Kommentarer
18.06.2026:
Det er barnelærdom at stivelse blir brutt ned til maltodekstrin i munnhulen. Hvordan kan foringsforsøk eller kostholdsundersøkelser kontrollere for dette bidraget, og skille det fra maltodekstrin tilsatt i maten? De aller fleste har betydelig inntak av brød, poteter og ris i kosten som vil gi maltodekstrin i munnhulen. Jeg synes det er forunderlig at dette ikke tas med i bildet.
18.06.2026:
Vi er enige med Ernst Horgen i at betegnelsen «utbrent» lett kan gi assosiasjoner til en tilstand uten mulighet for bedring, som en «haug med aske». For å understreke at tilstanden som regel er reversibel, har det vært foreslått alternative betegnelser. Psykiateren Hans Olav Tungesvik (1936–2017) skrev allerede 2002 at han hadde kjempet mot uttrykket i flere år, «men til denne tid utan særleg suksess» (1, s. 233). Han mente at «utladet» er et mer hensiktsmessig uttrykk, med assosiasjoner til et batteri som ikke lenger fungerer, men som kan lades opp igjen. Enda bedre, etter hans syn, er...
12.06.2026:
Artikkelforfatteren synes å mene at de av oss som ikke er cis bare er påvirket av samfunnets økte individualisering og «flytende identiteter». Som om det å være trans er noe enkelte velger fordi det hipt og trendy og et artig påfunn? Men økt synlighet av kjønnsmangfold skyldes jo først og fremst bedre forståelse og aksept av erfaringer som tidligere var usynlige eller undertrykt. Ironisk nok bidrar artikkelen selv til den polariseringen den advarer mot, ved å fremstille debatten som et valg mellom kroppslige fakta og individuelle følelser. Når kjønnsidentitet omtales som «hva man føler»...
12.06.2026:
Takk for kommentaren. Forfatterne oppfatter kommentaren hovedsakelig som en innvending mot Tidsskriftets redaksjonelle prioriteringer snarere enn mot det faglige innholdet i vår artikkel. Likevel ønsker vi å kommentere innspillet. Vi er enige i at fissurert tunge er et vanlig og godartet funn som de fleste ØNH-leger raskt vil kjenne igjen. Samtidig er Tidsskriftet et generelt medisinsk tidsskrift for hele legeprofesjonen. Det som fremstår som en opplagt normalvariant for én spesialitet, er ikke nødvendigvis like velkjent i andre deler av helsetjenesten. I den aktuelle kasuistikken hadde...
10.06.2026:
Jeg undrer meg på hvordan kvalitetssikring av innsendte artikkelforslag blir vurdert. Såkalte kløfter i tungen er og blir en bagatell, og er ingen sykdom som burde være verdig en publikasjon. Som pensjonert ØNH-lege var jo dette noe man nærmest daglig observerte uten at man knapt fant grunn til å nevne det i journalen. Håper tidsskriftet kan vurdere nærmere om man bør publisere lignende om ikke-sykdommer.
10.06.2026:
Vi deler Bønaa og medforfatternes vurdering av at forebygging av hjerte- og karsykdommer i Norge har vært en suksess på mange områder. Samtidig viser nasjonale og internasjonale data at utfordringer gjenstår i sekundærforebyggingen. EUROASPIRE-undersøkelsene dokumenterer suboptimal måloppnåelse for sentrale risikofaktorer i Europa (1), og norske studier viser tilsvarende mangelfull risikofaktorkontroll og urovekkende lav etterlevelse av lipidsenkende behandling hos høyrisikopasienter med og uten etablert koronarsykdom (2–5). Vår studie fokuserte på en spesifikk høyrisikogruppe: pasienter med...
10.06.2026:
Det er naturlig å knytte noen kritiske og utfyllende kommentarer til forfatterens fremstilling. I første avsnitt spørres det om fornuften i å bruke pannetermometer ved et av Norges største traume mottak. Det er uklart hvilket mottak forfatteren referer til. Ved mottak av traumer ved Norges ubestridt største traumesenter - Oslo universitetssykehus, Ullevål - er det rutine med en orienterende tympanisk temperaturmåling, som følges opp med måling i urinblære (via kateter), spiserør eller i nasofarynx. Mulig misforståelse knyttet til pannetermometer kan være relatert til bruk av såkalt zero-flux...
