16.09.2014: En mann i slutten av 30-årene ble innlagt på gastroenterologisk avdeling med uttalt smerteløs icterus og hudkløe. Han var opprinnelig fra Sørøst-Asia, men hadde bodd flere år i Norge. I denne perioden hadde han ikke vært utenlands. Utredning viste en uventet årsak til icterus. Tre uker før innleggelse hadde pasienten hatt en episode med diffuse magesmerter som gikk spontant over. På innleggelsestidspunktet anga han økende kløe av omtrent fem ukers varighet. Uken før innleggelse utviklet han icterus, avfarget avføring og mørk urin. Blodprøver tatt hos fastlegen viste forhøyede kolestaseverdier...

02.09.2014: Det var høy dødelighet hos barn med bekreftet eller sannsynlig medfødt rubellasyndrom etter et rubellautbrudd. Flertallet av dem som døde hadde hjertefeil og pulmonell hypertensjon. Rubella er som oftest en selvbegrensende sykdom, men hos gravide kan viruset gi spontanabort eller en kombinasjon av skader på barnet, kalt medfødt rubellasyndrom. Dette er karakterisert av triaden døvhet, katarakt og medfødt hjertefeil. Tilstanden kan være dødelig, men nøyaktig dødsårsak har vært ukjent. Fallende forekomst etter introduksjon av rubellavaksine gjør at det finnes få studier av tilstanden gjort med...

02.09.2014: Rask kognitiv forverring og akutt funksjonssvikt kan ha flere årsaker. Ved korrekt diagnose, behandling og rehabilitering kan man gjenvinne opprinnelig funksjonsnivå. En aldrende hjerne med vaskulære endringer er sårbar ved interkurrent sykdom. En gift kvinne i midten av 70-årene med tidligere godt funksjonsnivå innlegges fra legevakten med 2 ukers sykehistorie med gradvis økende forvirring, irritabilitet, uvelhet, redusert kraft i høyre hånd og generelt nedsatt bevegelighet. De siste to dager var det tilkommet synsfeltutfall mot høyre. Fra tidligere hadde hun hypertensjonsbehandling med...

05.08.2014: I kampen mot smittsomme sykdommer må tvang anvendes sjelden, men effektivt. Samtidig må rettssikkerheten ivaretas. Er dagens tvangstiltak etter smittevernloven effektive nok når de trengs? I løpet av 1800-tallet fikk de fleste europeiske land en egen epidemilovgivning for å bekjempe epidemiske sykdommer, inkludert syfilis og andre seksuelt overførbare sykdommer. Disse lovene ga myndighetene vidtgående fullmakter til å gripe inn overfor smittede personer – med tvangsundersøkelser, tvungen isolasjon og andre tvangstiltak. Også Norge fikk en rekke slike lover. Smittevernloven som trådte i kraft 1...

17.06.2014: Bruken av bredspektret antibiotika er høy i flere østeuropeiske land. I tillegg er intravenøs administrasjon av antibiotika mer utbredt enn i nordeuropeiske land. I en studie basert på salgstall fra 2011 er bruken av antibiotika i 16 land øst og sør i Europa undersøkt. Det estimerte forbruket varierte fra 15,3 definerte døgndoser (DDD) per 1 000 innbyggere i Armenia til 42,3 i Tyrkia. Penicilliner med utvidet spektrum var den mest brukte gruppen antibiotika i alle landene, mens smalspektret penicillin som fenoksymetylpenicillin var lite brukt (0,02 – 1,3 DDD per 1 000 innbyggere). I Tyrkia...

17.06.2014: Legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LAR) ble introdusert i USA i 1960-årene. Behandlingen ble i Norge lenge avvist på prinsipielt grunnlag. Først i 1998 – etter sterk økning i overdosedødsfall utover i 1990-årene – ble LAR-behandling innført som et landsdekkende program. Det er fremdeles omstridt, og enkelte er kritiske til måten LAR drives på i Norge i dag. I denne kronikken vil vi, med bakgrunn i norsk og internasjonal forskning, argumentere for at legemiddelassistert rehabilitering er viktig behandling samt drøfte utfordringer og dilemmaer fagfeltet nå står overfor...

