Kommentarer
04.09.2025:
Tusen takk for kloke og nyttige refleksjoner som gir mening og gjenklang. Jeg liker særlig din kobling til en væremåte hos terapeuter i å utvise eksistensiell trygghet, og i å evne å sortere mellom det hjelpesøkende pasienter ber om og det de trenger. Her kan jeg undre meg over hvordan vi kommer i klemme mellom å utøve god service og god behandling. Folks fornøydhet måles i alle retninger for tiden og forbruker-makten har kanskje også slått inn i vårt felt? Har vi som terapeuter arenaer der egen utvikling av eksistensiell trygghet står i fokus mer enn fokus på dyktighet i utredningsverktøy...
03.09.2025:
Takk for at du er med i arbeidet for et antirasistisk studiemiljø, helsevesen og samfunn, Arash. Vi støtter tiltakene du foreslår fullt ut — ord må bli til handling og det er på overtid at Legeforeningen kommer på banen.
03.09.2025:
I kronikken rettes kritikk mot en artikkel vi opprinnelig skrev om pubertetsutsettende behandling i Tidsskriftet (1). Vi påpekte at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for politiske og medisinske beslutninger om å innskrenke tilgangen til pubertetsutsettende behandling til transungdom, ignorerer det viktigste primære utfallsmålet, nemlig å forhindre utvikling av sekundære kjønnskarakteristika. Dette bryter med det grunnleggende prinsippet i evidensbasert praksis om å legge stor vekt på det utfallsmålene som er viktigst for pasientene. I en kritikk av vår artikkel...
03.09.2025:
Matallergiveilederen er under revidering og arbeidsgruppen er åpen for innspill. Kronikkforfatterne mener det sjelden er nødvendig å eliminere næringsmidler fra mors kost ved mistenkt allergi hos barn som ammes. De viser til nyere litteratur på området, som de mener understøtter dette, og de ber om at norske retningslinjer oppdateres. Det siktes da konkret til Praktisk veileder i håndtering av matallergi utgitt i 2021 av en arbeidsgruppe utgått fra de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo Universitetssykehus, Norges Astma-...
01.09.2025:
En kronikk kan ikke fange alle nyanser. I denne teksten har vi forsøkt å beskrive NORs arbeid innenfor antall ord, form og skrivestil en Kronikk i Tidsskriftet legger opp til. En engasjerende kronikk bør ikke bli for teknisk, noe som kan gå på akkord med temaets mange detaljer og nyanser. Vi skjønner at dette kan gi opphav til misforståelser. Vi har fått god hjelp av tidsskriftets redaktører og skrivetjeneste i utformingen, så selv om en Kronikk ikke blir fagfellevurdert, er den vurdert.
29.08.2025:
Tidsskriftets politikk er nå å publisere oversiktsartikler. Slike artikler bør ikke formidle et budskap, men en nøytral oversikt over et fagområde. Kronikken om variasjon mellom sykehusområder (1) formidler et budskap, ikke en uhildet gjennomgang av temaet. I kronikken fremkommer kun en kritikk av variasjon kombinert med en påstand om at de som avviker fra normen feilbehandler, ikke et ord om i hvilken grad variasjon er uunngåelig eller en naturlig konsekvens innen et fag som medisin. Heller ingen diskusjon om hvor stor naturlig begrunnet variasjon kan være, ingen bruk av tilgjengelige...
29.08.2025:
Arne Høiseth kommenterer at «Tidsskriftets politikk er nå å publisere oversiktsartikler». Tidsskriftet har i svært mange år publisert oversiktsartikler, og har ikke endret redaksjonell politikk når det gjelder dette. Den omtalte artikkelen er imidlertid en Kronikk, ikke en Oversiktsartikkel. Kronikk er en meningsbærende sjanger, der innholdet står for forfatterens egen regning. Kronikker i Tidsskriftet fagfellevurderes vanligvis ikke.
28.08.2025:
Det er selvsagt at noe variasjon er uunngåelig og naturlig. Dette tar NOR og fagmiljøet selvfølgelig høyde for når en helsetjeneste vurderes.
