23.10.2008: Det er full anledning til å klage på redaksjonelle avgjørelser. Men det er forskjell på redaksjonelt skjønn og redaksjonelle feil «Tidsskriftsredaktører er en gjeng med amatører,» hevder Richard Smith, tidligere redaktør av BMJ (1). Karakteristikken omfatter sikkert ikke den selvbevisste eksredaktøren selv, men han har et poeng. Medline indekserer nå over 5 200 tidsskrifter (2), og de aller fleste av disse har redaktører i bistilling. De skjøtter sin redaktørgjerning ofte med basis i sin faglige tyngde, og de arbeider som regel alene. Dette var bakgrunnen for at World Association of Medical...

23.10.2008: Tre av ti fastlegar er kvinner. Dette talet har vore relativt stabilt i åra 2001 – 05, samtidig som rekrutteringa av kvinner til medisin har vore aukande. Det betyr at ein minkande del av kvinnelege legar er fastlegar (1). Data frå 2001 syner at 62 % av pasientane hos desse legane var kvinner, mens tilsvarande for mannlege fastlegar var 47 %. Dette har samband med at kvinner ofte helst vil ha ein kvinneleg lege (2). Ettersom kvinner oftare er hos legen og mottek fleire tenester enn menn (3), har det vore diskutert om kvinnelege legar er utsett for ei større arbeidsbelastning enn sine mannlege...

09.10.2008: Ordene vi bruker, legger føringer for hvordan vi tenker og handler. Øker andelen overvektige eller har vi en overvektsepidemi? «Mellom 600 000 og 900 000 nordmenn lider av fedme. Nå skal 100 000 norske barn bidra til å løse fedmegåten,» fortalte Per Magnus ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet i slutten av september 2008 (1). «Overvektsepidemien er i ferd med å bli en av de største folkehelseutfordringene... Over halvparten av norske 40 – 45-åringer er nå overvektige (kroppsmasseindeks over 25). I Oslo er hvert femte barn overvektig,» skrev Arnhild Haga Rimestad og medarbeidere fra...

09.10.2008: I de senere år har vi gjennom mediene vært vitne til flere saker der pårørende og helsepersonell har vært uenige i beslutninger som gjelder avslutning av behandling (1) –  (4). I slike saker argumenterer gjerne helsepersonellet med at behandlingen synes å være medisinsk nytteløs, at den ikke lenger er til beste for pasienten og at videre behandling påfører pasienten lidelse eller gir vedkommende et uverdig liv (5, 6). Begrepet «medisinsk nytteløs behandling» er omdiskutert og vanskelig å definere eksakt (7, 8). Det brukes i kliniske beslutningsprosesser, noen ganger bare implisitt, andre...

09.10.2008: Kvinner som skal forløses med keisersnitt, er bekymret for smertene (1). Smerter etter kirurgi er fortsatt et betydelig helseproblem (2). Pasienters og helsepersonells frykt for bivirkninger kan føre til mangelfull behandling (3). Forekomsten av kroniske smerter etter kirurgiske inngrep korrelerer med graden av akutte postoperative smerter (4), og god behandling av de akutte smertene kan gi redusert risiko for persisterende smerte (5). Kroniske smerter etter keisersnitt rammer 6 % av kvinnene (6). Dårlig smertelindring etter inngrepet kan hindre mobilisering av mor, og immobilisering...

09.10.2008: Unge, friske kvinner risikerer også i dag å miste livet pga. akutte tilstander knyttet til svangerskapet. A. Valbø og medarbeideres kasuistikk gir et godt eksempel på det. På verdensbasis dør mer enn en halv million kvinner årlig i forbindelse med svangerskap. I 2005 døde 59 000 i Nigeria (1/100 levendefødte), i Norge fire (7/100 000) (1). Blødning er en viktig årsak. Under våre himmelstrøk er dødsfallene ofte betinget av alvorlig grunnsykdom, men akutt oppståtte tilstander i svangerskapet er fremdeles en viktig årsak. Uterusruptur er en slik fryktet tilstand som vi regner med vil opptre...