10.06.2026:
Takk til Brean for hans adekvate kommentar, men jeg er litt uenig i sluttanalysen. Samhandling er oftest et honnørord. Det er sikkert krevende å være leder i helsevesenet. Men det mange opplever er et sammensveiset og ensidig lojalt administrativt lag som utviser en ensidig lojalitet mot våre helsemyndigheter. De synes å vise lite forståelse og lojalitet mot de som utfører arbeidet med pasientene i helsevesenet. Gjennomføringen av Helseplattformen og andre administrative tiltak i helseforetakene synes å skje uten å lytte til meningsfulle motforestillinger fra helsearbeiderne. Økonomi trumfer...
10.06.2026:
Uttrykket «utbrent» er uheldig overfor enhver som får føttene ut av sengen. Det betyr egentlig kremert og at det kun foreligger aske uten mulighet til bedring. Bruken av ord har stor betydning.
28.05.2026:
Behovet for et sterkere rammeverk for kliniske studier gjelder ikke bare kreftpasienter, men alle pasientgrupper som kan ha nytte av bedre tilgang til utprøvende behandling og kunnskapsbasert oppfølging. Norge har over tid bygget solide kontroll- og tilsynsorganer for klinisk forskning, men har i langt mindre grad prioritert støtteapparatene som faktisk gjør randomiserte kliniske studier gjennomførbare i praksis – som studiekoordinering, forskningssykepleiere, infrastruktur og administrativ støtte.
28.05.2026:
Takk til Jon Henrik Laake for et innlegg som er noe å lære av, både for oss i redaksjonen og for alle som ønsker å skrive en slik kasuistikk (1). Som Laake påpeker er det nettopp det diagnostiske forløpet vi ønsker at skal fremheves i denne artikkeltypen, inkludert «skiftende hypoteser og feilvurderinger underveis». Selve diagnosen kan ta mindre plass, selv om det ofte nok er den som inspirerer til å skrive. Artikkeltypen «Noe å lære av» skal være lærerik for leger i alle faser av livet. Noen vil nok synes at den diagnostiske utredningen er spennende selv om det ikke gjøres så mange krumspring...
28.05.2026:
I psykiatrien er diagnoser basert på symptomer og ikke etiologi. Dermed kan en rekke ulike etiologiske tilstander med lignende symptomer ende opp med samme diagnose, og det er grunn til å tro at dette også gjelder ADHD (1). Brean har med seg dette når han indirekte peker på det biopsykososiale perspektivet (gener, miljø, samfunn) (2), mens Lien og Reitan mener at ADHD er en arvelig nevroutviklingsforstyrrelse. De beskylder Brean for å for ensidig fokusere på overdiagnostisering og viser til mangel på respekt for de mange udiagnostiserte som har slitt unødvendig gjennom livet. Men hvem er det...
26.05.2026:
Takk for relevant kommentar til vårt debattinnlegg. Vi ønsker å påpeke at 4D-CT ikke er beskrevet og brukt som screeningsverktøy og vil gjerne utdype vårt syn på de diagnostiske utfordringene knyttet til Trakeobronkomalasi, med fokus på metodevalg, strålevern og pasientseleksjon. Det er et sentralt poeng om diagnosen skal stilles under rolig pust eller ved forserte manøvrer som hoste eller gråt. Vi støtter ERS-gruppens vurdering om at diagnosen primært bør stilles ved rolig pust. Som dokumentert i responsen til ERS-uttalelsen, kan tvungne manøvrer eller fysisk press føre til at selv helt...
22.05.2026:
En gammel historie forteller at Sankt Peter og Sankt Paulus en gang satt i himmelen og kjedet seg. – Skal vi spille terning? foreslo Sankt Peter. Det syntes Sankt Paulus var en god idé. Først kastet Sankt Peter og fikk to seksere. Så kastet Sankt Paulus – og fikk to syvere! Da rynket Sankt Peter pannen og sa strengt: – Nei, nei! Ingen mirakler blant oss helgener! Når etablerte behandlingsmetoder introduseres på nye områder, skyldes det gjerne at den fysiologiske begrunnelsen framstår som overbevisende. Det er derfor lett å forstå optimismen som oppstår. Men en gammel medisinsk sannhet er at...
