Bivirkninger
Rapportering av bivirkninger inngikk i 19 av de 22 inkluderte studiene. De registrerte bivirkningene omfattet blant annet flere tilfeller av menstruasjonsforstyrrelser samt smerte og subkutan atrofi på injeksjonsstedet (10, 12) – (14). I åtte av studiene ble det monitorert tegn til forstyrrelser i endogen kortisolregulering, og hos forsøkspersonene kunne det gå fra en uke til en måned etter injeksjonsbehandlingen til endogen kortisolproduksjon var fullstendig normalisert (10). I to studier med til sammen 94 behandlede pasienter ble vekt og blodtrykk undersøkt uten at det ble funnet signifikante endringer (10). Oppfølgingstiden etter injeksjonsbehandlingen var generelt kort (10, 12) – (14).
Bivirkninger av systemiske glukokortikoider er vanligvis doseavhengige, og mange av bivirkningene, selv ved bruk av lave doser, øker med varigheten av behandlingen. Vanlige bivirkninger er tynn hud, utslett, utseende som ved Cushings syndrom, vektøkning, søvnforstyrrelser og humørforandringer. Psykiatriske forstyrrelser, kognitive endringer og en sjelden gang psykose, kan forekomme ved høye doser. Hyperglykemi og nyoppdaget diabetes mellitus er mer vanlig hos pasienter som i utgangspunktet har etablert diabetes mellitus eller risiko for dette. Man bør være tilbakeholden med systemiske glukokortikoider ved tilstander som diabetes mellitus, hypertensjon, dyslipidemi, hjertesvikt, katarakt eller glaukom, sår i øvre gastrointestinalkanal, utstrakt bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler, infeksjon, lav beintetthet eller osteoporose. Bruk av systemiske glukokortikoider i svangerskapet og ammeperioden kan gi binyrebarksuppresjon hos barnet og bør derfor unngås. Ved behandling av barn kan veksthemming oppstå selv ved relativt lave doser (21). Absolutte kontraindikasjoner ved systemisk bruk av glukokortikoider inkluderer systemiske infeksjoner, kjent allergi mot innholdsstoffene og nylig gjennomgått vaksinasjon med levende virus (22).