Andre mulige indikasjoner
Studiene med intensivpasienter i respirator og med pasienter etter åpen hjertekirurgi viser at oral applikasjon av klorheksidin kan bidra til å forebygge utvikling av alvorlige infeksjoner.
Klorheksidin kan også være aktuelt i andre sammenhenger når vanlig munnhygiene er vanskelig, for eksempel ved vanlige infeksiøse barnesykdommer med oppkast. Også for fysisk og/eller mentalt handikappede kan bruk av klorheksidin være aktuelt. En norsk studie viste allerede i 1974 at oral applikasjon med klorheksidin hos alvorlig syke barn reduserte barnas lidelser og motvirket spredning av trøske fra munnhulen (10). Generelt gjelder at jo sykere pasienten er, desto viktigere er munnstellet.
Vi har ikke funnet noen kontrollerte kliniske undersøkelser som viser at oral applikasjon av klorheksidin reduserer risikoen for sekundære bakterielle pneumonier hos influensapasienter. Det kan ha flere årsaker. Opplegg og utførelse av slike studier er tids- og ressurskrevende. Patenttiden for klorheksidin har løpt ut, slik at en eventuell fortjeneste for legemiddelindustrien vil være lav. Til tross for mangel på kontrollerte undersøkelser kan det likevel være relevant å vurdere munnskyllinger med klorheksidin ved influensa, særlig hos eldre. Klorheksidin har god effekt mot grampositive bakterier, som S aureus, og det er også vist i in vitro-studier at midlet har en viss antiviral effekt mot Herpes simplex-, cytomegalo-, influensa A-, parainfluensa- og hepatitt B-virus (11).
I en randomisert japansk studie ble effekten av munnstell hos eldre sykehjemspasienter gjennom to år studert (12). Halvparten fikk intensivert grundig mekanisk munnstell, mens den andre gruppen ikke ble tilbudt noe spesielt munnstell. Pneumoni ble diagnostisert hos 34 av de 182 pasientene (19 %) som ikke fikk munnstell og hos 21 av de 184 (11 %) som fikk (p < 0,05). Av pasientene som fikk pneumoni, døde 30 i gruppen som ikke fikk munnstell (16 %), mot 14 (7 %) av dem som fikk (p < 0,01).
Resultater som disse gir indirekte holdepunkter for at også oral dekontaminering av munnhulen med klorheksidin, som er langt mindre ressurskrevende enn mekanisk munnstell, kan gi tilsvarende gode resultater. Siden midlet har få og milde bivirkninger og bakteriell resistens ikke er noe stort problem, anser vi at bruk på indikasjoner som ikke er godt vitenskapelig dokumentert, som influensa, kan forsvares. Dette kan være særlig aktuelt hos personer som tilhører risikogruppene for å få lungekomplikasjoner, slik som pasienter med kronisk hjertesykdom og/eller lungesykdom og pasienter over 60 – 70 år.