22.05.2026:
Lien og Reitan viser til en artikkel som de p å st å r viser at det ikke er noen overdiagnostisering av ADHD ( 1 ). Artikkelen dr ø fter registerdata i Storbritannia fram til 2018 og kan vanskelig sies å v æ re relevant for dagens situasjon i Norge. Tall fra FHI viser klare tegn til overbehandling. Blant annet brukte n æ r 5 % av unge kvinner ADHD-medisiner i 2025 og omkring 10 % av gutter f ø dt sent på året kan forvente å få en ADHD-diagnose med dagens praksis ( 2 ). Dette er langt over forventet forekomst, og økningen år for år er fortsatt betydelig i de fleste grupper. I m ø te med en slik...
21.05.2026:
Min nylige lederartikkel om økningen i ADHD-diagnoser blant norske barn og unge har fått svar fra psykiaterne Lars Lien og Solveig Klæbo Reitan (1). I lederartikkelen problematiserer jeg den voldsomme økningen i både diagnostikk og medisinering av ADHD i både Norge og andre land, samtidig som jeg påpeker at «Det er ingen tvil om at ADHD kan gi store plager og funksjonsvansker, som kan bedres betydelig med god behandling. Det gjør det desto viktigere å avgrense diagnosen riktig» (2). Lederartikkelen får Lien og Klæbo Reitan til å mene at jeg har lite respekt for mennesker med...
20.05.2026:
Andesviruset (Orthohantavirus Andesense) tilhører hantavirusfamilien av bunyavirusene. Dette og andre hantavirus i gnagere i Amerika kan gi hantavirus lungesyndrom etter infeksjon av endotel i lungene og lekkasje fra endotelet. I Argentina og Chile påvises viruset i pasienter med dette syndromet, men ingen andre forklaringer til sykdomsbildet. Kommentarens referanse 3 og 4 og referansene i disse gir mer informasjon.
20.05.2026:
Ved dette utbruddet har USA ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) samarbeidet med WHO og spanske myndigheter om å bringe hjem fra Kanariøyene til USA de amerikanske passasjerene fra MV Hondius (1). De følges opp av føderale eller lokale smittevernmyndigheter med et regime (2) som er omtrent som WHOs anbefalte regime. Litteratur: 1. CDC. Hantavirus. Andes Virus Outbreak on a Cruise Ship: Current Situation. https://www.cdc.gov/hantavirus/situation-summary/index.html Lest 18.5.2026. 2. CDC. Hantavirus. Interim Guidance for Public Health Assessment and Management of People with...
20.05.2026:
Du skriver så bra, Sandra. Vi må ikke tro at vi kan beskytte barna (og oss selv) fra alt. Døden er faktisk en del av livet, som vi må tørre å snakke om, og ufarliggjøre.
18.05.2026:
Takk for et innlegg som ga mye refleksjon. Jeg tror du har rett, vi tenker for lite på døden, vi prøver å unngå det, fordi det er ubehagelig. Men det er forskjell på leger i ulike spesialiteter med hensyn til hvor ofte vi møter døden. Jeg er psykiater, og møter døden i form av selvmord, som ofte er helt uforutsigbart. Det skaper sterke følelser både hos pårørende og helsepersonell. En tidligere helseminister vedtok en null-visjon for selvmord, mot fagfolks råd. Det sier noe om hvor vanskelig det er å håndtere døden i et samfunn som styres av rasjonalitet.
18.05.2026:
I aviser kan ein lese at USA ikkje lenger er medlem av WHO, og at amerikanske styresmakter ikkje har planlagt å følge råd frå WHO om handtering. Er dette rett og kva konsekvensar kan det få?
18.05.2026:
Hva er forskningsgrunnlaget for Hanta-viruset som kausal årsak til andesvirussykdom?
18.05.2026:
Et eksempel på spennende kortkurs er «When the Patient Cannot Decide for Themselves» søndag 28. juni (1). Dette kurset fokuserer på å utvikle ferdighetene som trengs for å samarbeide med pasienter og stedfortredere i komplekse beslutningssammenhenger. Litteratur: 1. Society for Medical Decision Making. When the patient cannon decide for themselves. https://smdm.org/when-the-patient-cannot-decide-for-themselves/ Lest 15.5.2026.