08.04.2014: En jente i tenårene utviklet i løpet av to år en hudlesjon på høyre håndrygg. Hun søkte flere allmennleger og gjennomgikk flere antibiotikakurer – uten effekt. Hun var ikke BCG-vaksinert. Det var positiv mantouxtest, men røntgenundersøkelse av thorax og hånd viste ingen forandringer som kunne gi mistanke om tuberkulose. Ved klinisk undersøkelse hadde pasienten en velavgrenset oval, 25 × 20 mm stor, erytematøs, infiltrert og noe hyperkeratotisk nodulus (venstre bilde). Medialt på samme overarm hadde hun restforandringer etter en tilsvarende lesjon som hadde gått spontant tilbake noen år...

08.04.2014: En ung jente, opprinnelig fra et sørasiatisk land, oppsøkte lokalsykehuset grunnet magesmerter. Ved utredning med CT- og ultralydundersøkelse av magen ble det påvist en 10 × 12 cm stor cyste i høyre leverlapp. Serologisk prøve viste antistoffer mot ekinokokker. Pasienten fikk PAIR-behandling (punksjon – aspirasjon – injeksjon – reaspirasjon) og albendazol tabletter. Tre år senere fikk hun magesmerter på nytt. MR-undersøkelse av leveren viste fortsatt en stor cyste i høyre leverlapp (bildet til venstre). Cysten var unilokulær med flere septa. Den ble nå kirurgisk behandlet med aspirasjon...

25.03.2014: En nyretransplantert mann i 50-årene utviklet et B-cellelymfom og startet cellegiftbehandling mot dette. Etter fjerde kur fikk han produktiv hoste og det ble målt svingende temperatur. Utredningen avdekket en noe uvanlig årsak. En mann i 50-årene ble overflyttet til vårt sykehus fra et annet sykehus etter at han i ti dager hadde hatt nedsatt allmenntilstand, produktiv hoste, dyspné og svingende temperatur. Før overflyttingen hadde han vært behandlet i fem dager med fenoksymetylpenicillin 1 g × 4 peroralt, uten sikker bedring. Pasienten hadde to måneder tidligere fått påvist et abdominalt...

11.03.2014: Utbredt bruk og feilbruk av antibiotika fører til økning av resistente bakteriestammer. Gonokokken har vist seg kapabel til en rask resistensutvikling, og det er grunn til å frykte at vi vil mangle effektiv behandling av gonoré i løpet av neste decennium. Systematisk overvåking gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å forebygge spredning av resistente stammer og sikre effektiv behandling. Allerede kort tid etter at antibiotika kom på markedet, i tiden rundt den annen verdenskrig, ble det klart at mikrobene tilpasser seg vår bruk av antibakterielle midler (1)...

11.03.2014: Mange indonesiske barn som har vært eksponert for tuberkulosesmitte, blir ikke fulgt opp i henhold til gjeldende anbefalinger. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn som har hatt tett kontakt med personer med smittsom tuberkulose, følges opp med screening. De under fem år bør behandles forebyggende med isoniazid, uavhengig av om smitte påvises eller ikke (1). I en studie fra Indonesia er det undersøkt om oppfølgingen av smitteeksponerte barn følger anbefalingene (2). Studien omfattet to kohorter på henholdsvis 437 og 318 barn som bodde sammen med voksne som testet positivt for tuberkulose...

11.02.2014: Influensa tar årlig livet av rundt 800 nordmenn. Siden sykdommen lar seg diagnostisere med høy grad av presisjon og dessuten kan forebygges ved vaksinering, burde det være mulig å redusere sykeligheten og dødeligheten ved effektive tiltak. Et sentralt spørsmål i så måte er hva som kan anses som effektive tiltak og – mer spesifikt – i hvor stor grad vaksinering av helsepersonell skal gjelde som ett av disse tiltakene. Helsepersonell har høyt jobbnærvær – 76  % av norske leger angir at de går på jobb selv om de er syke (1). Legges amerikanske studier til grunn (2), er det rimelig å anta at dette...