25.09.2008: Endotrakeal intubasjon bør ikke gjøres prehospitalt av andre enn anestesiologer. Dette er en av anbefalingene i nylig publiserte skandinaviske retningslinjer. Ufrie luftveier er livstruende, og rask og riktig håndtering har førsteprioritet. En arbeidsgruppe har i regi av Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine (SSAI) utarbeidet retningslinjer for prehospital luftveishåndtering (1). De norske deltakerne i gruppen var Mårten Sandberg, Anders R. Nakstad og Per Kr. Hyldmo. Flere etablerte dogmer står for fall hvis retningslinjene følges. Endotrakeal intubasjon oppfattes...

25.09.2008: Hvert enkelt medlem av Legeforeningen har fått sin personlige, passordbeskyttede nettside – Min side Medisinens utvikling og den enkelte leges fagutvikling er avhengig av kontinuerlig deling av informasjon, diskusjon og dialog. Jo mer effektiv denne kommunikasjonen er, desto bedre blir kompetanseutviklingen, samhandlingen og pasientbehandlingen. Tidsskriftets målsetting helt fra den første utgivelsen i 1881 har vært å bidra til og tilrettelegge for faglig meningsutveksling. Å formidle informasjon til medlemmene og knytte kontakt med dem er også helt avgjørende for Legeforeningen. Den enkelte...

25.09.2008: Epidemiologiske studier antyder at 15 – 30 % av befolkningen har kroniske smerter som ikke skyldes kreftsykdom. Disse smertetilstandene medfører redusert helserelatert livskvalitet og funksjonsnivå. Et viktig verktøy i kartleggingen av smertetilstanden er Norsk smerteforenings minimumsspørreskjema som beskrives i denne kronikken. Skjemaet er utviklet for bruk på smerteklinikker, men kan med fordel brukes i andre deler av helsetjenesten der man behandler pasienter med kroniske smerter. Kroniske smerter som ikke skyldes kreftsykdom, er en kompleks tilstand som for mange innebærer betydelig...

11.09.2008: Det har ingen hensikt å gi vasopressin i tillegg til adrenalin ved hjertestans. Det viser en fransk studie. Adrenalin benyttes tradisjonelt som vasopressor ved hjertestans hvis pasienten ikke responderer på enkle tiltak som ventilasjon, kompresjon og defibrillering. Vasopressin har i noen dyreforsøk og kliniske subgruppeanalyser vist lovende tilleggseffekt. I en randomisert multisenterstudie ble adrenalin med eller uten tillegg av vasopressin undersøkt hos 2 800 pasienter over en toårsperiode (1). Utfallet var likt i begge grupper, der 20,7 % av pasientene som fikk adrenalin (1 mg) og...

11.09.2008: Personopplysninger som legges ut på Internett, er vanskelige å anonymisere. Det får følger for publisering av bilder og historier om pasienter Moderne medisin utviklet seg først da legene begynte å legge vekt på empirisk kunnskap. Anført av Andreas Vesalius (1514 – 64) brukte man observasjoner fra obduksjoner som utgangspunkt for sykdomsforståelsen. Ikke minst dokumenterte han observasjonene i verket De Humani Corporis Fabrica (1543). Det regnes som starten på vår tids forståelse av sykdom basert på innsikt i anatomi, fysiologi og patologi. I dag er det en selvfølge at medisinsk vitenskap...

28.08.2008: Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger – tiltak i studiet virker bedre I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. Tittelen på denne lederen er hentet fra et oppslag i...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

28.08.2008: Mellom 25 % og 65 % av hjemmeboende eldre og opptil 80 % av eldre i institusjoner har kroniske smerter (1). De vanligste kroniske, ikke-ondartete smertetilstandene hos eldre antas å være ulike typer leddsmerter, som artrose og artritter, generelle ryggplager og nevropatisk smerte etter herpes zoster og hjerneslag (2). Skader som følge av fall forekommer hyppig hos eldre, ofte med påfølgende langvarige smerter (3). Langvarige smerter påvirker livskvaliteten, og mange får problemer med dagliglivets aktiviteter. De forteller om svekket søvnkvalitet og at de i økende grad er preget av tristhet og...