13.05.2026:
Widerøes kommentar reiser flere biologiske spørsmål, men flere av slutningene går lenger enn kildene gir grunnlag for. Problemet er særlig at genetikk, epigenetikk, immunologi, kjønn, psykologi og foreldres holdninger blandes sammen uten klare skiller mellom hva som er dokumentert, hva som er hypotese, og hva som er spekulasjon. Saugstad mfl. sin artikkel omtaler ME/CFS som en ofte postinfeksiøs tilstand med biologiske trekk, og peker blant annet på forskning om inflammasjon, energimetabolisme, immunologi og autoantistoffer (1). Dette er noe annet enn at én bestemt infeksjon eller mekanisme...
13.05.2026:
Vi her helt enig i behovet for bedre langtidsdata og kunnskap om potensielle sikkerhetsutfordringer ved behandling av depresjon med ketamin, men kronikken gir en ubalansert fremstilling av evidensgrunnlaget, hvor metodologiske svakheter og risikoforhold vies stor oppmerksomhet, mens forhold som kan bidra til underestimering av behandlingseffekt i mindre grad omtales. Forfatterne tar opp at blinding er vanskelig på grunn av ketamins psykoaktive effekter og risiko for forventningsbias. Dette er velkjente metodologiske utfordringer. Studien der ketamin ble gitt under generell anestesi fremheves...
12.05.2026:
Takk for kommentaren og for å løfte en viktig faglig diskusjon om evidensgrunnlaget for rTMS ved depresjon. Vi er enige i at kunnskapsgrunnlaget fortsatt har begrensninger, særlig når det gjelder eldre pasienter. Dette forsøkte vi også å fremheve i kronikken, blant annet ved å omtale små studiepopulasjoner, metodologisk heterogenitet og usikkerhet knyttet til effektstørrelser. Samtidig vil vi understreke at kronikken vår omhandlet eldre pasienter med depresjon, en gruppe hvor tolerabilitet, bivirkningsprofil og begrensede behandlingsalternativer ofte er sentrale kliniske hensyn. Etter vårt syn...
07.05.2026:
Et sentralt premiss i artikkelen til Hammerstad mfl. er at repetitiv transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) er en effektiv behandling for depresjon. Forfatterne skriver at effekten er «godt dokumentert» og at «studier viser at 40–60 % responderer, det vil si oppnår klinisk signifikant bedring (5, 6)» (1). De oppgitte referansene (Fitzgerald et al. og Marder et al.) er imidlertid ikke systematiske oversikter. De fremstår som narrative oversikter, mangler metodedel og verken utvalgskriterier eller syntese av funn er gjort på en systematisk og etterprøvbar måte. Framfor å presentere evidensen...
04.05.2026:
Takk for tilbakemelding. Vi er enige, men vi var dessverre begrenset til 500 ord i dette innlegget. Som nevnt i teksten faller teknikkene inn under paraplyene avledning, avspenning, trygghet og andre praktiske tiltak. Pusteteknikk som er ment avspennende, men som også fungerer noe avledende kan være «firkantpust» hvor man puster inn i 4 sekunder, holder i 4 sekunder, puster ut i 4 sekunder holder i 4 sekunder (viktig at tempo ikke gir personen følelse av åndenød). Flere teknikker kan du finne godt beskrevet på nettsiden «Mindre Smerter» (referanse nr 6 i artikkelen (1)) , der er de oversiktlig...
04.05.2026:
Takk for denne artikkelen. Jeg er fastlege, og har vært lektor ved NTNU i 18 år. Jeg har vært praksislærer på kontoret vårt for studenter på flere nivåer i sikkert 20 år. Jeg synes dere har tilnærmet dere problematikken med smart virkelighetsforståelse og spørsmål. Resultatene passer godt med mine erfaringer. Pasienter liker å få være med på å «oppdra» kommende leger, og overraskende ofte kommer det mye god validering og nye klinisk nyttige perspektiver. Ikke minst av «pasientsentrert» natur. Så slik praksisbasert læring er en inspirerene og helt nødvendig arena og må styrkes. Det springende...
Når medikamentell behandling for ADHD er en standard