11.02.2014: En mann i 70-årene med komplisert diabetes, hjertesykdom og langvarig antibiotikabehandling på grunn av en tåinfeksjon ble innlagt med en alvorlig syre-base-forstyrrelse. Han utviklet en livstruende tilstand som krevde intensivbehandling. Utredning for å finne årsaken til syre-base-forstyrrelsen ble iverksatt samtidig med livreddende behandling. En mann i 70-årene ble innlagt med nedsatt allmenntilstand, dyspné, oliguri, kvalme, anoreksi og bloduttredelser. Fra tidligere hadde han hypertensjon, atrieflimmer, mekanisk aortaventil og type 2-diabetes mellitus med nefropati, nevropati og...

28.01.2014: Cellulære tester for påvisning av borreliasykdom benyttes av noen utenlandske laboratorier. Disse tillegges av enkelte leger i Norge betydelig vekt i diagnostikken av såkalt kronisk borreliose. Det vitenskapelige grunnlaget for slik bruk er imidlertid svakt. Diagnosen borreliose stilles vanligvis ved hjelp av anamnese (inkludert opplysninger om flåttbitt eller opphold i flåttbefengt område), klinisk undersøkelse og biokjemiske og serologiske undersøkelser i serum og spinalvæske. Et unntak er ved erythema migrans, der kan diagnosen stilles rent klinisk uten bruk av serologiske undersøkelser...

28.01.2014: Diaré og slapphet er vanlige symptomer med mange differensialdiagnoser. En grundig reiseanamnese kan gi viktige ledetråder til riktig utredning og diagnose. En tidligere frisk kvinne i 20-årene henvendte seg til fastlegen på grunn av langvarig diaré. I konsultasjonen fortalte hun at hun de siste seks månedene hadde vært plaget med diaré, vekslende fra to til seks tømminger daglig. Hun beskrev tidvis imperativ avføringstrang med eksplosive, vandige diareer som kunne være slimtilblandet. Hun hadde ikke observert blod, men hadde sett ufordøyede matrester i avføringen. Hun hadde ikke hatt feber...

28.01.2014: Kurt Hanevik og medarbeidere beskriver en pasient med diaré forårsaket av trematoden Heterophyes heterophyes. Sannsynligvis ble kvinnen smittet etter inntak av sushi på ferietur til et nordafrikansk land. Heterophyes heterophyes er vanlig forekommende i blant annet Egypt og ellers i Midtøsten og i deler av Asia, men påvises sjelden utenfor endemiske områder. Smitte til mennesker skjer gjennom inntak av ferskvanns- og brakkvannsfisk som ikke er tilstrekkelig varmebehandlet. De fleste som smittes får ingen symptomer. Diagnosen stilles ved mikroskopi av feces, men eggene er ofte få og vanskelige...

10.12.2013: Kronisk lungesykdom og nevrologisk sykdom er to av flere faktorer som er assosiert med alvorlig influensaforløp hos barn. I 2009 hadde vi ifølge Verdens helseorganisasjon den første globale influensapandemien på 41 år, der det ble antatt at barn ville ha høyere sykelighet og dødelighet. I en pasient-kontroll-studie med barn med influensaliknende sykdom ved 79 akuttmottak i 12 land under influensapandemien i 2009 hadde 265 barn med påvist H1N1-infeksjon et alvorlig sykdomsforløp, definert som død eller behov for intensivbehandling med assistert ventilasjon eller inotrop støtte (1). Det ble...

26.11.2013: – Det har vært utrolig spennende å få følge en sykdom fra starten. Infeksjonsmedisineren Johan Bruun har fulgt hivpasientene fra viruset kom til Norge for 30 år siden. Den vanlige pensjonsalderen er for lengst oppnådd, men almanakken gir ikke inntrykk av at han hviler særlig mye på sine laurbær. En kollega beskriver ham som en lege som nesten hele sin karriere har gjort viktige ting ved Ullevål sykehus. «Vi kan møtes på kontoret mitt når jeg er i Oslo,» skriver han. Bruun jobber halv tid som professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og har siden 1997 hjulpet sykehuset med å bygge...