14.08.2008: Helsepersonell som tar seg av hardt skadede pasienter, men som har lite teamtrening, trenger kun kort tids opplæring for å oppnå store, positive langtidseffekter. Det viser en ny avhandling. Helsepersonell har gjerne gode praktiske ferdigheter i behandling av alvorlige skadetilfeller, men få eller ingen har tilstrekkelig trening i å fungere som et team. – Det er som et fotballag som aldri har trent sammen, og plutselig må spille en avgjørende kamp. Å få eksperter til å fungere i team er ganske krevende, sier Torben Wisborg. Han er overlege ved Hammerfest sykehus og disputerte 30.5. 2008 for Ph...

12.06.2008: Transfusjon med blod som er eldre enn 14 dager, kan gi høyere sykelighet og høyere dødelighet. Norske eksperter anbefaler en grense på ti dager for blod til intensivpasienter. Under lagring skjer det en rekke strukturelle og funksjonelle endringer i røde blodceller. Fysiologiske kompensasjonsmekanismer motvirker dette delvis, og mange hevder derfor at blodcellenes alder har liten betydning. Det har vært motstridende resultater i flere mindre studier, men i en stor retrospektiv analyse vises det nå en signifikant negativ effekt av transfusjon med blodceller >14 dager til voksne pasienter som...

12.06.2008: Kan brystkompresjoner alene være godt nok når tilskuere skal redde liv? Ekspertene er i tvil. American Heart Association og Europeisk Resuscitasjonsråd kom i 2005 med nye retningslinjer for basal hjerte-lunge-redning utført av legfolk ved hjertestans hos voksne utenfor sykehus. Disse retningslinjene vektla betydningen av kompresjoner – slik at antall innblåsninger ble redusert til to per 30 kompresjoner. Ut fra nyere forskning spør American Heart Association nå om det er grunnlag for å sløyfe innblåsningene helt (1). Mange vegrer seg for å starte basal hjerte-lunge-redning pga. angst for...

12.06.2008: Å utplassere defibrillator hjemme hos infarktpasienter hadde ingen effekt på totaldødeligheten. Amerikanske forskere har undersøkt hvorvidt utplassering av defibrillator hjemme hos risikopasienter vil kunne gi redusert dødelighet (1). Av en gruppe på 7 000 personer som alle hadde gjennomgått fremreveggsinfarkt og som ikke var kandidater for implantering av defibrillator, ble halvparten randomisert til å få utplassert defibrillator i hjemmet. I løpet av en median oppfølgingstid på 37 måneder døde 450. Bare 36 % av dødsfallene ble vurdert til å skyldes mulig defibrillerbar rytmeforstyrrelse. 58...

15.05.2008: Riktig bruk av epiduralbedøvelse ved akutte keisersnitt er forbundet med lavere risiko for komplikasjoner hos mor, og det er også gunstig for barnet. Slik konkluderer Elin Bjørnestad i avhandlingen Improvements of epidural anaesthesia for elective and emergency caesarean section. Tidligere fikk fødende full narkose dersom det ble behov for akutt keisersnitt, selv om de allerede hadde fått innlagt epiduralt kateter. Med entydige rutiner og kompetent personale tar det ikke lengre tid å gi epiduralbedøvelse enn full narkose. – I over halvparten av akutte keisersnitt hvor man valgte...

15.05.2008: Høye verdier av epitelaktiverende faktorer som Ang-2 kan bli en nyttig markør for celleskade etter alvorlige traumer. Angiopoietiner som Ang-1 og Ang-2 og vaskulære vekstfaktorer som vaskulær endotelial vekstfaktor spiller en viktig rolle i aktivering av epitelet ved sepsis og akutt lungeskade. Nivåene av disse faktorene er nå studert i blodprøver fra 200 pasienter tidlig etter alvorlig traume (1). Høye verdier av Ang-2, men ikke Ang-1 eller vaskulær endotelial vekstfaktor, korrelerte med skadealvorlighet og hypoperfusjon etter skaden. Høye Ang-2-verdier korrelerte med markører for...

