Lymfocyttransformasjonstester
Lymfocyttransformasjonstester måler spesifikk aktivering (proliferering eller gammainterferonproduksjon) av T-celler etter stimulering med ulike borreliaantigener. Testene er kompliserte å utføre, og valget av antigener er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende sensitivitet og spesifisitet.
Det finnes mange studier der man har sett på sammenhengen mellom borreliaspesifikk T-cellereaktivitet hos friske personer og hos personer med positiv serologisk prøve som tegn på aktuell eller gjennomgått borreliainfeksjon. Felles for disse er at man ikke kan påvise forskjell i T-cellereaktivitet mellom friske personer og personer med serologiske tegn på aktuell eller gjennomgått borreliainfeksjon (8, 9).
I fire nyere artikler beskrives bruk av ulike lymfocyttransformasjonstester med diagnostisk formål. Valentine-Thorn og medarbeidere benyttet LTT-MELISA og inkluderte 244 pasienter med mistenkt borreliose samt 30 friske kontrollpersoner (10). Den benyttede testen manglet antigen fra B. burgdorferi sensu stricto. I tillegg ble 32 LTT-MELISA-positive fulgt over tid. Serologiske data var tilgjengelig fra 157 (64 %) og kliniske data fra 122 (50 %) av de 244 inkluderte. På grunn av manglende serologiske og kliniske data kunne man ikke konkludere angående testens sensitivitet. Siden bare én av 30 av de friske kontrollpersonene testet positivt, var spesifisiteten god (96,7 %). Hos alle de 32 pasientene som ble fulgt over tid, var det reduksjon i lymfocyttreaktivitet, men ingen kontrollgruppe var inkludert.
von Baehr og medarbeidere beskriver bruk av en egenutviklet lymfocyttransformasjonstest med antigener fra alle tre borreliaarter (11). Studien inkluderte 94 pasienter med borreliose og 160 kontrollpersoner. Testen hadde lavere sensitivitet enn ELISA, slik at den hadde lite å tilføre til dagens ELISA-tester ved tidlig borreliose. Spesifisiteten i kontrollgruppen (98,7 %) var tilfredsstillende. Siden prøvene var preselektert som seronegative og ELISA- og lymfocyttransformasjonstester normalt samvarierer, er det ikke usannsynlig at spesifisiteten er overestimert.
I samme studie ble det utført serologisk undersøkelse og lymfocyttransformasjonstest parallelt hos 1 480 personer med ukjent serologisk mønster, men med klinisk mistenkt borreliose. Grenseverdien for positiv prøve varierer, og ikke alle resultatene fra de 1 480 inkluderte er angitt i resultattabellene. Dette gjør resultatene vanskelig tilgjengelige for leseren.
I studien er det ingen korrelater til aktiv infeksjon (PCR eller dyrking). Forfatternes konklusjon om at man ved hjelp av testen kan plukke ut pasienter med aktiv infeksjon og pasienter som trenger antibiotikabehandling, har de således ikke belegg for.
Det er også verdt å merke seg at artikkelens hovedforfatter ikke oppgir noen interessekonflikter – selv om han har forbindelser til et kommersielt laboratorium som tilbyr testen på sin hjemmeside (12).
I en svensk studie benyttet man lymfocyttransformasjonstesten ELISPOT hos 14 pasienter med verifisert nevroborreliose og hos 103 kontrollpasienter (13). Testen hadde en sensitivitet på 36 % og en spesifisitet på 82 % utført i spinalvæske. Forfatterne konkluderte med at testen ikke kan anbefales som et supplement i diagnostikken av klinisk mistenkt nevroborreliose. Innvendingene mot studien kan være at kun ett antigen (Ip90) var inkludert samt at det er vanskelig å sammenlikne prestasjonen av denne testen med de to andre, siden prøvematerialet er helt forskjellig.
Den fjerde artikkelen finnes som et sammendrag fra European Congress of Clinical Microbiology and Infectious Diseases 2012 (14). Her ble en lymfocyttransformasjonstest benyttet på materiale fra 98 pasienter med mistenkt eller påvist nevroborreliose, i tillegg til materiale fra friske kontrollpersoner. Forfatterne konkluderte med at testen ikke var til hjelp i diagnostikken, da det ikke ble påvist forskjell mellom gruppene.
For lymfocyttransformasjonstesten som benyttes ved InfectoLab i Tyskland, der prøvene fra mange norske pasienter blir undersøkt, finnes det etter vår kjennskap ingen tilgjengelige publikasjoner.