12.11.2013: Irritabel tarm-syndrom er et hyppig forekommende symptomkompleks med ukjent årsak. Tilstanden preges av mageproblemer, men ledsages ofte av plager fra flere organsystemer. Forstyrrelser i tarmfloraen kan tenkes å ligge bak, og denne muligheten bør utforskes videre, ikke minst som grunnlag for behandling. Irritabel tarm-syndrom er den vanligste funksjonelle mage-tarm-lidelsen og forekommer hos om lag 10 % av befolkningen (1). Tilstanden kjennetegnes av smerter, gassplager og avføringsforstyrrelser. Den ble første gang beskrevet i et vitenskapelig tidsskrift i 1818 (2). Diagnostikken er basert...

12.11.2013: Mangelfull forståelse for borreliosens manifestasjoner og utilstrekkelig innsikt i vitenskapens vesen har gitt opphav til en bitter konflikt mellom skolemedisinere og «alternative» grupperinger. Striden er destruktiv for alle involverte, inklusive helsepersonell, pasienter og pårørende, og det er nødvendig å få den avsluttet. Det bør vi kunne oppnå ved å høyne aktørenes refleksjonsnivå og intensivere forskningsinnsatsen. Avstanden synes å øke mellom klassisk skolemedisin og «alternative» bevegelser hva angår forståelsen av sykdom forårsaket av Borrelia burgdorferi. Der skolemedisinere fremstår...

29.10.2013: Det er vanskelig å slutte å gi antibiotika mot milde luftveisinfeksjoner. Nye behandlingsalternativer kan gjøre det lettere I en amerikansk studie reduserte allmennleger forskrivningsraten av antibiotika ved akutt bronkitt fra 74 % til 61 % (1). Dette var på mange måter et imponerende resultat. Men en forskrivningsrate på 61 % for en tilstand der legemidlet knapt har effekt, ville i alle andre sammenhenger vært betegnet som en fiasko (2). Velkommen til antibiotikaens forunderlige verden. Antibiotika har et ufortjent godt rykte ved behandling av luftveisinfeksjoner i allmennpraksis. Bruken er...

29.10.2013: Sinusitt er et vanlig problem i allmennpraksis. 1 – 5 % av den voksne befolkning i Europa rammes årlig av sinusitt, og 0,5 – 2 % av alle pasienter med forkjølelsessymptomer utvikler symptomer på en akutt bakteriell sinusitt (1, 2). Infeksjonen kan være lokalisert i både frontal-, etmoidal- og maxillarsinus. Bildefremstilling av sinusitter kan gjøres ved CT- eller ultralydundersøkelse (3, 4). I vanlig allmennpraksis utføres ikke bildediagnostikk før behandling igangsettes, da diagnosen stilles klinisk. Bakteriefloraen som finnes ved maxillarsinusitt i Norge er primært Streptococcus pneumoniae...

29.10.2013: Den økte faren for terrorhandlinger, der blant annet radioaktive kilder kan bli tatt i bruk, gjør at vi må være forberedt på at en større stråleulykke kan inntreffe også i vårt land. Med utgangspunkt i en håndbok som nylig er utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Oslo universitetssykehus, Ullevål, som er et senter for katastrofemedisin, presenteres de viktigste prinsippene for medisinsk behandling av stråleskader – fra førstehjelp på skadestedet til sykehusbehandling. Eksponering for helseskadelig radioaktiv stråling skjer meget sjelden i vårt land, og til nå er det bare kjent...

15.10.2013: Risikoen for å utvikle en infeksjon som bør behandles med antibiotika er relativt høy i sykehjemspopulasjonen, og infeksjonene får ofte alvorlige konsekvenser (1) –  (3). Det er estimert fra innkjøpsstatistikker at antibiotikabruken i sykehjem utgjør rundt 6 % av all human antibiotikabruk i Norge (4). Selv antibiotika brukt i tråd med retningslinjene (5) vil kunne medføre bivirkninger (6). Uhensiktsmessig bruk kan føre økte kostnader for det enkelte sykehjem og for samfunnet som helhet – i tillegg til utvikling av resistente mikrober (7). Derfor er riktig antibiotikabruk et overordnet politisk...

