I sitt svar til meg viser Langeland til Riksrevisjonens undersøkelser av variasjon i forbruk av helsetjenester. Riksrevisjonens rapport er inndelt i en kort del (1), som Langeland viser til, og en fullversjon (2). Fullversjonen gir en grundig gjennomgang om hva som kan forklare noe av variasjonen. I en diskusjon om variasjon i forbruk av helsetjenester er det først og fremst fullversjonen vi bør legge vekt på.
Fullversjonen nevner, blant flere, tre faktorer som bidrar til variasjon: 1) Konsensus om beste praksis, 2) kapasitet og 3) hvor raskt ny kunnskap påvirker legenes praksis. Punktene 1 og 3 uttrykker at faget medisin ikke er statisk, men under kontinuerlig utvikling. Dette må forventes å gi variasjon i den praktiske utøvelse av faget. Kapittel 5 i fullversjonen (2) beskriver resultater fra en dybdeundersøkelse for å kartlegge årsakene til variasjonene. Jeg mener at det Riksrevisjonen beskriver viser at variasjon er uunngåelig innen et komplisert fag som medisin som bør baseres på den beste tilgjengelige evidens, alternativet kan være en statisk autoritetsbestemt medisinsk praksis.
Videre påpeker Riksrevisjonen hvordan forskjeller i hvordan sykehus er organisert, for eksempel hvordan bemanningen er i mottakelsen ved sykehusene, påvirker praksis. Også kapasitet ved sykehusene varierer, for eksempel noe så banalt som antall tilgjengelige værelser, en faktorer som ga en rimelig god forklaring på variasjon i innleggelse av barn over natten.
Noe variasjon er ønskelig
I sitt svar til meg viser Langeland til Riksrevisjonens undersøkelser av variasjon i forbruk av helsetjenester. Riksrevisjonens rapport er inndelt i en kort del (1), som Langeland viser til, og en fullversjon (2). Fullversjonen gir en grundig gjennomgang om hva som kan forklare noe av variasjonen. I en diskusjon om variasjon i forbruk av helsetjenester er det først og fremst fullversjonen vi bør legge vekt på.
Fullversjonen nevner, blant flere, tre faktorer som bidrar til variasjon: 1) Konsensus om beste praksis, 2) kapasitet og 3) hvor raskt ny kunnskap påvirker legenes praksis. Punktene 1 og 3 uttrykker at faget medisin ikke er statisk, men under kontinuerlig utvikling. Dette må forventes å gi variasjon i den praktiske utøvelse av faget. Kapittel 5 i fullversjonen (2) beskriver resultater fra en dybdeundersøkelse for å kartlegge årsakene til variasjonene. Jeg mener at det Riksrevisjonen beskriver viser at variasjon er uunngåelig innen et komplisert fag som medisin som bør baseres på den beste tilgjengelige evidens, alternativet kan være en statisk autoritetsbestemt medisinsk praksis.
Videre påpeker Riksrevisjonen hvordan forskjeller i hvordan sykehus er organisert, for eksempel hvordan bemanningen er i mottakelsen ved sykehusene, påvirker praksis. Også kapasitet ved sykehusene varierer, for eksempel noe så banalt som antall tilgjengelige værelser, en faktorer som ga en rimelig god forklaring på variasjon i innleggelse av barn over natten.
Litteratur:
1. Riksrevisjonen. Undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-arsaker-til-variasjon-i-forbruk-av-helsetjenester Lest 20.8.2025.
2. Riksrevisjonen (fullversjon). Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester. https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/variasjonforbrukhelsetjenester.pdf Lest 20.8.2025.