26.08.2025:
Årving og kolleger tematiserte nylig bruken av alkoholmarkøren PEth i spalten «Fra fagmiljøene». Det finnes i dag ingen nasjonal faglig konsensus for fortolkningen av PEth; utarbeidelsen av en konsensus er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Forfatterne framholder at «Foreløpig gir den (PEth) kun informasjon om moderat eller skadelig alkoholinntak og ikke om mengden etanol som er konsumert», men samtidig at «gjennomsnittet hos pasienter med PEth-konsentrasjoner på 0,3 µmol/L ligger på rundt fire alkoholenheter». Vi er enig i at enkeltstudier har vist et slikt dose-respons forhold, men to andre...
26.08.2025:
I sitt svar til meg viser Langeland til Riksrevisjonens undersøkelser av variasjon i forbruk av helsetjenester. Riksrevisjonens rapport er inndelt i en kort del (1), som Langeland viser til, og en fullversjon (2). Fullversjonen gir en grundig gjennomgang om hva som kan forklare noe av variasjonen. I en diskusjon om variasjon i forbruk av helsetjenester er det først og fremst fullversjonen vi bør legge vekt på. Fullversjonen nevner, blant flere, tre faktorer som bidrar til variasjon: 1) Konsensus om beste praksis, 2) kapasitet og 3) hvor raskt ny kunnskap påvirker legenes praksis. Punktene 1 og...
26.08.2025:
Vi har undersøkt forekomsten av selvmord blant yrkesaktive leger i perioden 2008-2021. Studien omfattet ikke selvmordsforsøk. Selvmord blant leger ble sammenlignet med personer med ulikt utdanningsnivå. Resultatene viste at leger ikke hadde høyere selvmordsrate enn andre med høyere utdanning, og en signifikant lavere rate enn personer uten høyere utdanning. Vi har nylig dokumentert at selvmordsraten blant leger har gått ned siden 1980-årene. Den nye studien bekrefter at yrkesaktive leger heller ikke hadde forhøyet selvmordsrate i perioden 2008-2021 (1). Siden leger tradisjonelt har vært en...
22.08.2025:
Veldig fint med en avklaring om disse benevnelsene. Nå ønsker jeg meg en artikkel om hvordan man følger opp cellulitt - tenker da spesielt på kompresjonsbehandling samtidig med antibiotikabehandling. Det er det ikke alle som er klar over.
22.08.2025:
Er det data som viser selvmordsforsøk og selvmord hos leger sammenlignet med andre faggrupper? Ut fra vår fagkunnskap som lege, vil jeg tro at vi vet bedre «hvordan man skal lykkes» når man skal ta sitt eget liv, enten man velger å bruke medikamenter eller annen metode. Vil samtidig fortelle at i min studietid omkring 1970, hadde jeg en foreleser som allerede da advarte sterkt om faren ved røyking. Han avsluttet alltid sine foreninger med å si: «Skal dere begå selvmord, bør dere vite bedre metoder enn røyking!» Der hadde han nok rett.
22.08.2025:
Den kliniske oversikten av Bøen mfl. om funksjonell nevrologisk lidelse (FND) vektlegger med rette diagnostikk basert på positive tegn og tydelig kommunikasjon. Samtidig oppstår en reell risiko for sammenblanding når teksten omtaler tilstander «der man ikke kan påvise sykdom i tradisjonell biomedisinsk forstand» uten å presisere hva som ikke omfattes. I praksis kan ME og Long Covid da utilsiktet tolkes inn i en funksjonell forståelse, til tross for at dette er sykdommer med dokumenterte biomedisinske funn. Dette er ikke bare teoretisk. Oversikten refererer til brede klassifikasjoner som...
22.08.2025:
Takk, Martine, for gode tanker omkring mentorordninger! Ved UiB har vi allerede med mange både unge og erfarne mentorer, fra LIS1-leger til pensjonister og fra de fleste spesialiteter. Vi er i gang med revisjon av ordningen, det blir flere studenter og med Vestlandslegen trenger vi også mentorer i og rundt Stavanger, Førde og Haugesund i tillegg til i og rundt Bergen. Hvis du leser dette og har lyst til å bli mentor eller har lyst til å høre mer om ordningen - ta gjerne kontakt med en av oss.