01.05.2008: Et stort flertall av dem som har brukt det medisinske nødnummeret 113 i en krisesituasjon, foretrekker direkte tilgang til helsepersonellet ved AMK-sentralen fremfor ett felles nødnummer. Dette underbygger fagpersonellets argumenter for å opprettholde et eget medisinsk nødnummer for raskest mulig medisinsk hjelp. Etter et stortingsvedtak i 1989 har vi i Norge fra tidlig i 1990-årene hatt et eget medisinsk nødtelefonnummer, 113, som kjernen i den medisinske nødmeldetjenesten. For å kartlegge brukernes syn på tjenestekvaliteten ved 113-telefonen for Vestfold og Telemark gjennomførte vi nylig en...

17.04.2008: Studier i musemodeller viser at smerte kan reduseres gjennom spesifikke spinale GABA A-reseptorsubtyper. Inflammatoriske sykdommer og nevropatiske skader medfører ofte vanskelig håndterbare smerter. Ved bruk av musemodeller har ny forskning nå vist at analgesi kan oppnås via spesifikke GABA A-reseptorer (1). Forskerne testet først om benzodiazepiner kunne redusere kjemisk påført smerte hos mus. Ved hjelp av en intratekal injeksjon med benzodiazepiner ble det mindre smerte, uten sedasjon, og effekten kunne reverseres medikamentelt. Forskerne benyttet deretter mus med ulike mutasjoner i GABA A...

13.03.2008: Mange kvinner gjennomgår anestesiprosedyrer i forbindelse med en fødsel eller i ammeperioden. De aller fleste anestesimidler er lipofile og går dermed over i morsmelken. I denne artikkelen gis det en oversikt over anestesimidlers overgang i morsmelk og de effektene slik eksponering eventuelt kan ha på barnet. Hvilke praktiske konsekvenser dette kan ha for ammingen omtales også. De fleste kvinner får smertestillende legemidler under fødselsen. Mange gjennomgår dessuten anestesi i forbindelse med keisersnitt eller utskrapning etterpå. Også i ammeperioden kan det være nødvendig å gi anestesi i...

28.02.2008: Trening av traumeteam må tilpasses lokale forhold og er avhengig av ildsjeler. Det viser en norsk studie. Bedre og systematisk traumebehandling (BEST) ble stiftet i 1997. Nesten alle landets sykehus med akuttfunksjon inngår nå i ordningen, som er en treningsmetode for egne traumeteam i mottakelsen (1). Vi oppdaget at bare en del av sykehusene faktisk videreførte lokal trening, på tross av at alle startet trening med en intensjon om å fortsette selv, og på tross av at de fikk alle undervisningsmidler og treningskasuistikker mv. etter kurset. Vi undersøkte derfor hvilke lokale faktorer som...

28.02.2008: Medisinske fremskritt har kommet eldre og kroniske syke til gode. Likevel er ny kunnskap og effektiv medisinsk teknologi ikke alltid blitt innført med størst vekt på områder som har vært viktige for store og belastede grupper med kroniske lidelser. Spesielt når det gjelder de eldre er forståelsen av sykdommer og behandling fremdeles begrenset og lavt prioritert. Forekomsten av sykdom og skader øker med stigende alder, og redusert organfunksjon og kognitiv svikt kan gjøre smertediagnostikk og behandling krevende. Det foregår en stor endring i alderssammensetningen i verdens befolkning. I...

18.10.2007: Kvaliteten på hjerte-lunge-redning utført av ambulansepersonell er dårlig. Tilbakemeldingssystem på hjertestarter kan gi forbedringer. Slik konkluderer Jo Kramer-Johansen i avhandlingen Reporting and improving quality of cardiopulmonary resuscitation (CPR) during out of hospital cardiac arrest. Når hjertet stanser, starter en dødsprosess: Hjerne, hjerte, nyrer og deretter perifere organer får anoksiske skader. Prosessen kan bremses og av og til reverseres hvis hjerte-lunge-redningen (HLR) som utføres er god. Kramer-Johansen har testet ut et system med tilbakemelding på kvalitet via...