inhalasjonssteroider, også hos dem med multippeltrigger luftveisobstruksjon, ser ut til å være lavere de første leveårene enn hos eldre barn med astma (4). Selv om studier tyder på at bivirkningsprofilen er god ved bruk av lave og moderate doser (10), er det likevel bekymring for at inhalasjonssteroider kan påvirke barnets vekst, spesielt i de tre første leveårene (4, 11). Disse forholdene har vært av betydning når den siste rapporten fra European Respiratory Society konkluderer med at barn sannsynligvis ikke skal behandles med inhalasjonssteroider i første leveår, og at de i annet leveår bare bør behandles med steroider ved hyppige eller betydelige symptomer og der det er sikker reduksjon i symptomene etter behandling (4).
For barn som behandles med inhalasjonssteroider, er det vanlig praksis å doble dosen i perioder med symptomer. Konsensusrapportene konkluderer med at det ikke er dokumentasjon for slik praksis hos førskolebarn (5). Det anbefales heller ikke å gi korte kurer med inhalasjonssteroider i tilknytning til episoder med luftveisobstruksjon (5).