20.08.2025:
Vi vil takke forfatterne for svært viktige innvendinger mot å definere tidlig ultralyd ut av fosterdiagnostikkdiskursen. En undersøkelse endrer ikke karakter fordi man kaller det svangerskapsomsorg i stedet for fosterdiagnostikk. Det eneste man oppnår er å tildekke i det minste deler av undersøkelsens integrerte hensikt (med mindre man fjerner muligheten for å avdekke potensielle tilstander hos fosteret) og gjøre et informert samtykke nær umulig. Hva slags undersøkelse er det egentlig den gravide samtykker til? Eller søker man å fjerne det informerte samtykket i sin helhet? Det vil i så fall...
15.08.2025:
Denne problemstillingen kan kanskje knyttes opp til en påstand om at vitenskapelige bevis ikke foreligger (1), altså at det ikke foreligger absolutte sannheter. Teorien er da at det man skal søke, ikke er sannhet, men sterk evidens for konklusjoner, som det er formulert: «The primary criterion and standard of evaluation of scientific theory is evidence, not proof» (1). Poenget er at ny evidens, eller variert fortolkning av foreliggende evidens, kan endre og aller helst forbedre foreliggende konklusjoner. I tråd med dette, bekymringen for å få ny helseminister i USA var at sterk evidens kunne...
15.08.2025:
Vi leste med stor interesse artikkelen av Bjørneboe og medarbeidere om kvaliteten på henvisninger innen fysikalsk medisin. Vi har i lang tid interessert oss for henvisninger fra allmennleger innen bildediagnostikk. Det er enighet om at det er stor variasjon i henvisningspraksis som ikke kan forklares utfra variasjon i insidens av sykdom (1). Erfaringene fra de radiologiske avdelingene er at de ofte mottar henvisninger med lav kvalitet og som ofte ikke har nok informasjon til å vurdere berettigelse. Det store spørsmålet er hvilke tiltak en skal iverksette for å høyne kvaliteten på henvisninger...
08.08.2025:
Takk til Klingenberg og kolleger for et viktig innlegg om språk i pasientjournaler. Jeg deler synet på at klarspråk bør være hovedregelen fremfor grammatisk ukorrekt «kvasilatin». Samtidig mener jeg det er uheldig å fjerne latinske betegnelser og forkortelser der de faktisk har en funksjon. For det første er journalen først og fremst legens arbeidsdokument, ikke primært et pasientinformasjonsverktøy. Latinske termer og korte forkortelser kan være betydelig raskere å lese og skrive for helsepersonell, og bidrar til å bevare en internasjonalt kjent nomenklatur. Mitt inntrykk er at bruken av...
07.08.2025:
Takk til Klingenberg og kolleger for deres innlegg om (unødig) komplisert språk i paseientjournalen (1). Jeg er langt på vei enig i at klarspråk er å foretrekke over grammatisk ukorrekt latin (jeg er nok mer tilgivende overfor korrekt latin, men det er et sidespor), men vil kommentere referansen til pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) som argument for klarspråk i pasientjournalen. Merinnsynet som pasienter i dag har gjennom Helsenorge er ikke, og bør ikke erstatte, god pasientkommunikasjon. Det var nok heller aldri lovgivers intensjon. Bestemmelsene det vises til, om pasientens krav på...
05.08.2025:
Kasuistikkoppgaver som PBL, LSB og TBL er en god arena for å diskutere ulike reelle kliniske situasjoner som nesten alltid innebærer en grad av usikkerhet i både diagnostisering og behandling. Erfaringsmessig liker studentene slike oppgaver, der kunnskap og meninger brynes mot hverandre. Jeg hører studentene fortelle diskusjonene de har seg i mellom er det de lærer mest av. På UiO eksponeres studentene for dette helt fra første semester. Dessverre er oppmøte til denne type undervisning variabelt, særlig når det nærmer seg eksamen, og det kan virke som om dette problemet har tiltatt etter...
05.08.2025:
Denne kronikken er viktig. Selv sitter jeg i komiteen for delprøven i samfunnsmedisin, som er en del av den nasjonale flervalgseksamen på 6. året. Her har jeg gjentatte ganger tatt til orde for at vi burde kunne lage oppgaver med flere riktige svar, og gi studentene mulighet til å levere en tilhørende begrunnelse for svaret de har valgt. Vi trenger reflekterte leger, som er i stand til å begrunne hvorfor de velger løsning A for fru Hansen, men for Herr Sivertsen, som har samme diagnose, så tilsier hans kontekst og nærmiljø at vi heller velger løsning B. Å begrunne sine valg fjerner ikke...
