Ingen ekstra nytte av vasopressin

Geir Jacobsen Om forfatteren
Artikkel

Det har ingen hensikt å gi vasopressin i tillegg til adrenalin ved hjertestans. Det viser en fransk studie.

Adrenalin benyttes tradisjonelt som vasopressor ved hjertestans hvis pasienten ikke responderer på enkle tiltak som ventilasjon, kompresjon og defibrillering. Vasopressin har i noen dyreforsøk og kliniske subgruppeanalyser vist lovende tilleggseffekt.

I en randomisert multisenterstudie ble adrenalin med eller uten tillegg av vasopressin undersøkt hos 2 800 pasienter over en toårsperiode (1). Utfallet var likt i begge grupper, der 20,7 % av pasientene som fikk adrenalin (1 mg) og vasopressin (40 IU) overlevde til intensivbehandling, sammenliknet med 21,3 % av dem som fikk adrenalin alene. Bare 2 % overlevde til utskrivning fra sykehus. Det siste skyldes at pasienter med best prognose, dvs. ventrikkelflimmer som responderer på defibrillering, ikke trenger vasopressor og følgelig ikke ble inkludert i studien. Det var antydet bedre overlevelse hos pasienter med pulsløs elektrisk aktivitet som kun fikk adrenalin.

– Studien er en velkommen om enn nedslående nyhet for det akuttmedisinske miljø, og understreker betydningen av gode randomiserte multisenterstudier, sier overlege Eirik Skogvoll ved Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital.

– Den foregikk under realistiske forhold i det godt utbygde franske akuttmedisinske system, der første enhet er ambulanse med defibrillator og andre enhet akuttlege fra sykehus. Gjennomsnittlig responstid for første enhet var sju minutter.

Forfatterne fremhever selv at overlevelse ved hjertestans trolig avhenger mer av grunntilstanden og iskemitiden enn av kvalitet og valg av strategi ved hjerte-lunge-redningen. Resultatene er slik sett relevante for norske forhold og klinisk forskning, selv om vasopressin aldri har vært i vesentlig bruk hos oss. Bruk av mer avanserte analysemåter kunne dessuten sammenliknet adrenalin med vasopressin, sier Skogvoll.

Anbefalte artikler