01.10.2013: – Nei, nei, nei! Langt ifra! utbryter den snart 70 år gamle professoren entusiastisk da jeg spør om hun ikke snart skal gi seg. De lyse krøllene danser. – Det er like gøyalt fortsatt. Man kan bli lei av all administrasjon rundt forskningen. Det legger «lite sordin på det hela». Men jeg er veldig nysgjerrig ennå – jag vill veta! – Tidligere satt jeg ofte på laboratoriet til minst klokken åtte, forteller hun, – før jeg gikk den korte biten hjem. 10 – 12 timers arbeidsdag var det vanlige. Jeg har vært gift med jobben. Det er fordi jeg har elsket den. Og jeg har hatt friheten. Grensen mellom...

17.09.2013: Antibiotikaresistens øker dramatisk globalt. Restriktiv bruk av antibiotika og effektive smitteverntiltak er nødvendig for å unngå at generasjoner etter oss vil stå uten effektiv behandling av infeksjoner Resistensutvikling overfor antibiotika er ikke nytt, men problemet er økende. Utviklingen er blitt betegnet som en global krise og sammenliknes med trusselen fra klimaendringene. I Europa dør flere av resistente infeksjoner enn av ulykker, og vi kan i fremtiden kan stå uten effektive antibiotika mot mange infeksjoner (1) –  (3). Resistensutvikling har direkte sammenheng både med hvilke midler...

03.09.2013: Nedsatt evne til å reparere vevsskade kan være én årsak til sekundære bakterielle infeksjoner ved influensainfeksjon. Sekundær bakteriell pneumoni fører til økt morbiditet og mortalitet ved influensavirusinfeksjoner. For å finne årsaken til den økte mottakeligheten for bakterielle infeksjoner ved pågående influensainfeksjon har amerikanske forskere brukt en musemodell hvor immuntoleranse og immunresistens kunne studeres hver for seg ved samtidig infeksjon med virus og bakterier (1). Mus som ble infisert med influensavirus noen dager før de ble infisert med Legionella pneumophila, døde, mens de...

03.09.2013: Hepatitt B-virusinfeksjon kan føre til kronisk leverbetennelse, med risiko for utvikling av cirrhose og leverkreft og derav for tidlig død (1). På verdensbasis lever mer enn 240 millioner mennesker med kronisk infeksjon, og årlig dør anslagsvis 600 000 mennesker som følge av dette (2). Hepatitt B-virus smitter først og fremst via blod og seksuell kontakt og fra mor til barn i forbindelse med fødselen (3, 4). Hepatitt B-infeksjon kan gi ulike sykdomsforløp, avhengig av alder ved smittetidspunktet. Smitte ved fødsel medfører oftest at infeksjonen blir kronisk. Andelen som får kronisk infeksjon...

20.08.2013: I og med at det er uenighet om faktagrunnlaget for anbefalingene om aminoglykosider ved sepsis har Helsedirektoratet besluttet å la Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utforme en såkalt GRADE-profil for denne problemstillingen. Det er vi glade for, og vi ser frem til vurderingen fra en nøytral tredjepart. Skrede og medarbeidere har «tro på at behandling [...] med aminoglykosider bedrer utfallet for pasientene», mens Jon Birger Haug er fortørnet over at vi mener at den nasjonale faglige retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus ikke er utformet slik at den kan kalles...

06.08.2013: Parasitten Cryptosporidium er en av de vanligste årsakene til moderat til alvorlig diaré hos barn i utviklingsland, ifølge en ny studie. Hvert år dør over 700 000 barn av diaré, det tilsvarer ett av ti dødsfall hos barn under fem år. De fleste av disse dødsfallene skjer i Afrika sør for Sahara og i Sør-Asia. Nylig ble etiologi og sykdomsbyrde ved diarésykdom undersøkt i Kenya, Mali, Mosambik, Gambia, Bangladesh, India og Pakistan (1). I perioden 2007 – 11 ble 9 439 barn i alderen 0 – 5 år med moderat til alvorlig diaré inkludert, i tillegg til over 13 000 barn i kontrollgruppen. Basert på...