04.08.2025:
Strålende kronikk og i samsvar med veilederopplevelsen min økende de siste 15 årene. Dette tema må inn på grunnkursene i allmennmedisin og i veiledningsgruppe i alle ASA-spesialiteter. Så må man få det inn i introduksjonsukene for LIS1 i sykehus og på oppstart LIS1 i distrikt (jeg tar det med 0109). Det tar lengre tid å bygge inn på universitetene, men er kjempeviktig.
27.07.2025:
Stor takk til forfatterne for et saklig, og velfundert innlegg i en debatt som må føres videre. Her oppfordres legeforeningen til videre engasjement. Uansett de beste intensjoner i starten på Helseplattformen (HP) er den praktiske tvangsmessige gjennomføringen av HP alarmerende. Gjennomføringen i Helse Møre og Romsdal HF og den manglende viljen og evnen til å reagere på faglige kritiske tilbakemeldinger er en svært alvorlig administrativ svikt som burde ført til formelle reaksjoner. Dette gjelder også på grunn av de økonomiske implikasjonene og forpliktelsene HP har til Helse Midt Norge RHF...
21.07.2025:
Viktig artikkel om hvordan krig aldri er slutt ved en fredsslutning. Den siste setningen, som åpner med «Vi», ikke «De», takker jeg spesielt for. Det er ikke hver dag en finner den innfallsvinkelen.
21.07.2025:
Dette er en krig Israel ble dratt inn i, da 1200 tilfeldige ofre ble brutalt drept i et bestialsk angrep utført fra Hamas og andre islamistiske grupper den 07.10 2023. I skrivende stund er det fortsatt kanskje femti levende gisler nede i tunnelene. Det er ikke Israels krigføring alene dette. Hva vil artikkelforfatter Fosse si til raketter og droner fra Hamas/Gaza, Hizbolla, Iran og Jemen mot sivile mål i Israel?
09.07.2025:
Solberg mfl. argumenterer for å opprettholde et strengt forbud mot e-sigaretter og lik regulering av alle nikotinprodukter, med henvisning til risiko for mindreårige samt helseskader forbundet med nikotinbruk. Dette overser sentrale nyanser i dagens kunnskapsgrunnlag og folkehelsepraksis. Det er bred vitenskapelig enighet om at røykfrie nikotinprodukter, som snus og e-sigaretter, innebærer betydelig lavere helserisiko enn sigaretter. Ifølge Royal College of Physicians har e-sigaretter rundt 5% av skadepotensialet til sigaretter (1). FHI har dokumentert at tradisjonell snus med tobakk er om lag...
08.07.2025:
Vi takker Arne Høiseth for engasjert kommentar. Kronikken er skrevet innenfor 2000 ord, og kan derfor ikke fange alle nyanser, men vi ønsket å engasjere fagfolk til refleksjon rundt variasjon i og overforbruk av helsetjenester. Uberettiget variasjon i utredning og behandling er ikke kun et internasjonalt fenomen, men forekommer i Norge også. Dette er velkjent, og dessuten vært gjenstand for riksrevisjon (2019-2020) (1). Når det er sagt, er vi er selvsagt helt enige i at variasjon også kan ha en naturlig forklaring, og at en tilsynelatende variasjon i rate vil kunne forsterkes av de faktorer...
06.07.2025:
«Nasjonal operativ gruppe for revurdering» (NOR) hevder, basert på «Helseatlas» utgitt av «Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering» (SKDE) (1), at det er en forbløffende stor geografisk variasjon i antall personer utredet og behandlet ved norske sykehus. NOR hevder at forekomsten av de fleste medisinske tilstander er jevnt fordelt i befolkningen og at forekomsten av utredning og behandling ved sykehus derfor skal være lik. NOR retter en sterk kritikk mot helsepersonell og sykehus som ikke justerer seg når de ser at de avviker fra det NOR benevner «normalen». Men, medisinske tilstander...
Dosering bør vise til virkestoff