Ikke steng 113

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Et stort flertall av dem som har brukt det medisinske nødnummeret 113 i en krisesituasjon, foretrekker direkte tilgang til helsepersonellet ved AMK-sentralen fremfor ett felles nødnummer. Dette underbygger fagpersonellets argumenter for å opprettholde et eget medisinsk nødnummer for raskest mulig medisinsk hjelp.

    Etter et stortingsvedtak i 1989 har vi i Norge fra tidlig i 1990-årene hatt et eget medisinsk nødtelefonnummer, 113, som kjernen i den medisinske nødmeldetjenesten. For å kartlegge brukernes syn på tjenestekvaliteten ved 113-telefonen for Vestfold og Telemark gjennomførte vi nylig en intervjuundersøkelse med personer som hadde ringt det medisinske nødtelefonnummeret 113. Vi planlegger å publisere undersøkelsen. På spørreskjemaet om tjenestekvalitet var det tatt med et spørsmål om et eget medisinsk nødtelefonnummer versus felles nødtelefonnummer. Bakgrunnen for spørsmålet var prosessen som nå pågår i ulike departementer om den fremtidige strukturen på den norske nødnummertjenesten. Prosessen kan føre til at de tre nødtelefonnumrene i Norge – nemlig 110, 112 og 113 – blir erstattet med ett felles nødtelefonnummer, 112.

    I en rapport fra Justis- og politidepartementet (FENN-rapporten) var felles nødtelefonnummer et viktig tema (1). Rapporten refererte hyppig til en publikumsundersøkelse fra ACNielsen i mai 2002 om holdninger til ett felles nødtelefonnummer. Spørsmålet der var formet slik:

    «Dersom det var en nødssituasjon og du skulle ha tak i politiet, ambulanse eller brannvesenet, hva er din holdning til at disse får ett nødnummer, slik at du bare trenger å huske ett nødnummer i en nødssituasjon? Er du svært positiv, ganske positiv, ganske negativ, eller svært negativ til å ha kun ett nødnummer i Norge?» Som ventet svarte 71 % «svært positiv».

    I det medisinske fagmiljøet er det nå stor uro fordi Justis- og politidepartementet velger å overse den betydelige motstanden blant fagfolk i helsetjenesten mot å fjerne det medisinske nødnummeret 113. Vi frykter at denne omfattende endringen skal bli trumfet gjennom på tross av tunge faglige argumenter for å beholde den opprinnelige visjonen: Publikum skal til enhver tid ha direkte tilgang til helsepersonell i vakt også i spesialisthelsetjenesten. Vi ønsket derfor å kartlegge publikums syn på saken, men med et annet utvalg og en annen spørsmålsstilling enn i undersøkelsen fra 2002.

    Ny kartlegging av publikums syn

    Ny kartlegging av publikums syn

    Innringers telefonnummer blir automatisk registrert, med noen få unntak, i AMIS-databasen (Akuttmedisinsk Informasjonssystem) ved alle 113-anrop til norske AMK-sentraler. Fra disse databasene i Telemark og Vestfold ble det generert en randomisert rekkefølge av telefonnumrene fra perioden 1.5. 2004 – 30.6. 2006. Sykepleiere og ambulansearbeidere i Prehospital klinikk ringte tilbake til disse telefonnumrene og forsøkte å komme i kontakt med personen som opprinnelig hadde ringt 113-nummeret. Der dette lyktes, ble innringer spurt om å delta i undersøkelsen. De som sa seg villig til dette, fikk tilsendt et spørreskjema om tjenestekvaliteten per vanlig post. Spørreskjemaet inneholdt dessuten et spørsmål om synet på felles versus separate nødtelefonnumre:

    «Dersom du har behov for akuttmedisinsk hjelp en gang til, tror du det er:

    • en fordel med ett felles nødnummer? Det er enklest å huske bare ett nummer. Det er ikke så viktig å få kontakt med helsepersonell med én gang

    • en fordel å kunne ringe medisinsk nødtelefon 113? Da får man snakke med helsepersonell med én gang. Det er greit at politi og brannvesen har andre telefonnumre

    • Dette har jeg ingen mening om»

    216 innringere besvarte spørreskjemaet (tab 1). Av disse ønsket 153 (71 %) å kunne ringe medisinsk nødtelefon 113 neste gang de måtte ha behov for akuttmedisinsk hjelp, 42 (19 %) ønsket ett felles nødtelefonnummer og 21 (10 %) hadde ikke noen mening eller besvarte ikke spørsmålet.

    Tabell 1

    Svar på spørsmålet om ett felles nødnummer eller eget medisinsk nødnummer

    < 30 år

    30 – 60 år

    > 60 år

    Alder ukjent

    Totalt

    Fordel med ett felles nødnummer

    5

    19

    10

    8

    42

    Fordel å kunne ringe medisinsk nødtelefon 113

    7

    42

    53

    51

    153

    Ingen mening/ikke besvart

    2

    4

    4

    11

    21

    Totalt

    14

    65

    67

    70

    216

    Må tillegges mer vekt

    Må tillegges mer vekt

    I denne kartleggingen ønsket nesten tre firedeler av dem som besvarte spørreskjemaet og som hadde erfaring fra bruk av medisinsk nødtelefon 113 i en reell nødssituasjon på nytt å bruke 113 for direkte tilgang til helsevesenet hvis de igjen skulle få behov for akuttmedisinsk hjelp. Dette står i skarp kontrast til manges fortolkning av undersøkelsen til ACNielsen i 2002 (1). Spørsmålsstillingen i ACNielsen-undersøkelsen var imidlertid så ledende at svarene neppe kunne forventes å bli annerledes enn de ble.

    Vi mener spørsmålsstillingen i vår undersøkelse er mer presis, mer forklarende og nøytral. Våre funn bør derfor tas med i den videre diskusjon om eventuelt å etablere ett felles nødnummer.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler